Hva ble det av rusreformen?

I Stortinget den 3. juni ble det et klart flertall mot generell avkriminalisering av narkotika. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsket en avkriminalisering for de tyngst avhengige, men dette var tvilsom juss, og ble heller ikke vedtatt.

Ido Ali, foto Bjørnar Grøhaug
Ido Ali fra Foreldreoppropet mot narkotika holder appell i forbindelse med overleveringen av 26103 underskrifter mot avkriminalisering av narkotika.
Foto: Bjørnar Grønhaug

DET SOM BLE VEDTATT VAR 4 KORTE VEDTAK. DISSE VAR:

Vedtak 1115

Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet ikke straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd, der overtreder yter assistanse eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold.

Kommentar: Hensikten er at de som tar kontakt med helsevesenet ved f.eks. en overdose eller en ulykke, ikke skal straffeforfølges selv om de er åpenbart beruset eller innehar mindre mengder narkotika. Derfor har denne bestemmelsen allerede fått betegnelse «Den gode samaritan-regelen».

Vedtak 1116

Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.

Kommentar: Engangs avdekking av innehav og bruk av narkotika strykes fra rullebladet etter tre år, dersom ikke nye straffbare forhold blir avdekket i mellomtiden.

Vedtak 1117

Stortinget ber regjeringen sørge for at samfunnets reaksjoner i forbindelse med problematisk bruk av rusmidler er forholdsmessige, og kan knyttes til rusbruken. Stortinget ber regjeringen særlig gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og føring av motorvogn.

Kommentar: Vedtaket kommer som følge av kritikk av at politiet i en del tilfeller har fratatt narkotikabrukere førerkortet selv om det ikke har vært påvist kjøring i narkotikapåvirket tilstand.

Vedtak 1118

Dokument 8:111 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges – vedlegges protokollen.

Kommentar: Senterpartiet hadde et eget lovforslag hvor hensikten var å skjerme de tunge narkotikabrukerne fra straffeforfølging. Forslaget var mye i samsvar med Aps holdning, men er også tvilsomt juridisk, i og med at det skal være likhet for loven. At forslaget blir vedlagt protokollen, betyr at regjeringen står fritt til å komme tilbake til det i neste stortingsperiode.

Det var selvfølgelig en formell avstemning, og de som stemte mot regjeringens forslag om generell avkriminalisering var: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Fremskrittspartiet.

Kommunal enhet: En sak som ikke har fått oppmerksomhet, er at det faktisk ble flertall for å opprette en egen rusenhet i kommunen.(Forslag nr. 19). Men hvordan denne skal fungere og hvilken sammensetning den skal ha, er foreløpig uklart.

Fjerner ikke fengsel: Høyre fikk heller ikke flertallet med seg på forslaget om å fjerne fengsel som straffereaksjon for mindre narkolovbrudd og slik bringe loven i tråd med dagens praksis med å gi bøter. Derimot stemte flertallet for å anmode regjeringen om å utrede en slik lovendring.

NEI TIL SP-FORSLAG

Men heller ikke Sp fikk flertall for sitt forslag om at tunge rusavhengige ikke skal straffeforfølges. Dette er blitt behandlet av helseog omsorgskomiteen sammen med regjeringens reformforslag, men i innstillingen heter det at Sp-forslaget «vedlegges protokollen». Også Ap har programfestet en delvis avkriminalisering for tunge rusbrukere.

  • FrP fikk på sin side gjennomslag for å be regjeringen legge en ettervernsreform for rusavhengige på bordet.
  • Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk.
  • Stortinget ber regjeringen komme med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte.
  • I tillegg ber Stortinget regjeringen blant annet sikre at barneog ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse, og at folk som er til avrusing, får et behandlingstilbud etter 24 timer.

Også i neste periode vil spørsmålet om en egen avkriminalisering for tungt narkotikaavhengige kunne komme på dagsordenen. Men sannsynligvis vil prinsippet om likhet for loven veie tyngst. Dvs. at det er like forbudt for en narkotikaavhengig som for en lørdagsbruker å bruke narkotika.

Men tunge narkotikaavhengige kan få en annen reaksjon enn fritidsbrukere eller eksperimenterende ungdommer. Den tidligere riksadvokaten utstedte et påtaledirektiv i 2014 som beordret politiet til ikke å jage eller forfølge tunge stoffbrukere. FMR sa i sin Stortingshøring i mars at et forsterket påtaledirektiv kanskje kunne være en vei å gå.

SPLITTELSE I RUSFELTET

Det har vært og er en dyp splittelse innenfor rusfeltet i kjølvannet av rusreformdiskusjonen. Legaliseringsbevegelsen har rykket fram under merkelappen «brukerorganisasjoner», og har fått gehør hos Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. De ønsker ikke å slippe dette spørsmålet.

Men mange rusfaglige organer, kommuner, forebyggingsorganisasjoner og andre har gått imot. Bl.a. har politiet gått tungt imot, sammen med Legeforeningen, Senter for rus og avhengighetsforskning og andre. Folkehelseinstituttet har stilt spørsmålstegn ved troverdigheten av den forskiningen som Rusreformutvalget har henvist til.

FMR har talt mot avkriminalisering fordi det kan bidra til å normalisere narkotikabruk og øke bruken, spesielt blant ungdom, og har også deltatt i «Foreldreoppropet mot narkotika», som i slutten av mai overleverte 26 000 underskrifter til helseog omsorgskomiteen i Stortinget.

FMR tror kanskje motsetningene vil roe seg litt ned, og maner til enhet på tvers av spørsmålet om avkriminalisering.

FMR håper å få med seg dem som har en genuin interesse av å hjelpe tunge stoffbrukere og forebygge narkotikaproblemer blant unge. Men legaliseringsbevegelsen og ungdomspartiene vil utvilsomt holde liv i legliseringsflammen.

QR-foreldreoppropet.png