Forskrevne og illegalt anskaffede smertemedisiner dominerer

Hender

Nye tall for narkotikautløste dødsfall er nettopp offentliggjort av FHI, med et høyere antall enn de fleste årene på 2000-tallet. 324 døde i fjor, 49 flere enn i 2019. Heroindødsfallene kan se ut til å stige, til 75, dvs. 21 flere enn året før, etter i flere år å ha minket år for år.

Den sterke økningen i fjor tror FHI kan ha å gjøre med forekomsten av ekstra sterk heroin i det illegale markedet. Den gradvise reduksjonen i heroindødsfall i de foregående årene kan skyldes at de døde av heroin blir stadig eldre, og at nyrekrutteringen til heroinbruk de siste årene kan se ut til å ha vært lavere.

FHI spekulerer også i om nedstengningen under pandemien kan ha hatt betydning. Men det vet vi ikke. FMR advarte i fjor mot å skrive ut ruspasienter for å gjøre plass til covid-pasienter, men denne oppfordringen ble ikke fulgt.

FMR advarte i fjor mot å skrive ut ruspasienter for å gjøre plass til covid-pasienter, men denne oppfordringen ble ikke fulgt.

ANDRE OPIOIDER ENN HEROIN

pilleglass.jpgMen den store stygge ulven i overdosestatistikken er andre opioider enn heroin, som til sammen utgjør 179 døde personer, eller 60 prosent av alle dødsfallene. Disse utgjør en blanding av LAR-medisiner, og andre smertestillende medikamenter, store deler av dem forskrevet av lege, og noen anskaffet på det illegale markedet.

I USA, som har mange ganger så høye overdosetall som oss, startet problemene de har i dag med overforskrivning av opioide smertestillende medikamenter for ca. 20 år siden.

Når myndighetene forsøkte å stramme inn, var så mange mottakere av forskrevne opioider allerede så sterkt avhengige at de søkte seg til det illegale heroinmarkedet, som dermed har fått et oppsving. Dersom vi skal unngå å få samme utvikling i Norge, må vi sette inn tiltak nå.

Regjeringens overdosestrategi har null overdosedødsfall som mål. Paradoksalt nok øker altså overdosedødeligheten samtidig med økt myndighetsinnsats. Sammenhengen her er at overdosestrategien i hovedsak har rettet seg mot heroinbrukere, som inntil i fjor har beveget seg i retning færre dødsfall. Utdeling av nalokson nesespray har vært en del av pakken. Men bruk av nalokson forutsetter at noen kan gi den nødvendigne naloksondusjen dersom en person har tatt en overdose. Problemet er bare at flertallet av overdoser skjer i private leiligheter,
hvor den omkomne er alene.

LANGTIDSVIRKENDE NALTREKSON

Forbundet Mot Rusgift har i flere år presset på for at myndighetene skal gi alle opioidavhengige som ønsker det og som skrives ut av fengsler eller medikamentfrie behandlingsinstitusjoner en injeksjon med langtidsvirkede naltrekson, noe som vil beskytte dem mot overdoser i en måned etter utskrivning, og med mulighet for fornyet «forsikring» ved å få nye injeksjoner en gang i måneden. Denne beskyttelsen gjelder enten man er alene eller sammen med andre. Forskning bl.a. ved UiO har vist svært gode resultater.

Uforsvarlig forskrivning av smertestillende opoider må slås ned på ved bruk av Respetregisteret, og smertepasienter og helsepersonell må få veiledning i overgang til andre smertedempende metoder og medikamenter enn opioider. Vi ser fram til at den nasjonale overdosestrategien nå dreies/ utvides i retning av å bekjempe den pågående trenden med overdoser av legeforskrevne smertestillende medikamenter.