Flere slike tester har blitt markedsført de siste årene, hvorav ca. halvparten (7-8) vil bli evaluert i ROSITA-prosjektet. Folkehelseinstituttet vil stå for referanseanalysene i prosjektet.

ROSITA er et samarbeidsprosjekt mellom fem EU-land og Norge, i tillegg til fem amerikanske stater. Prosjektet støttes av det amerikanske National Institute of Drug Abuse (NIDA) og National Highway Traffic Safety Board (NHTSB). Den norske delen av prosjektet er et samarbeid mellom fire politidistrikt og Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. I løpet av prosjektperioden skal politiet i Norge evaluere 4-5 forskjellige tester, mens andre tester blir evaluert av samarbeidspartnere i andre land. Alle resultater vil bli tilgjengelig for alle deltagerland.

Hurtigtestenes brukervennlighet, både med tanke på bruk i veikanten og på politistasjonen, skal evalueres av politiet. Testene som inngår i prosjektet kan måle opiater, cannabis, kokain, amfetaminer, ecstasy og benzodiazepiner (sistnevnte kun for få tester). Stoffkonsentrasjoner i spytt er svært lave for mange av stoffene (eksempel benzodiazepiner og cannabis), noe som krever tester med høy sensitivitet. En positiv spyttest indikerer imidlertid nylig stoffinntak, i motsetning til urinprøver som kan være positiv lang tid etter inntak (dager-uker). I prosjektet vil politiet stå for utprøvingen av hurtigtestene. Parallelt vil det tas en ekstra spyttprøve som sendes sammen med blodprøven til Folkehelseinstituttet for analyse.

Resultatet fra hurtigtestene vil sammenlignes med blod- og spyttanalysene, hvor blodprøvene benyttes som "gullstandard". Blodprøvene vil følge standardprogram for analyse og fortolkning for saker med mistanke om påvirket kjøring. Spyttprøvene vil bli analysert med en spesifikk metode som inkluderer 25-30 forskjellige illegale stoffer og medikamenter.

Du kan lese mer om dette hos Folkehelseinstituttet.