Program:

Forsker, Hillgunn Olsen, SIRUS: "Hva viser evalueringsrapporten om sprøyterommet?"

Hillgunn Olsen fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning gjennomgikk den evaluering instituttet hadde foretatt av sprøyterommet for de to første driftsårene. Sprøyterommet ble offisielt åpnet 1. februar 2005, og oppdraget var å:

  • Vurdere effekten av straffrihet for besittelse og bruk av narkotika på et nærmere begrenset område,
  • Bidra til økt verdighet for tungt belastede narkotikamisbrukere,
  • Gi økt mulighet for kontakt og samtaler mellom rusmiddelmisbrukere og hjelpeapparat,
  • Bidra til å forebygge infeksjoner og smitte,
  • Redusere antall overdoser og overdosedødsfall

Instituttet har registrert:

  • Kjønn, alder
  • Antall ganger den enkelte har benyttet sprøyterommet
  • Mengde stoff de oppga å skulle injisere
  • Hvor på kroppen injeksjonen ble satt
  • Hvor lang tid som ble brukt i selve injeksjonsrommet
  • Antall overdoser
  • Antall rådgivnings-/formidlingssamtaler

I tillegg har de foretatt to brukerundersøkelser i 2005 og 2007.

Olsen sa at Den norske prøveordningen utmerker seg ved at den ikke har som formål å bidra til offentlig ro og orden, men bidra til økt verdighet for brukerne.

Noen data fra evalueringen viser at:

  • 409 personer lot seg registrere som brukere
  • 383 som brukte sprøyteromsordningen en eller flere ganger.
  • 71 prosent menn og 29 prosent kvinner,
  • 23 prosent var 30 år eller yngre, 41 prosent 31-40 år og 37 prosent 41år+.
  • 17 226 injeksjoner totalt - gjennomsnitt 24 injeksjoner per dag
  • 80 prosent rapporterte å skulle injisere 0,2 – 0,25 gram heroin (en "kvarting").
  • De fleste injeksjonene ble satt i arm (64 prosent).
  • Andre kroppsdeler for injeksjon: lyske (19 prosent), bein (15 prosent) og hals (2 prosent).

Det er ikke grunnlag for å si noe om eventuell forebyggelse av overdosedødsfall som følge av evalueringen.

  • Det har vært mange ansatte innom sprøyteromsordningen.
  • De fleste rapporterer at de ikke var forberedt på hva arbeid i sprøyteromsordningen innbar.
  • Oslo kommune åpnet sprøyteromsordningen uten nødvendige forberedelser.
  • Ut over et ferdig innredet injeksjonsrom, var åpningen av sprøyteromsordningen dårlig forberedt.
  • Opplæringen av personalgruppa som skulle bemanne prøveordningen, var svært mangelfull.
  • Etter at den første entusiasmen hadde lagt seg, førte dårlige fysiske og psykososiale arbeidsforhold til mange sykemeldinger og oppsigelser.
  • - føler seg utrygge, de opplever at de påtar seg stort ansvar for at brukere ikke skal gå i overdose.
  • - rapporterer om stor psykisk belastning som følge av å være tett opp til brukernes selvdestruktivitet.
  • - har følt seg dårlig ivaretatt.
  • - i begrenset grad hatt mulighet for veiledning.

Hilgunn Olsen gjennomgikk også en del dilemmaer knyttet til sprøyteromsforsøket, og endte opp med å si at forskerne ikke vllle gi noen anbefaling, da sprøyteromsforsøket var mer et politisk enn et faglig spørsmål.

Byrådssekretær, Tore Larsen, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, Oslo kommune:
"Hvilken oppfatning har byrådet om sprøyterom etter evalueringsrapporten?"

Tore Larsen, som representerte Byrådet og Fremskrittspartiet, framholdt at 2/3 av brukerne har brukt tilbudet to ganger eller mindre pr. måned. Hver injeksjon koster samfunnet 1010 kroner. Driften av rommet koster nå kr. 12,2 millioner pr. år. Larsen reiste spørsmål om pengene kunne ha vært brukt på en bedre måte. Han mente avgjørelsen om en videreføring av sprøyterommet nå lå i lovgivernes hender. Her ble han motsagt av representanter for organisasjonene, som mente at byrådet/bystyret i Oslo i alle fall har innflytelse på om de vil ha et sprøyterom i Oslo, uavhengig av hva Regjeringen måtte finne på.

Representanter for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (Eric Johansen), Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (Rita Kristiansen) Norsk Narkotikapolitiforening (Roald Larsen) og Forbundet Mot Rusgift (Knut T. Reinås) uttrykte alle et ønske om at sprøyterommet i Oslo snarlig måtte stenges, da det ikke forebygger overdoser, ikke representerer økt verdighet og dessuten bidrar til en nedkriminalisering av heroin.