Den store alkoholbruken medfører problemer for individer, grupper og samfunn, ikke bare på grunn av mengden av fortært alkohol (som faktisk er lavest i Europa), men også på grunn av måten det drikkes på. Da nærmer vi oss temaet for denne artikkelen, nemlig den norske alkoholtradisjonen.
DET vil føre for langt å gå inn på alle sider ved alkoholproblemet, men på jakt etter en kulturøkonomisk tilnærming har vi funnet tilbake til en analyse av alkoholtradisjonen som de to svenske rusgiftmotstanderne, Kent Karlsson og Bengt Åke Bergvall (KK/BÅB) gjennomførte i 1971. Deres analyse samsvarte også på den tiden godt med norske forhold og gjør det kanskje fortsatt. Siden da, har alkoholforskning og alkoholdebatt beveget seg i andre retninger. Nå viser det seg at mange av disse retningene har vært blindgater når det gjelder å skape grunnlag for en reduksjon i alkoholbruk og -skader. Alkoholliberalisme har ikke ført til færre alkoholskader. Forsøkene på å føre forbruket over fra brennevin til vin og øl har ikke ført til færre skader. Ideene om at man kan behandle storforbrukerne, mens måteholdsdrikkerne kan fortsette å bruke alkohol har heller ikke ført til færre alkoholskader eller kontroll med alkoholproblemet. Den generelle debatten om alkoholkulturen er i stor grad blitt overlatt til vinspaltistene i de største avisene. Det kan med andre ord være grunn til å gå tilbake til noen av tankene fra Karlssons og Bergvalls analyse av alkoholtradisjonen.
Hvorfor brukes alkohol?
I debatten om alkoholproblemet forekommer ofte det sentrale spørsmålet: Hvorfor bruker mennesker alkohol? Svaret er at mennesker opplever at alkoholen og dens påvirkning fyller en funksjon for dem (funksjon: behov, trang, ønske). Derfor brukes alkohol. Og det vesentligste er ikke om alkoholen objektivt sett fyller denne funksjonen, men at den oppleves å gjøre det.
Generelt er det to vilkår for at mennesker skal bruke alkohol. For det første må de ville oppnå visse effekter med alkoholbruken, og for det andre må de vite om at man kan bruke alkohol for å oppnå disse effektene. Et menneske kan for eksempel ønske å bli glad eller i godt humør. Men betingelsen for at det skal bruke nettopp alkohol for å oppnå dette er at det vet at alkohol er et brukbart middel til dette formålet.
Alkoholens funksjoner
Alle som bruker alkohol i ulike situasjoner, opplever at alkoholen fyller en funksjon for dem i disse situasjonene (Unntatt her er de som drikker alkohol fordi de føler seg presset til det av andre).
KK/BÅB var klar over at alkohol og alkoholproblemer ofte forekommer i forbindelse med sosiale eller psykiske problemer, og at ønsket om alkoholpåvirkning var et viktig formål ved alkoholbruken, og mente at situasjonene hvor alkohol brukes kan deles inn i fire:
- Man opplever ingen problemer, og man drikker ikke for å bli påvirket.
- Man opplever ingen problemer, men drikker for å bli påvirket.
- Man har problemer, men drikker ikke for å bli påvirket.
- Man har problemer, og man drikker for å bli påvirket.
Det første kan være tilfelle dersom man for eksempel drikker alkoholholdige drikker til mat fordi det er godt. I det andre tilfellet brukes alkohol for å gi en følelse av fellesskap eller velbefinnende. Her drikker man for å ”tine opp” en middag. I det tredje tilfellet kan man ha problemer, men drikker av andre årsaker, rituelle, eller fordi det er god smak. Alkoholen har altså ingen funksjon i forbindelse med problemene.
Til slutt, i det fjerde tilfellet drikker mennesker alkohol fordi de har problemer og vil bli påvirket. Alkoholpåvirkningen hjelper dem til å flykte fra problemene sine. De kan til og med i blant få en følelse av å løse problemene (Som når man for eksempel drikker alkohol fordi man er sjenert i omgang med andre, og så oppdager at sjenansen forsvinner når hemningene blir borte).
