Andre sniffestoffer er toluen (tynnere for maling, lakk og lim), trikloretylen (TRI) og trikloretan (i lim), n-heksan (i bensin, lim og lakkprodukter) og butan (i gasslightere).Vareutvalget er stort, selv om stadig flere produkter tilsettes stoffer som gjør dem uegnet for sniffing. Sniffestoffene finnes som oftest i væske, som helles på en klut og inhaleres gjennom nese og munn ("dønking").

Sniffestoffene er i juridisk forstand ikke å anse som narkotiske stoffer. Det er imidlertid forbudt å selge stoffer som kan sniffes (produktkontrolloven), dersom det er grunn til å mistenke at de brukes til sniffing.

Akutte virkninger

Effekten avhenger av hvilke forventninger man har, hva slags sniffestoff og hvor sterkt det er, hvor mye man tar, hvor mye man har prøvd før, og om det blandes med andre stoffer. Innånding av flyktige hydrokarboner kan fremkalle en viss form for lystfølelse. Effekten varer få minutter, så stoffene må sniffes mer eller mindre kontinuerlig. Stoffene går til blodet og til hjernen, men rusen minner om alkoholrus. Noen sniffere blir oppstemte, lystige og pratsomme og fantaserer livlig.

En annen effekt er at man ofte blir kvalm, spytter, nyser og hoster, og kroppen blir ukoordinert og sløv. Den største faren er død under rus. Dyp inhalasjon av sniffemidler gjentatte ganger over kort tid kan føre til at man helt mister selvkontrollen, hallusinerer, besvimer og får krampeanfall. Hvis pustesenteret i hjernen lammes, slutter man å puste. Høye doser er derfor dødelige. Sniffestoffene kan også gjøre hjertet overfølsomt for visse stresshormoner som gjør at brukeren dør momentant i forbindelse med angst, opphisselse og fysisk aktivitet, til tross for at rusen er lett ("sudden sniffing death").

Virkninger ved gjentatt bruk og abstinens

Faren for å bli avhengig er stor. Toleranseutviklingen er høy. En daglig misbruker må etter få måneder sniffe store mengder for fortsatt å få rus. Kroniske sniffere blir ofte bleke i huden, går ned i vekt, får blodskutte øyne, og sår i øyne munn og nese. Abstinensreaksjonen hvis man ikke får sniffet, er tretthet, hodepine, irritabilitet og aggresjon. Organskader på lever og nyrer kan forbli varige, og det er usikkert om kronisk bruk også disponerer for mer varige depresjoner eller mentale sykdommer.

Kilder

Sosial- og helsedirektoratet avdeling rusmidler - Fakta om rusmidler