Hva er en standarddrink? – Det varierer litt fra sted til sted. En liten øl på 0,33 som inneholder 4,7% alkohol, eller et vanlig glass vin som inneholder 12% alkohol, eller en shot med sterkere sprit som inneholder opptil 40% alkohol.

Det regnes som en standard enhet. Fram til nå har man sagt at drikker du én eller to slike drinker per dag, dvs. opptil 7–14 per uke, så er det greit. Kanskje litt mer for menn. Det er det de fleste har forholdt seg til.

NY FORSKNING

Men så har det skjedd noe spesielt. For et par år siden kom de canadiske helsemyndighetene med nye anbefalinger. Om hvor mye alkohol de anbefaler til sine borgere. Hva de mener er trygt. Og når de mener at risikoen er økende. Og de nye grensene fra de canadiske myndighetene er langt, langt strengere.

La oss ta en titt på hva det er de sier. De sier nå at det å drikke mindre, det er bedre. Det sier seg selv. Og at vi vet nå at selv en liten mengde alkohol per uke kan skade helsen.

Det finnes ingen nedre trygg grense når det gjelder alkoholinntak. Og selv bare litt alkoholinntak vil øke risikoen for helseskade. Og det spiller ingen rolle hva slags alkohol det er, om det er vin, øl, sider eller sprit. Det samme gjelder.

HVA ANBEFALER DE?

De sier også at alkohol vil være skadelig for alle uavhengig av alder, kjønn, etnisitet osv. Derfor sier de at jo mindre du drikker, jo bedre er det. Men hvor lite er det de anbefaler? Jo, det de sier, er at hvis du skal ha ingen risiko fra alkohol, så er det best å ikke drikke alkohol i det hele tatt.

Faktisk så anbefaler de at det beste er å ikke drikke alkohol i det hele tatt. Det er anbefalingene fra de canadiske helsemyndighetene.

NULL DRINKER PR. UKE: INGEN RISIKO

Det har fordeler som bedre helse og bedre søvn. 1–2 drinker pr. uke: Lav risiko. Du vil sannsynligvis unngå alkoholrelaterte konsekvenser for deg selv eller andre.

Så den nedre trygge grensen, slik de ser det, er maks en eller to drinker pr. uke. Og der er jo mye mindre enn det myndighetene har sagt tidligere.

Da har man sagt opp til 10–14 drinker pr. uke. Så de ligger seg mye lavere enn det folk har holdt seg til tidligere.

3–6 DRINKER PR. UKE

Da har du allerede moderat risiko for flere tilstander. Din risiko for å utvikle flere forskjellige typer av kreft, som brystkreft og tykktarmskreft øker. Det skal ikke mye til før risikoen øker. Det betyr selvsagt ikke at risikoen blir høy, men sammenlignet med ikke å drikke i det hele tatt, så er allerede der risikoen litt øket.

7 ELLER LITT MER STANDARDDRINKER PR. UKE

Din risiko for hjertesykdom og slag øker. Dette har tidligere blitt ansett som et trygt nivå. Hver ny ekstra drink over dette nivået øker risikoen for ytterligere alkoholrelaterte konsekvenser radikalt.

I tillegg til de alkoholrelaterte sykdomstilstandene vi allerede har snakket om, som tykktarmskreft og brystkreft, øker også risikoen for hjertesykdom og hjerneslag ytterligere for hver drink ut over dette nivået. Så som vi ser, så er det da mye, mye strengere grenser som anbefales nå. For hva som er trygt.

MEN HVA ER DET DE BASERER DETTE PÅ?

Hvordan kan de være så sikre på det, og hvorfor er grensene nå så endret sammenlignet med tidligere? Den nye rapporten er omfattende.  
Det de gjorde, var et såkalt litteratursøk og identifiserte nesten 6 000 vitenskapelige studier om alkohol og helse.

Og så screenet de disse, gikk gjennom disse her, tok bort alt som ikke var av relevans eller god nok kvalitet og satt igjen med 780 studier.

De gikk ytterligere gjennom og kvalitetssikret, slik at de til slutt satt igjen med 16 vitenskapelige rapporter av meget høy vitenskapelig kvalitet, slik de anser det.