Påvirkning
Storparten av den alkohol som drikkes, konsumeres fordi den som drikker vil bli påvirket. Selve påvirkningen er altså av sentral betydning. Det kan dreie seg om alle stadier mellom lett påvirkning og kraftig beruselse. Det er nettopp i de situasjoner, der folk drikker for å oppnå en viss påvirkning, at de største negative effektene oppstår.
Som vi tidligere har sett, kan man drikke alkohol for å bli påvirket i to slags situasjoner, når man opplever problemer, og når man ikke opplever problemer.
Interessen i alkoholspørsmålet bør konsentreres til det faktum at det forekommer at mennesker bruker alkohol i problemsituasjoner for å bli påvirket, når de forsøker å løse eller flykte fra problemene ved hjelp av alkohol. Her bør det tilføyes at de andre brukssituasjonene også bidrar til å opprettholde alkoholtradisjonen, men det er alkoholbruken i problemsituasjoner som i særlig grad kan skape alkoholproblemer hos mange.
Problemsituasjoner
For å kunne føre analysen videre, er det viktig å se på hva slags reaksjoner som kan oppstå i problemsituasjoner. For det første kan det oppstå en trang til å flykte fra problemet, for det andre en trang til å forsøke å bearbeide og løse problemet. Andre reaksjoner kan ikke oppstå. Dette gjelder både personlige, sosiale og politiske problemer.
Alkohol som problemløser
Mennesker som opplever problemer, kan altså ville bekjempe og forsøke å løse problemene. Uansett hvilke problemer man har, finnes det alltid en hel masse forskjellige måter å forsøke å løse dem på. Det finnes besværlige og mindre besværlige. Noen alternativer er lette å få øye på, og andre er mer vanskelige å oppdage. En del innebærer kortsiktige og andre langsiktige løsningsforsøk.
Alkohol oppleves ofte som ett av de midler som står til rådighet når det gjelder å løse problemer. Denne opplevelsen er vanligst når mennesker har kontaktproblemer eller kjenner mangel på fellesskap. Den oppstår imidlertid også i andre tilfeller.
Alkohol er ett av de midler som er lettest å oppdage, og å bruke. Dette henger sammen med at alkohol er lett tilgjengelig i vårt samfunn. Alkoholen oppleves altså som en av mange mulige måter når det gjelder å bearbeide og løse sine problemer. Det er imidlertid ikke problemene i seg selv som gjør at menneskene av alle mulige midler velger akkurat alkohol.
Alkohol som middel for virkelighetsflukt
For å kunne forstå hva som skjer i de situasjoner der mennesker vil flykte fra sine problemer, må man først forstå begrepet virkelighetsflukt. Det påstås ofte at det skal finnes en forskjell mellom virkelighetsflukt og avkobling. Denne forskjellen er imidlertid en gradsforskjell og ikke en artsforskjell. Det å ville koble av eller koble ut på noen som helst måte er altså også en mild grad av virkelighetsflukt.
Samme psykologiske mekanisme ligger bak både utpregede flukthandlinger og avkobling, både beruselse og ”en øl etter jobben”. Man kobler av fra besværlighetene istedenfor å arbeide for at de skal bli mindre.
Rent prinsipielt fungerer virkelighetsflukten som et slags pust i bakken fra den virkeligheten man normalt lever i. Virkelighetsflukt kan opptre på mange forskjellige måter. Bruk av alkohol og andre stoffer er bare en av disse måtene. Andre måter å koble av på er at man for eksempel forflytter seg til mer avkoblende miljøer enn de man normalt ferdes i. Man kan også drømme seg bort i andre tanker med bøker , film, teater, musikk osv.
Bruk av alkohol kan ikke forklares bare med at det finnes sosiale problemer, slik tendensen har vært i debatten hittil. For det første finnes jo alltid alternativet å kjempe mot problemene, selv om det ikke oppleves som attraktivt, sammenlignet med virkelighetsflukten. For det andre finnes det flere midler for virkelighetsflukt. Noen av disse virkelighetsfluktsmidlene er slik at man vender tilbake fra flukten sterkere enn man var tidligere, mens andre har motsatt virkning. Alkohol og andre stoffer er midler som gjør at man vender tilbake fra virkelighetsflukten svakere enn man var før.
