Høringssvar vedr. regjeringens og Senterpartiets forslag til rusreform 2021

Før Stortinget begynte sin behandling av regjeringens rusreformforslag, inviterte to stortingskmiteer, Helseog omsorgskomiteen og Justiskomiteen til en sanlet høring. Forbundet Mot Rusgift deltok med nedenforstående høringssvar.

Vi takker for at FMR blir hørt i denne saken, som i utgangspunktet dreier seg om regjeringens og Stortingets ønske om rusreform, om rusreformutvalgets utredning som konkluderer med en allmenn avkriminalisering av visse mengder av narkotika til eget bruk, og om regjeringens modifiserte forslag, som bygger på rusreformutvalget, men hvor noe mindre mengder narkotika ønskes straffrie, og hvor manglende oppmøte til kommunenes rådgivende enhet for narkotikasaker skal møtes med et gebyr.

Senterpartiet har fremmet et lovforslag som innebærer avkriminalisering av innehav og bruk av narkotika for de tyngste brukerne, men ikke for andre eksperimenterende brukere og festbrukere. 

Senterpartiet har fremmet et lovforslag som innebærer avkriminalisering av innehav og bruk av narkotika for de tyngste brukerne, men ikke for andre eksperimenterende brukere og festbrukere. De etterlyser også en behandlingsreform og en forebyggingsreform, og har en rekke mer detaljerte forslag som kunne bygges inn i to slike reformer.Senterpartiet har fremmet et lovforslag som innebærer avkriminalisering av innehav og bruk av narkotika for de tyngste brukerne, men ikke for andre eksperimenterende brukere og festbrukere.

HVA SAKEN BYGGER PÅ

Det var flertall i Stortinget for en reform for å overføre ansvar fra justis til helse, og regjeringen nedsatte rusreformutvalget og bestemte følgende mandat og formål:

«Regjeringen vil gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige (vår understreking), der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.»

Rusreformutvalget har derimot ikke foreslått noen styrking av hverken spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, og noen slik styrking er heller ikke foreslått av regjeringen i forslaget som diskuteres nå.

DE SISTE ÅRS STYRKING av tjenestene gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet har pågått innenfor eksisterende lovverk og uavhengig av regjeringens ønske om avkriminalisering. Rusreformen, slik forslaget nå foreligger, innebærer intet «bedre tilbud til rusavhengige» slik mandatet og regjeringens og Stortingets ønske var. Det vil av den grunn være riktig å etterlyse en reform som kan innebære bedre tilbud, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Virkelighetsbildet som er blitt skapt, er at rusavhengige i dag ikke blir ivaretatt av helsevesenet. Ansvaret ligger i alle fall allerede der. Rent faktisk er rusavhengighet og helseskadelig rusmiddelbruk i dag definert som sykdom i lovverket. Pasientrettighetsloven har i 25 år uttrykkelig fastslått retten til rusbehandling. Det er bygget ut et relativt omfattende og differensiert behandlingsapparat – som gir ulike tilbud til dem som ønsker det.

Virkelighetsbildet som er blitt skapt, er at rusavhengige i dag ikke blir ivaretatt av helsevesenet. Ansvaret ligger i alle fall allerede der. Rent faktisk er rusavhengighet og helseskadelig rusmiddelbruk i dag definert som sykdom i lovverket. Pasientrettighetsloven har i 25 år uttrykkelig fastslått retten til rusbehandling. 

HVA INNEBÆRER FRA JUSS TIL HELSE?

Hvis vi ser på hjelpetilbudet til rusavhengige, så må vi erkjenne at det over tid har pågått en vesentlig overføring av ansvar fra juss til helse. Det forekommer ikke lenger at stoffavhengige blir fengslet for innehav og bruk av små mengder narkotika, samtidig som alle rusavhengige fikk pasientrettigheter og dermed rett til behandling allerede i 2004.

Denne retten er imidlertid bare delvis oppfylt, ved at henvisningsrutinene og ventetidene forsinker inntak i behandling, og tar ikke hensyn til at rusavhengiges behandlingsmotivasjon er vekslende. Tilbudet er altså ikke tilstrekkelig tilpasset pasientgruppen. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, barnevern og kommunehelsetjeneste er ofte heller ikke godt nok, noe som medfører oppfølgingsproblemer når det gjelder bolig, sysselsetting/ skole, rusfrie nettverk og andre rehabiliteringstiltak i kommunen. Det er bl.a. dette vi mener en rusreform burde ha tatt for seg.

rusreformen-lilla.jpg

Virkelighetsbildet som er blitt skapt, er at rusavhengige i dag ikke blir ivaretatt av helsevesenet. Ansvaret ligger i alle fall allerede der. Rent faktisk er rusavhengighet og helseskadelig rusmiddelbruk i dag definert som sykdom i lovverket. Pasientrettighetsloven har i 25 år uttrykkelig fastslått retten til rusbehandling.

