I mandatet for rusreformutvalget brukes ikke ordet avkriminalisering, men uttrykket som «overfø.ring fra justis til helse». Flere politikere har uttrykt bekymring for å bruke ordet, fordi det er lett å mis.forstå. Avkriminalisering er også gjennomført på ulike måter i de landene som har gjennomført en slik endring.
Høsten 2019, før forslaget fra utvalget ble lagt fram, spurte meningsmålingsselskapet Sentio ung.dom i alderen 15-20 år på vegne av Actis om hva unge forstår med uttrykket avkriminalisering:
Spørsmålsstilling: Regjeringen jobber nå med å leg.ge frem en rusreform, der man snakker om at bruk og besittelse av narkotika skal bli avkriminalisert.
Hva tror du dette betyr?
Svar: 13-46-40 (skal bli lov) -10 (vet ikke)
Samlet sett oppgir altså halvparten at de tror det skal bli lovlig å bruke hasj/marihuana eller at de ikke vet.
Dette føyer seg inn i bildet som også skapes i flere mediesaker den siste tiden. Både helsearbeidere, po.liti og andre som jobber med ungdom er bekymret for at ungdom tror at narkotika er blitt eller skal bli lov. Se artikkel fra NRK.no (QR-kode)
Både utvalget og regjeringen Solberg er helt tyde.lig på at forslaget ikke innebærer at narkotikabruk skal bli lov. Å legalisere narkotika, ville være å åpne for lovlig salg, for eksempel i butikk, apotek eller i monopolutsalg. Men at det å kjøpe, bruke eller eie narkotika ikke skal medføre en reaksjon utover å bli fratatt narkotikaen og pålegges et oppmøte hos kommunen, kan likevel oppleves som en «fritt fram»-situasjon.
Vi mener oppfatningen ute blant ungdom må tas på alvor, fordi lovteksten i seg selv etter alt å dømme vil ha liten betydning for valgene de gjør. Det er praksisen og håndhevingen av forbudet som virker inn.
HVA MENER FOLK OM REAKSJONER PÅ NARKOTIKAOMRÅDET?
Utvalget argumenterer for at straff og straffetrussel for brudd på forbudet mot narkotika ikke virker eller er hensiktsmessig, og at skadefølgeprinsippet, altså at straffen står i forhold til lovbruddets alvor.lighet og skade på tredjepart eller samfunn, ikke til.sier at det er riktig å ilegge straffereaksjoner i bruk/besittelsessaker.
I en meningsmålingsundersøkelse gjennomført av meningsmålingsbyrået Sentio blant voksne høs.ten 2019, oppgav et betydelig flertall (70 prosent) at de er enig (helt/delvis) i at voksne uten helsepro.blemer bør få en bot/gebyr ved bruk av narkotika.
I samme undersøkelse oppgir også 70 prosent at fle.re vil prøve hasj/marihuana dersom samfunnet ikke gir noen reaksjoner ved bruk.
Her vil man kunne diskutere hvorvidt det å bli fra.tatt narkotika av politiet vil oppleves som en reak.sjon. Utvalget mener også at det å pålegges et opp.møte hos rådgivningsenheten vil oppfattes som en reaksjon, som også kan oppleves stigmatiserende. Utvalget mener det ikke er riktig å ilegge noen re.aksjon på manglende oppmøte, også fordi det kan ødelegge for muligheten til å komme i posisjon til å hjelpe på et senere tidspunkt.
Utvalget utreder også en modell for å kunne ilegge en reaksjon i form av et pengegebyr for manglende oppfølging, men anbefaler ikke denne løsningen. Utvalget sier at en modell med administrativt pen.gegebyr vil være tryggere innenfor rammene av de internasjonale narkotikakonvensjonene. Vi mener dagens reaksjonsformer med ruskontrakter og an.dre former for betingede påtaleunnlatelser er bedre enn nye, byråkratiske gebyrordninger.
Vi mener utvalget undervurderer den allmenn.preventive effekten av en tydelig reaksjon på brudd på forbudet mot narkotika. Vi er bekymret for den økningen vi allerede har sett tendenser til de siste årene, og ønsker ikke økt bruk i noen grupper. Sær.lig ikke blant ungdom som vi vet er mer utsatt for skadevirkninger enn voksne. Vi mener vi må sørge for en modell som er i tråd med de internasjonale narkotikakonvensjonene.
Faksimile fra nrk.no
Kilde: actis.no
Ruseksperter om ny rusreform: – Flere vil tro at narkotika er lov