Problemenes art kan ikke forårsake at man velger ett middel for virkelighetsflukt framfor et annet.
Alkohol i situasjoner der ingen problemer oppleves
Alkohol brukes også når ingen problemer oppleves. Andre midler skulle også fylle den funksjonen som man opplever at alkoholen har.
Alkohol brukes for eksempel for å skape fellesskap. Naturligvis finnes det andre måter å skape fellesskap mellom mennesker enn ved hjelp av alkohol eller andre stoffer. De andre måtene er imidlertid vanligvis mer arbeidskrevende og vanskeligere å lykkes med. Alkohol er meget lett tilgjengelig. Derfor er det svært lett både å oppdage dette middelet og å ty til det.
Hvorfor nettopp alkohol?
Hva kan det være som gjør at det er nettopp alkohol og ikke noe annet som menneskene velger?
Alkoholtradisjonen
Svaret på det spørsmålet er alkoholtradisjonen. Alkoholtradisjonen er et sett av forventninger, normer, atferd, holdninger og effekter som har alkohol som et felles midtpunkt, og som til sammen utgjør et fast mønster. Tradisjonen består av mange ulike slags alkoholvaner som har dannet seg gjennom meget lang tid her i landet. Vår alkoholtradisjon er også spesiell for Norge. Andre land har pga. sin spesielle historie og spesielle klimatiske og geografiske forhold andre alkoholtradisjoner (jfr. Frankrike, Tyskland). Normene som inngår i alkoholtradisjonen styrer konsumet. Dette leder fram til likeartet atferd i menneskenes alkoholvaner. Normene viser menneskene hvordan, hva, når, hvor og hvor mye man skal drikke av alkohol i ulike situasjoner.
Alle disse normene lærer vi gjennom den oppdragelse vi får og gjennom den påvirkning miljøet rundt oss og hele samfunnet utsetter oss for.
Alkoholtradisjonen er en av de aller sterkeste tradisjoner som finnes i vårt samfunn. Den inngår som et markant innslag i alle samfunnslag og miljøer. Dette innebærer at den også er en viktig del av vår sosiale arv. Vi blir altså født inn i et visst sosialt miljø med alle dets sterke alkohol-indoktrinerende innslag. Dette innebærer i praksis at vil blir født inn i alkoholtradisjonens forventninger, normer, atferd, holdninger og effekter.
Vi velger ikke å bruke alkohol. Det ”valget” blir vi født inn i. Vi ”tar stilling” lenge før vi kommer i situasjoner der vi selv bruker alkohol.
Forventninger
Alkohol er i seg selv et nøytralt, dempende middel. Men alkoholens fysiologiske effekt er ikke den viktigste. Det viktigste er hva man har forventninger om å oppnå gjennom alkoholpåvirkningen.
I hver alkoholtradisjon finnes forventninger om hvilke effekter som alkoholpåvirkningen skal gi. Dette medfører at alkoholpåvirkning gir ulike resultater i ulike kulturer. Det finnes kulturer der alkohol fungerer som et sterkt hemningsløsende middel. I andre kulturer opplever folk en sterkt hemmende effekt av alkoholen. Det er likedan med de aller fleste effektene vi opplever av alkoholpåvirkning. De kan oppleves på andre måter i andre kulturer.
Alle disse forventede effektene styrer normene i alkoholtradisjonen. Normene styrer i sin tur bruken av alkohol.
Alkohol er lett tilgjengelig
Et annet resultat som har sammenheng med alkoholtradisjonens relative styrke, er alkoholens lette tilgjengelighet i vårt samfunn. I og med at alkoholtradisjonen og dermed alkoholindoktrineringen er så kraftig, opplever folk alkoholens ulike funksjoner som bra og viktige. Dette har igjen i sin tur ført til at alkoholen er blitt et av de aller mest lett-tilgjengelige alternativene å benytte seg av i forskjellige situasjoner.
Hvorfor eksisterer det en alkoholtradisjon?
For at alkoholtradisjonen har skullet kunne bli så sterk som den er i Norge i dag, har den behøvd en meget sterk støtte fra forskjellige grupper av mennesker. At disse menneskene har satt pris på resultatene av alkoholvanene, og derfor støttet dem, behøver ikke bety at de har vært klare over alle resultatene.
