RUSFOREBYGGENDE TILTAK – SAMARBEID MELLOM KOMMUNE OG POLITI

  • Tiltaket var forankret i SLT-modellen (Samordning i lokale tiltak) en modell som har utbredt i mange kommuner rundt omkring i landet. (I Oslo kalles modellen SALTO).
  • Mål er avdekking, tidlig innsats og oppfølging av ungdom opp mot 24 år som står i fare for å utvikle problemer knyttet til rus og kriminalitet i Ringsaker.
  • Man har også arbeidet for å utvikle kompetanse og metoder for tverrfaglig samarbeid og oppfølging av ungdom med rusproblematikk.
  • Ungdomskontakten, barneverntjenesten, NAV, helsestasjon for ungdom, psykisk helse og rustjenester og politi samarbeider tett sammen.

HVEM FÅR OPPFØLGING I TIUR?

  • Tiltaket framstår som en del av en straffegjennomføring: påtaleunnlatelse med vilkår, ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff.
  • En del av ungdommene inngår frivillig kon- trakt etter bekymringssamtale hos politiet.
  • Men det er også en del tilfeller hvor ungdom selv eller foreldre oppsøker tiltaket og har et ønske om å slutte å bruke cannabis eller andre rusmidler.
  • Tiltaket kan framstå som barnevernstiltak eller som en del av oppfølgingen i NAV.

KONTAKTMØTE

Teamet møtes hver tirsdag ca. litt over en times varighet. Da gjennomgås status siste uke fra hver etat. Man gjennomgår inntak av nye ungdommer og hvem som skal ha hovedansvaret for den enkelte nyinntatte, og hvilket ansvar de andre skal ha.

Man gjennomgår også status for ungdommer som har oppfølging. Man diskuterer også nye situasjoner, miljøer eller trender. Noen ganger er det også tid til eller etterspørsel eller behov for faglig påfyll. SLT-koordinator er med en gang i måneden.

HVA KAN TIUR TILBY?

Innenfor TIUR er det en rekke tiltak og metoder som blir anvendt. Urinprøver hos helsesykepleier er en tilnærming som mange videregående skoleelever syns passer best dersom tester skal tas.

Ellers brukes mye kartleggingssamtaler, motivasjonssamtaler og bevistgjøringssamtaler for å øke ungdommenes kunnskap om rus og virkninger. Det er også egne familieprogram og Hasjavvenningsprogram. Det blir tatt inititaiver for å få til samarbeid mellom tiltaket og skole/jobb.

Ellers arrangeres ansvarsgruppemøter rundt hver enkelt ungdom. Det snakkes om og tas inititativ til fritidsaktiivitet. Det snakkes om og gjennomføres bo/hybeltrening og andre kruppeaktiviteter.

Det opprettes også foreldregrupper, et pusterom for foreldre til unge med rusutfordringer. Her kan de møte andre mødre og fedre med tilsvarende eller lignende opplevelser.

KARTLEGGINGSSAMTALE

En kartleggingssamtale er, som overskriften sier et samtale hvor den eller de som er med i samtalen kan bli kjent med den enkelte ungdommen.

Man får kartlagt, sammmen med ungdommen hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer den enkelte har, og hvilken motivasjon han/hun har for å gå inn i tiltaket. Man prøver å finne ut hva slags rushistorie og ruskunnskap den enkelte har.

Og sammen blir man enige om hva slags type oppfølging den enkelte unge skal få.

10_01.png

 

10_02.png

 

10_03.png

 

10_04.png

 

 

BEVISSTGJØRINGSSAMTALE

Bevisstgjøringssamtaler tilbys ungdom som har be- gynt å ruse seg, men ikke utviklet en avhengighet. Formålet er å hindre videre bruk av cannabis eller andre rusmidler, og gi økt kunnskap om skadevirk- ninger, utfordre holdninger og se for seg hvilke vi- dere valgmuligheter som ligger der, kanskje både på godt og vondt.

HASJAVVENNINGSPROGRAM

Hasjavvenningsprogram tilbys ungdom som har utviklet et misbruk av cannabis og som er motivert for å slutte. Programmet består av 15 samtaler og bygger på Lundqvist og Ericson behandlingsmodell.

