Inntaksmåter og effekter:

Cannabis kan inntas ved:

  • Røyking
  • Spising
  • (i noen land brukes cannabis som tilsetning i mat og bakverk….)

Cannabis gir både russymptomer, dempende symptomer og psykoseliknende symptomer. Rusen blir ofte subjektivt karakterisert som innsiktsgivende med økt forståelse for og opplevelse av musikk, film med mer.

Cannabis påvirker en persons evne til å konsentrere seg i negativ retning, spesielt med utførelse av flere oppgaver samtidig.

Lattermildhet og sterk endring av tidsopplevelsen

Angst og panikkreaksjoner kan være hyppige (spesielt blant førstegangsbrukere)

Aggresjon kan forekomme.

Utover rusvirkningen kan cannabis gi kvalme, økt hjernefrekvens og redusert blodtrykk

Det har forekommet overdose på Cannabis!

Utvidelse av blodkarene i øynene kan gi seg til kjenne ved røde øyne.

Munntørrhet

Mister hemninger

Virker forvirret

Ved kronisk bruk kan man se:
Abstinenssymptomer som søvnforstyrrelser, vekttap, rastløshet og svetting Innlæringssvikt og manglende motivering

Sykdommer i lunger og luftveier – økt sjanse for infeksjoner og kreftutvikling Svikt i normalproduksjon av kjønnshormoner – svekket kjønnsdrift Tap av normal personlighetsutvikling ved jevnlig bruk av cannabis i ungdomsårene anses som en alvorlig komplikasjon!!

(Kilde: Norsk Narkotika Politiforening)

Politiets egne observasjoner viser at de aller fleste som forsøker hasj, gjør dette i alkoholrus. Og det er gjerne i aldersgruppen på videregående skoler at de fleste prøver dette. Alkohol er vannløselig og går følgelig ut av kroppen innen kort tid. Hasj er fettløselig og binder seg i fettvevet i inntil 6 – 8 uker etter et engangsinntak. Ved flere inntak av hasj i denne perioden, øker mengden THC (virkestoffet i hasj) som påvirker hjernen vår. Hjernen består av ca 60% fett og vil påvirkes på de fleste områder av THC.

Hasj består av 420 forskjellige giftstoffer, hvor 80 av disse går direkte på psyken til brukeren. 1 av disse stoffene heter THC som gir ruseffekten. I tillegg kommer tobakkens giftstoffer idet hasj hovedsakelig blandes i tobakk.

Sin egen glasskuppel

Ofte bruker ungdommen hasj i selskap med flere. Ofte ser de på film eller hører på musikk som forsterkes av hasjrusen. Det blir påstått at det er sosialt, men under rusen er hver og en i sin egen lille ”glasskuppel”. Man blir sløvet over tid, og dette påvirker bla reaksjon og evne til å følge med. Vi har mange eksempler på ungdom som kjører bil noen dager og kanskje dagen etter inntak av cannabis. Dette er risikosport på høyt nivå.

Lukten er noe søtlig og kan minne om lukten av myggspiral. Når man ”mekker” en ”Tjall” er det ofte at man har hasjen inne i håndflaten og klargjør den der. Dette gjør at man blir relativt gul inni håndflatene. Dette er det vanskelig å få bort.

Miljøet ungdommen går i kan si noe om hvilke påvirkninger den får. Mange som begynner å bruke hasj, bytter raskt vennegjeng og endrer atferden innen kort tid. De blir trøttere om morgenen, litt mer aggressiv, sløvere, klarer ikke å gjennomføre lange samtaler og finner andre unnskyldninger for å slippe, har vanskelig for å stå opp om morgenen (utover normal tenåringsatferd). ”Dropout”-problematikk er et kjent fenomen blant personer som bruker cannabis. De klarer ikke gjennomføre undervisning mv.

For å komme ut av dette, er det lurt å ta kontakt med enten rusgiftforebyggere, politi eller andre ressurspersoner som kan lage en tett oppfølging. Det er laget manualer for hvordan man kan slutte og hva man kan forvente av reaksjoner underveis, men erfaringsmessig ser vi at de fleste må ha profesjonell hjelp. Forskning viser en klar sammenheng mellom bruk av hasj og utviklingen av schitzofreni og andre psykiske lidelser. Første bud er å være helt stoff-fri. Det vil ikke hjelpe å kutte ned. Deretter vil kroppen gradvis komme tilbake til ”normalen”, men dette tar lang tid, og fysiske abstinenser og plager er vanlig i avgiftningsperioden.

Til foreldre:

Bruk tid sammen med ungdommen. Kjør og hent, gjør gode avtaler. Ikke slipp helt taket selv om de begynner på videregående og blir mer ”voksne”. De er fremdeles barn som ønsker rammer og trygghet. Forebygging er mulig og gi av dere selv både deres egne holdninger og ikke minst deres tilstedeværelse for barna.

Til ungdommen:

Velg deres venner med omhu. Vær kritisk til tilbud dere får, og forsøk å se hva dette kan medføre for dere. Snakk med andre dere stoler på. Gjør gode avtaler med foreldre eller andre ressurspersoner, og ikke vær redd for å si nei! Det er den sterke som tør å si ifra og si nei.