Den alkoholtradisjonen vi har i Norge i dag, har altså vært avhengig av at det har vært grupper før og nå som har satt pris på resultatet av tradisjonen og derfor støttet den. Som eksempel på slike grupper kan nevnes de som har økonomisk interesse av alkoholomsetningen, og slike som setter pris på at menneskers misnøye druknes i alkohol istedenfor å vendes til kamp mot problemene.
Alkoholtradisjonen tar med alle sine innslag totalt sett sikte på å skape behov for alkohol. Årsaken til at alkohol brukes er ikke de problemer mennesker har. Problemer kan forårsake både en trang til å kjempe mot dem, og en trang til å koble av fra og flykte fra dem. At ikke mennesker, uansett om de har problemer eller ikke, benytter seg av de andre mulighetene som alltid eksisterer, beror dels på alkoholtradisjonens styrke, og dels på at alkoholdrikkene er så lett tilgjengelige.
Alkoholbrukens effekter
Når vi skal ta stilling til ting som skjer i samband med bruken av alkohol er det viktig at vi ikke bare analyserer hvordan og hvorfor bruken skjer. Vi må også kartlegge hva bruken leder fram til og danner grunnlag for.
Avhengighet
Alkohol er et stoff som fører til avhengighet. Dette har ikke vært tilstrekkelig framme i den offentlige debatten omkring alkoholpolitikken. Dersom man bruker alkohol ofte kan man bli mer eller mindre avhengig av stoffet og dets effekter. Den sterkeste avhengigheten finner vi hos alkoholistene. Der dreier det seg om en meget sterk fysisk og psykisk avhengighet. Å skaffe seg alkohol har for alkoholisten blitt et behov som overskygger de fleste andre drifter og behov (Det er bare alkoholistene som har denne sterke avhengigheten).
En mindre sterk avhengighet kan også oppstå ved et ofte gjentatt forbruk av alkohol. En psykisk avhengighet av alkohol i visse situasjoner er vanlig. Den kan også være meget sterk. Forskjellen fra alkoholistene er at det ikke er snakk om et så sterkt fysisk avhengighetsforhold.
Det er vanlig for mange å føle et behov for små mengder alkohol hver dag, for eksempel en eller to flasker øl etter en anstrengende arbeidsdag. Denne psykiske avhengigheten kjennetegnes av en følelse av ubehag og lett irritasjon om ikke den daglige dosen tilføres.
Direkte skader
Alkoholbruken gir opphav til store og direkte skader. Vi bruker å dele dem inn i skader av medisinsk, sosial og økonomisk art.
Medisinske skader
De medisinske alkoholskadene er skader på ulike organer i menneskekroppen. Alvorligst er skadene på hjernen, men skader på lever, hjerte og fordøyelsesorganene er også alvorlige og hyppige.
Sosiale skader
Med sosiale skader mener vi at mennesker på grunn av sin alkoholbruk ikke kan fungere tilfredsstillende i sitt normale, sosiale miljø. De makter ikke familie- og/eller arbeidssituasjonen osv. Ofte blir de utstøtt sosialt, og dette kan gå så langt at de til slutt havner ”på gata”. Alkoholbruken medfører i denne sammenhengen dels nye sosiale problemer, og dels at allerede eksisterende problemer blir større. At ett menneskes alkoholproblemer også får negative konsekvenser for ektefeller, barn og arbeidskolleger er også en del av det sosiale skadepanoramaet. I tillegg kommer fyll og vold som også kan ha mange konsekvenser i det sosiale miljøet.
En type alkoholskader som er en mellomting mellom sosial, medisinsk og økonomisk skade er ulykker som inntreffer som følge av alkoholbruk. Disse ulykkene er svært mange, og utgjør en stor belastning på hele vårt helse- og sosialvesen.
Økonomiske skader
Med alkoholens økonomiske skader mener vi først og fremst at alkoholskadde personer blir satt ut av produksjonen. Dette innebærer at deres andel av produksjonen forsvinner. Dette må sies å skade både dem selv, alle andre mennesker og samfunnet som helhet. Til dette kommer de kostnader som oppstår i samband med behandling av alkoholskadde og dem som skades på grunn av andres alkoholbruk. Redusert produksjon p.g.a. fyll og alkoholrelatert fravær må også regnes med.
