I denne boken står begrepene folkehelse og sosialt velvære sentralt. Boken har fem seksjoner som omhandler følgende tema: alkoholbruk og alkoholrelaterte skader, alkoholindustriens rolle, virkemidler for å redusere alkoholrelaterte skader, den politiske prosessen og en forbrukerveiledning for
utforming av alkoholpolitikk.

ALKOHOL: INGEN ORDINÆR VARE

Alkoholprodukter kjøpes og selges i et marked. Alkohol har ulike funksjoner og virkninger, dels kan alkohol gi en behagelig følelse og være et sosialt smøremiddel eller et statussymbol, og dels har alkoholprodukter en tradisjonell rolle i kostholdet. Alkohol er imidlertid også et rusmiddel med ulike negative virkninger.

Figuren viser sammenhenger mellom tre virkningsmekanismer – toksiske effekter, rus og avhengighet
– og ulike typer av skader som alkoholbruk kan føre til, for alkoholbrukeren selv (de fire grå boksene) og for andre i omgivelsene (rektangel nederst).

Drikkevaner varierer fra person til person og mellom samfunn, både når det gjelder drikkefrekvens og mengde per drikkeanledning.

Sammenhenger mellom alkoholkonsum (rektanglene øverst), virkningsmekanismer (ovaler i midten) og umiddelbare og langsiktige konsekvenser for alkoholbruker og for andre (boksene nederst). Pilene indikerer direkte og gjensidige påvirkninger.

Figuren er oversatt med tillatelse fra Babor et al.,
Alcohol: No Ordinary Commodity. Oxford, UK: Oxford University Press, 2023.

Det er to aspekter ved drikkevanene som er spesielt knyttet til negative konsekvenser: drikkeanledninger med høyt inntak og gjennomsnittsforbruket. Vedvarende høyt alkoholinntak kan forårsake vevsskader.

Selv et lavt alkoholinntak kan føre til kreft [8] og vedvarende inntak kan føre til andre kroniske sykdommer på grunn av de kumulative effektene.

Et drikkemønster med høyt inntak per drikkeanledning kan – selv om man drikker sjelden – medføre ulike helsemessige eller sosiale problemer, deriblant ulykkesskader og vold og skader på tredjepart. Her er virkningsmekanismen den akutte rusen.

Vedvarende høyt alkoholinntak kan også føre til alkoholavhengighet, som kan øke alkoholforbruket ytterligere og føre til både akutte og kroniske helsemessige og sosiale problemer.

Forskningen på sykdomsbyrde knyttet til alkohol indikerer at alkohol er en årsaksfaktor for en lang rekke helsemessige og sosiale problemer [9], deriblant koronar hjertesykdom, brystkreft og andre kreftformer, leversykdom, HIV/AIDS, selvmord og vold.

Ved ruspåvirkning og avhengighet svekkes folks evne til å handle rasjonelt og til å ivareta sine egne interesser, og risikoen for å skade andre er betydelig. Skadene som forårsakes av alkohol favner langt videre enn de skadene som den enkelte alkoholbruker selv kan oppleve [9, 10]. De omfatter også skader på andre, blant annet i form av dødsfall [11], ulykkesskader og vold [12], trafikkulykker [12], skader på foster (FAS/FASD) [13, 14] og barnemishandling [15].

Det er derfor alkohol ikke er en «ordinær vare».

INGEBORG ROSSOW HAR UTARBEIDET EN NORSK OPPSUMMERING AV BOKEN SOM KAN LASTES NED HER