Den er delt inn i 3 faser:

Biologisk fokus fram til 12 dager

Psykologisk fokus fram til 21 dager

Psykososialt fokus til god fungering

FAMILIEPROGRAMMET (CPU)

Dette programmet tilbys ungdommer som har ruset seg fra litt til endel, men ikke i så stor grad at de har utviklet et sterk avhengighet. Programmet går over 6-12 uker. Samtaler foregår med ungdom ale- ne, med foreldre alene og i fellessamtaler.

Formålet er å øke kunnskap om cannabisens/rusens negative effekter og minske risikofaktorer for av- hengighet. Formålet er også å styrke beskyttelses- faktorer, særlig rundt familien.

10_07.png

Marianne Ihle, tidligere leder for Ungdomskontakten i Rinsaker kommune. Foto: Privat

AKTIVITET

Det er viktig med et helhetsperspektiv på ungdom- mens situasjon. Skole eller jobb kartlegges i før- ste samtale. Det er tett samarbeid med skolene og Oppfølgingstjenesten. LOS og TIUR samarbeider. NAV har fokus på aktivitet gjennom ulike kurs og praksisplasser.

HVA SIER SAMARBEIDSPARTNERNE?

  • Barnevern mener at de har fått økt kompetanse gjennom TIUR-samarbeidet, bredere tiltaks- vifte, og raskere og bedre dokumentasjon ved alvorlig rusbruk.
  • NAV sier at de har fått bedre kompetanse og økt fokus, at de oftere avdekker sammenhengen mellom rus og drop-out, samt at de har nytte av tilbud om urinprøvekontroll ved praksis.
  • Politi: Avdekking er et hovedsatsingsområde for politiet. Men de har hatt flerre alternativer til vilkår i påtaleunnlatelser.
  • Ungdomshelsesykepleier: Gir økt kompetan- se når det gjelder bl.a. urinprøver, har fått 1 stilling, først som prosjekt, nå fast fordi det er tidkrevende med urinprøveoppfølging. Flere ungdommer sier at de opplever det som nyttig
  • Skoler: Det er fint å ha et sted å henvende seg ved mistanke, og som kan ta ansvar for oppføl- ging ved behov.

EVALUERING AV TIUR HØSTEN 2016

Det ble gjennomført 29 intervjuer av 19 ungdom- mer og 10 ansatte. Det var stor spredning blant ungdommene når det gjaldt variasjon i sosioøko- nomisk bakgrunn, variasjon i bruk av cannabis før TIUR og variasjon i livssituasjon før TIUR.

Evalueringen var en kvalitativ studie, så vi må være varsomme med å generalisere.

RUSBRUK FØR TIUR – OG ETTER

Alle hadde brukt cannabis. 7 hadde et stort forbruk av cannabis. 3 av disse hadde brukt andre stoffer i tillegg, som MDMA, LSD og benzodiazapiner. Resten hadde lite eller sporadisk bruk.

16 av 19 brukte ikke cannabis på intervjutidspunk- tet, men 7 uttrykte liberale holdninger til cannabis.

Evalueringen var en kvalitativ studie, så vi må være varsomme med å generalisere.

ENDRING I LIVSSITUASJON

For de fleste ungdommene som hadde en vanske- lig livssituasjon før de kom inn i TIUR, endret mye seg. De fikk en mer stabil livssituasjon.

De er i skole eller jobb, flere har fått seg kjæreste, noen holder på å ta førerkort og andre ting som de anser som viktigere enn å bruke cannabis.

8 går på skole, 7 er i jobb, 3 går både på skole og jobber. Bare 1 er ikke sysselsatt, men har planer.

POLITIETS ROLLE

Politiets hovedoppgave er avdekking. Flere opplev- de politiavhøret som overdrevet og skremmende i forhold til at de «kun» hadde brukt cannabis.

Formålet er å øke kunnskap om cannabisens/rusens negative effekter og minske risikofakto- rer for avhengighet. Formålet er også å styrke beskyttelses- faktorer, særlig rundt familien.

KONTRAKT-PERIODEN BIDRAR TIL:

Det er en en modningsperiode, det utsetter rusin- gen, de får tid og mulighet til å tenke seg om.

De deltar i gode samtaler som bidrar til å skubbe dem i riktig retning og de får hjelp til å si nei, så lenge de går til rustesting.

Når noen spør hva som har betydd mest for dem sier de:

«Det må være samtalene med ungdomskontakten. Det er det som har gjort at jeg sitter her i dag, føler jeg da.»

