Hvor mange glass alkohol må til for å oppnå den ultimate lykkepromille? I filmen «Et glass til» har 4 halvveis avdankede danske lærere satt seg fore å finne ut av dette. De har på hvert sitt vis passert middagshøyden i livet og lærergjerningen og vil finne tilbake til ungdommen og kjærligheten.
Alle foto: Henrik Ohsten/Arthaus / Skjermdump: P3.no
Den norske psykiateren Finn Skårderud hjelper dem på vei med sin teori om at vi alle er født med 0,5 promille for lite. En teori han visstnok skal ha framført mest for moro i et forord til en kokebok en gang. Men det blir det god og interessant film av.
Regissøren Thomas Vinterberg har tidligere for ek.sempel laget filmer som «Festen», som også har al.koholkonsum som en viktig ingrediens. Og med seg som skuespillere har han et dansk stjernelag med Mads Mikkelsen i hovedrollen.
Han spiller en historielærer som har gått i stå. Han klarer ikke lenger å formidle stoffet til elevene på en måte som engasjerer. På hjemmefronten er det også tydelig at det ikke lenger er den beste kom.munikasjonen mellom ham og kona, som spilles av Maria Bonnevie. I det hele tatt kan man se på hele mannen at han savner livsgnisten. Men det er ikke så galt at ikke litt alkohol kan få futt i ham igjen.
Den lille kameratflokken skrider systematisk til verks for å vekke seg selv til live fra et ensformig hverdagsliv og setter seg fore å teste Skårderuds hypotese med stor innlevelse. Det skal kun drikkes i arbeidstiden, og full stopp kl 20, så det ikke tar overhånd. Så skal det skrives en avhandling som formidler det hele til verden.
Gymlæreren får endelig skikk på ting, musikklære.ren får skolekoret til å synge de yndigste sanger om Danmark. Historielæreren selv får applaus for sine utlegninger om alle de store mennesker i historien som har vært riktig så rause med alkoholinntaket.
Vi har selvfølgelig Hemingway, men også general Grant og Churchill. Verden ville ikke vært den sam.me uten. Det hele kan framstå en tanke rosenrødt i forhold til hvordan vi kan tenke oss at verden ville sett ut i virkeligheten om en gruppe lærere tok til å drikke systematisk i arbeidstida. For ikke å snak.ke om at elevene også tyr til alkohol for å komme gjennom muntlig eksamen.
Men så er det det med alkohol at det er vanskelig å holde på måteholdet. Så også i denne filmen. Det må testes til sitt ytterste. Hva skjer med over en og en halv promille i blodet? Det gir denne filmen et mulig svar på.
Det kommer nok ikke som en overraskelse at det godt kan bli for mye av det gode. Men slik blir det ganske artig film av, med små episoder mange kan kjenne seg igjen i, og som ikke er forbeholdt dansk alkoholkultur.
På hjemmefronten får også alkoholen tungebåndet på glid og historielæreren begynner å finne tilbake til sitt mer ungdommelige jeg, og liver opp kjærlig.hetslivet igjen. Men kanskje er det for sent? Kanskje har han latt livet gå sin vante tralt alt for lenge, så kjærlighetsgnisten er borte?
Filmen gir et tydelig tidsbilde av alkoholens rolle i dagens Danmark, blant annet. En rikholdig nor.malisert alkoholkultur på tvers av generasjoner, med alt fra ungdommens fyllefester, til voksnes mer forfinede inntak der kelnere presenterer drikke med «duft av sommereng» og drinker som lages etter alle kunstens regler. Alkohol er ikke bare alkohol, det er drikkekultur på høyt (og lavt) nivå både med tanke på isbitstørrelser og smakstilsetninger på glassranden.
Å våge er å miste fotfestet et kort sekund, å ikke våge er å miste seg selv.
Det hele tonesatt til danske nasjonale sangskatter, med tilhørende sitater fra Søren Kirkegaard som nok spiller på hva alkoholen gjør med den enkelte i filmen; «å våge er å miste fotfestet et kort sekund, å ikke våge er å miste seg selv.»
Alkoholen får deg til å våge å leve, å si de tingene man burde sagt og finne tilbake til ungdommen og kjærligheten. Om det er alkoholen i seg selv, eller forventningene til hva alkoholen gjør for deg som er den virkende kraft kommer ikke tydelig fram, men det er tydelig at filmen ser alkohol som en katalysator for endring. På godt og vondt.
Oppsummert er det en film som røsker opp i følel.sesregisteret og absolutt er verdt å få med seg, og som er danskenes kandidat til Oscar.
Men kanskje er det for sent? Kanskje har han latt livet gå sin vante tralt alt for lenge, så kjærlig.hetsgnisten er borte?
Terningkast 5.
Anmeldt av Magne Richardsen
Et glass til
Director: Thomas Vinterberg
Writers: Thomas Vinterberg (screenplay), Tobias Lindholm (screenplay)
Kilde: IMDB