Skadenes omfang
De direkte alkoholskadene er meget store. Om lag en tiendedel av den voksne, mannlige befolkningen, en noe mindre men raskt voksende del av kvinnene, og en sterkt tiltakende andel av ungdommen rammes av sosiale eller medisinske alkoholskader. Disse skadene koster oss flere milliarder kroner.
De direkte alkoholskadene rammer altså en stor del av befolkningen direkte. Dessuten rammes alle mennesker i Norge indirekte av alkoholens skadelige virkninger. Ingen i Norge kan sies å stå utenfor.
Passivisering
En effekt av alkoholskadene det til nå er lagt alt for liten vekt på, er den passivisering som følger alkoholbruken. Den har både fysiske og psykiske årsaker.
Fysisk betinget passivisering
Den fysisk betingede passiviseringen kommer av at alkohol har visse ettervirkninger som gir tretthet, uvelbefinnende, brekninger osv. Etter kraftig beruselse finnes ettervirkningene i flere dager. I løpet av denne tiden går en stor del av menneskets krefter med til å bygge opp kroppen igjen til det nivå den hadde før beruselsen. Da orker mennesket ganske enkelt ikke å beskjeftige seg like mye med sine problemer som det ellers ville ha gjort.
Denne passiviseringen finnes selv etter den minste beruselse og selv om mennesket selv ikke er oppmerksom på den.
Psykisk betinget passivisering
Den psykiske passiviseringen kommer av at mennesket svært lett skaffer seg vaner. Det er dessuten lett å skaffe seg alkoholvaner. Dette kommer av alkoholens avhengighetsskapende effekter. Disse finnes selv ved inntak i små mengder.
Ved at mennesket lærer seg til å bruke alkohol i visse situasjoner, og ved at dette oppleves som positivt, blir det mindre i stand til å bruke andre midler. Mennesket blir passivt overfor de andre midler som alltid og i alle situasjoner finnes.
Når mennesket får problemer, gjør alkoholen det passivt, og det fører lett til den situasjon at det bruker alkohol istedenfor å løse sine problemer. Under alkoholpåvirkningen synes problemene å forsvinne. Alkohol er blitt et fluktmiddel overfor problemet.
Det finnes situasjoner hvor mennesket ikke opplever noe problem, men likevel bruker alkohol. Da gjør alkohol personen passiv overfor andre midler som finnes, og som kan fylle samme funksjon som alkohol uten dens skadevirkninger.
Alkoholpassiviseringens konsekvenser
Denne alkoholpassiviseringen får alvorlige sosiale og politiske konsekvenser. Det blir størst og mest alvorlig når alkoholbruken innebærer at mennesket flykter fra sine problemer ved hjelp av alkohol istedenfor å bearbeide dem.
Mange tror at det er bra å koble av og flykte fra besværligheter og problemer. Denne troen forsterkes av alkoholbruken. På denne måten hindrer alkoholbruken at mennesker arbeider for å minske de problemer som finnes. Dette gjelder både personlige, sosiale og politiske problemer.
All samfunnsutvikling må bygge på en vilje til å gjøre noe med de problemer som finnes. Denne viljen svekkes av alkoholbruk. Alkoholbruken er med andre ord et hinder for samfunnsutviklingen. Det er spørsmål om hva slags utvikling menneskene vil ha.
Hvor stor er alkoholpassiviseringen?
Det finnes selvsagt andre ting i samfunnet som også passiviserer menneskets lyst til å bearbeide sine problemer. Det finnes imidlertid ingen andre som gir like store skader og som er like avhengighetsskapende som alkohol og andre rusgifter. I tillegg er det ikke noe annet middel som er like akseptert som alkohol, sosialt sett. Alkohol er derfor det mest sentrale av de passiviserende midlene som finnes i vårt samfunn.
Alkohol brukes av mange mennesker og svært ofte. Derfor er alkoholpassiviseringen noe som har svært stor betydning for menneskets lyst til å gjøre noe med sine problemer. Selv små fortærte alkoholmengder har en passiviserende virkning.