«Jeg har fått mer innsikt i mitt eget liv. For jeg har fått snakke om hva som har skjedd og det gjorde at jeg tok tak i ting i livet mitt som ikke hadde med hasj å gjøre»

«Så når jeg var ferdig med det, så takka jeg, det var, uten ungdomskontakten da, så tror jeg ikke jeg hadde vært sånn jeg er i dag... jeg tror jeg fortsatt hadde sittet for meg selv på et rom»

URINPRØVETESTING

Helsesykepleier er ansvarlig for gjennomføringen. Helsepersonelloven §12, 3. ledd:

«Ved anmodning om rusprøve fra politiet, ved vil- kår for påtaleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilkår for betinget dom, og fra ungdomskoor- dinator, ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, skal lege, sykepleier, helsese- kretær og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var under 18 år på hand- lingstidspunket. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking»

Alle ungdommene inngår en skriftlig avtale.

Avlegges jevnlige og uforutsigbare urinprøver etter innkalling fra helsesykepleier.

Det er oppmøteplikt innen 24 timer.

Det brukes engangshansker.

Helsesykepleier skal være til stede og se på at urin- prøven avlegges. Utvannet/manipulert prøve regnes som ugyldig. Bruk av hurtigtest (og/eller innsending av prøver til SI, rusmiddellaboratoriet). Resultatet formidles til de aktuelle i.h.t kontrakt.

Ytre kontroll kan bidra til å skape indre motivasjon.

«Når pissekontrakten var ferdig og sånn hadde jeg liksom ikke interessen av å røyke da heller».

Ungdom oppgir dette som viktig virkemiddel.

«Kjenner nå i ettertid at det var ganske bra vi ble tatt inn på pissing. For du skjønner ikke da mens du driver med det at det er jævlig dumt og ikke lærer noe og blir så sløv»

Ungdommene sier de har lett tilgang på cannabis og andre rusmidler som MDMA og kokain.

De bruker fra timer til et par dager på å skaffe det stoffet de ønsker.

De oppfatter at det å bruke narkotika er sosialt. De samles flere når de røyker og spleiser på et gram eller to. De møtes ofte hjemme hos hverandre og røyker, ser film eller hører på musikk. Men de møtes også ute, i sentrum, på stranda, utenfor Klubben eller i skogen.

Kokain er blitt mer vanlig blant videregående skoleelever. Noen baker hasjbrownies, men det smaker vondt.

De blander også cannabis og alkohol. De beskriver at de blir oppstemt av alkohol men enda mer oppstemt av cannabis. Alt blir morsomt!

Det er avslappende, alt stress forsvinner. De mener at Rivotril, xanax o.l. forsterker cannabisrusen. Noen forteller også at Fleinsopp er spennende. De mener at MDMA og LSD er nesten like «ufarlig» som cannabis.

OPPSUMMERT

  • Av 192 unge på kontrakt
  • 62 stk begikk narkotikarelaterte lovbrudd etter endt kontrakt. 9 stk begikk flere enn ett straffbart forhold etter endt kontrakt
  • 130 stk har ikke begått narkotikarelaterte lovbrudd etter endt kontrakt. 107 stk har ikke begått noen form for lovbrudd etter endt kontrakt.

TIUR MOTIVERER UNGDOMTIL Å TA BEDRE VALG

Selv om TIUR i utgangspunktet kan oppfattes som en straff, erfarer de fleste ungdommene at det er et tiltak som gir de en mulighet til å reflektere rundt sitt rusmiddelbruk. Det handler om å ilrettelegge for at ungdommene på sikt gjør gode valg, uten å frata dem ansvaret for sine handlinger. TIUR lykkes i stor grad med dette.

SUKSESSFAKTORER

God forankring av mål, gjennomføring og tiltak hos kommune og politi bidrar til suksess. Det bi- drar til godt tverrfaglig samarbeid. Ukentlige kon- taktmøter bidrar til kontinuitet. Det skjer en bred kompetanseheving. At man har et stående tiltak som TIUR skaper rask reaksjon og tidlig innsats et- ter avdekking. Det er mulighet til å engasjere forel- drene. Samarbeidet utvikler stadig nye metoder og nye tiltak.

KONTAKTINFORMASJON

Hvis du vil vite mer om TIUR: Telefon: 482 06 519 Mail: ungdomskontakten@ringsaker.kommune.no