Faktisk sier mange at hvis narkotika ikke lenger var straffbart, ville de prøve det. FHI har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville brukt cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert, og blant dem som oppgir at de ikke tidligere har brukt, svarer 22 prosent at de da ville det.

KRIMINALOMSORGEN

Men den største mangelen når det gjelder overføring av ansvar fra juss til helse gjelder kriminalomsorgen. Ca. 50-70 prosent av de innsatte i fengsel har et rusproblem. Mange av disse kunne ha fått bedre hjelp om overføring til helsesektoren var blitt gjort lettere. Vi etterlyser en fullføring av intensjonen fra juss til helse også når det gjelder en større andel av dem som i dag sitter i fengsel.

Det er dessuten grunn til å se på mellomløsninger som i en tid har vært utprøvd innen kriminalomsorgen, som f.eks. bøtesoning som samfunnstjeneste eller hjemmesoning med fotlenke, som i større grad gjør det mulig for kommunehelsetjenesten å yte service også til disse klientene/pasientene.

Narkotikaprogram med domstolskontroll innebærer også samarbeid mellom helsetjeneste og kriminalomsorg, med svært gode resultater for mange av deltakerne, og vi etterlyser også en mulighet for å sone hele fengselsdommen i institusjon, istedenfor som nå å måtte søke etter straffegjennomføringslovens paragraf 12, hvor søknaden kanskje ikke blir avgjort før fengselsdommen er avsonet. Hvorfor omtaler ikke regjeringens forslag nettopp dette, når hensikten er å erstatte straff med helsehjelp?

KAN MAN SKILLE MELLOM AVHENGIGE OG IKKE-AVHENGIGE STOFFBRUKERE?

Senterpartiet foreslår en endring i legemiddelloven som sikrer straffefrihet for rusavhengige for innehav til eget bruk og for bruk. Det er et prinsipp innenfor norsk lovgivning at en lov skal gjelde for alle. Den må også gjelde for rusavhengige.

Vi tror derfor en forsterkning av påtaledirektivet fra 2014, som frarådet politiet å «jage narkomane» som et bedre alternativ.

Denne løsningen foreslås også av mindretallet i rusreformutvalget. Innenfor en slik ramme må politiet likevel kunne gripe inn overfor denne gruppen ved f.eks. truende atferd, vold, ruskjøring osv.

Her må politiet i tillegg til å reagere på konkrete lovbrudd, også ha kompetanse til å bruke skjønn, til lett å kunne henvise hjelpetrengende til kommunen.

STRAFF SOM REAKSJON PÅ LOVBRUDD?

Det har vært reist tvil om fengselsstraff virker individualpreventivt. Dette kan diskuteres, selv om mange tidligere innsatte hevder at det var fengselsoppholdet som fikk dem til å snu, både med rusbruk og annen kriminalitet. Men den store begrunnelsen for straff er først og fremst det allmennpreventive. Straffen er ikke først og fremst for å tilføye enkelte lovbrytere pine. Straffen skal ha en lovetterlevende effekt på oss alle.

Fordi promillekjøring er forbudt, kjører de fleste av oss ikke i fylla. Fordi butikktyveri er forbudt og straffbart, avholder vi oss fra å stjele i butikkene. Og fordi innehav og bruk av narkotika er forbudt og straffbart, avholder flertallet av ungdommen seg fra å prøve.

Faktisk sier mange at hvis narkotika ikke lenger var straffbart, ville de prøve det. FHI har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville brukt cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert, og blant dem som oppgir at de ikke tidligere har brukt, svarer 22 prosent at de da ville det.

Den allmennpreventive tankegangen gjelder nok ikke i samme grad rusavhengige, som er syke mennesker. Men dem vil vi også tilnærme oss på en annen måte, i tråd med store deler av fagfeltet og folk flest.

Bare 22 prosent av befolkningen ønsker en allmenn avkriminalisering (Klassekampen 4. mars). Men også rusavhengige må ta ansvar for lovbrudd de har begått. Truende oppførsel, vold, overgrep, butikktyveri, bilinnbrudd, dokumentfalsk, fyllekjøring og narkotikasalg må det reageres på, enten man er rusavhengig eller ei. Det er også hovedgrunnen til at rusavhengige blir straffet i dag.

RESPEKT FOR LOVEN

Hvis vi holder fast på at innehav og bruk av narkotika skal være forbudt, så kan det ikke være frivillig om vi vil bryte forbudet eller ikke. Vi mener at Stortinget bør sende saken tilbake til regjeringen med anmodning om at Stortinget får tilbake et forslag til behandlingsog forebyggingsreform, hvor Stortingets ønske om overføring fra juss til helse først og fremst blir imøtekommet ved at også kriminalomsorgen blir inkludert i reformen.