Det er lagt alt for liten vekt på alkoholpassiviseringen og dens følger i debatten om alkoholspørsmålet.
Finnes det positive sider ved alkoholbruken?
De effektene av alkoholbruk vi tidligere har nevnt er svært negative. Når vi skal ta stilling til å vedta tiltak for å minske de negative effektene, er det viktig at vi også tar med alkoholens positive sider. De positive og negative følgene av alkoholbruk må så veies opp mot hverandre.
I diskusjonen om hvorvidt alkohol i det hele tatt har positive følger, er det viktig å begynne med at mange mennesker opplever alkohol som noe positivt. Dersom de ikke opplevde alkoholbruken som positiv ville de aldri ha brukt alkohol.
For å kunne ta stilling til om alkohol har noen positive effekter må vi se på i hvilke situasjoner alkohol brukes. Deretter får vi vurdere alkoholbruken opp mot de andre alternativene som finnes.
Når alkohol eller andre rusgifter anvendes for å løse problemer kan vi konstatere at disse stoffene er de mest ødeleggende, de sterkeste vanedannende og de mest passiviserende midler som i det hele tatt kan brukes i vedkommende tilfelle. Selv om alkohol av mange mennesker oppleves som positivt i problemsituasjoner, så er de negative både for menneskene selv og for andre mennesker og for samfunnet. Andre og mer konstruktive alternativer blir ikke brukt.
Når mennesker bruker alkohol for å flykte fra virkeligheten, kan vi konstatere at de kommer tilbake fra flukten svakere enn de var før. Dersom virkelighetsflukt skal forekomme, bør menneskene bruke slike metoder som gjør dem sterkere enn de var tidligere. Selv om alkohol av mange oppleves som positivt i problemsituasjoner, er det negativt både for menneskene selv, deres omgivelser og for hele samfunnet at de ikke bruker andre og mer konstruktive alternativer.
Når alkohol brukes i situasjoner hvor mennesket ikke opplever noe problem, og uten at formålet er virkelighetsflukt, oppleves alkohol stadig av mange mennesker å fylle en stor og positiv funksjon. Dette kan for eksempel gjelde ved familiefester. Men på tross av at de direkte skadene er små eller ubetydelige, får denne alkoholbruken også negative effekter ved at alkoholtradisjonen blir understøttet. Det ville derfor vært bedre om menneskene anvendte andre metoder for å fylle denne funksjonen. Vi kan altså si at alkohol heller ikke i disse situasjonene har overveiende positive effekter.
Det kan finnes situasjoner hvor det er svært vanskelig å finne noe annet som fyller samme funksjon som alkohol for dem som bruker det. Det kan for eksempel ha sammenheng med smaken av en del alkoholdrikker. Det kan være vanskelig å få fram andre drikker som har samme smak som enkelte alkoholdrikker.
Men kan det ansees som positivt at visse alkoholdrikker smaker godt? Først må vi konstatere at den gode smaken som av og til forekommer, gjør at alkohol blir mer attraktiv enn om drikken smakte dårligere.
Dersom vi sammenligner alkoholens negative effekter med den eventuelle positive effekt som smaken innebærer, må vi konstatere at det forhold at smaken for visse alkoholdrikker er god, får negative konsekvenser da dette øker alkoholforbruket.
Sammendrag - konklusjon
Som sammendrag og konklusjon kan vi si at alkoholbruken i Norge
- dels skaper store problemer ved de direkte medisinske, sosiale og økonomiske skadene og ved å skape avhengighet,
- dels forsterker allerede eksisterende problemer av sosial art gjennom skadevirkningene, framfor alt gjennom å være passiviserende,
- dels vanskeliggjør bearbeidingen av eksisterende sosiale problemer gjennom å skjule og skyve problemene til side,
- dels vanskeliggjør kampen mot samfunnsproblemer gjennom passivisering,
- og dels gjennom passiviseringen forhindrer mennesker som selv opplever problemer i å arbeide for å få dem bort.
Ovenstående resonnement viser at alkoholproblemet er et uhyre stort samfunnsproblem. De allmenne slutninger, som alle må trekke, er at problemet er så stort at det er nødvendig å satse sterkt for å gjøre noe som kan redusere problemet. I dette arbeidet er det behov for alle mennesker.