Og baserte da sine anbefalinger på de funnene som de gjorde der. Og det som er funnene, det er i hovedsak følgende tabeller som de har i denne rapporten her.

Til venstre i tabellen under ser vi nedover i den første kolonnen forskjellige sykdommer som man kan få som følge av alkoholbruk. Og bortover til høyre så er det da antall drinker per uke. Én drink per uke, to, tre, og helt opp til 35 drinker per uke. Da drikker man selvfølgelig veldig mye.

XXXXX

Tabell 1 viser risikoen for kvinner. Så har de disse fargekodene, røde som indikerer høy risiko, lys rød, ganske høy risiko osv. Hvis vi ser helt til høyre i tabellen, dvs. de som drikker veldig mye, de har selvfølgelig mye røde tall. Der er det høy risiko for å utvikle en rekke alvorlige sykdommer. Og helt til venstre, de som drikker veldig lite, f.eks. bare én drink, der ser vi at det er i hovedsak hvitt. Og det betyr at de er trygge.

Hvis man går til kolonne nummer tre og fire, som da er like over det som anbefales som trygt i de nye retningslinjene, så ser vi at allerede der begynner det å komme litt gule og lyserøde tall. Risikoen for f.eks. tuberkulose, risiko for kreft i munn og svelg, risiko for brystkreft og skrumplever, risiko for hjerneblødning, epilepsi, risiko for andre ulykker og skader øker allerede ved tre eller fire – fire standarddrinker per uke.

Alkohol er farligere for kvinner, og risikoen stiger brattere jo mer man drikker hvis man er kvinne enn mann.

Og hvis man f.eks. ser på kolonne nummer syv, altså syv drinker per uke, det som tidligere ble ansett som trygt, f.eks. for kvinner, så ser vi der at der er det forhøyet risiko for kreft i spiserøret, kreft i munnhulen, kreft i svelg, brystkreft, tykktarmskreft, og hjerneblødning, epilepsi, trafikkulykker og også andre ulykker.

Det som tidligere har vært anbefalt som trygt, der viser nå de nye analysene at det er betydelig økt risiko for helseskade. Alkohol er farligere for kvinner, og risikoen stiger brattere jo mer man drikker hvis man er kvinne enn mann.

Hvorfor har det tidligere vært hevdet at det å drikke litt, f.eks. bare ett glass vin eller to om dagen, at det er sunt og bra for hjertet? Og at det er bedre enn å ikke drikke i det hele tatt?

ALKOHOL OGSÅ FARLIG FOR MENN

Vi har den samme tabellen for menn. Stort sett samme bilde. Med menn tåler litt mer alkohol. Det sier også retningslinjene. Bortover til høyre er det mye røde tall.

Her ser vi at f.eks. ved syv drinker per uke, det som tidligere har vært ansatt som et meget normalt alkoholforbruk, så er det en del lyserøde tall, og risikoen for flere sykdommer er økt. Også for menn. Allerede ved 5–6–7 drinker per uke. Det er altså den nye kunnskapen som disse anbefalingene til de canadiske helsemyndighetene er basert på.

Og jeg må si at jeg syns dette her virker veldig fornuftig. Jeg syns det virker veldig riktig. Det er helseskadelig, alkohol er en gift for kroppen. Og uansett om du drikker lite, så vil det ha en eller annen negativ effekt på kroppen. Så jeg er enig i disse anbefalingene her. De er i tråd med det jeg anbefaler mine pasienter. Drikk minst mulig.

Jeg selv drikker ikke i det hele tatt, og jeg er veldig fornøyd med det. Men hvorfor har det tidligere vært hevdet at det å drikke litt, f.eks. bare ett glass vin eller to om dagen, at det er sunt og bra for hjertet? Og at det er bedre enn å ikke drikke i det hele tatt?

XXXXXXXXX

Table 1. Increased risk of diseases and injuries for females based on average weekly alcohol use (standard drinks per week)  
Table 1. Increased risk of diseases and injurƒdies for females based on average weekly alcohol use (standard drinks per week)

IKKE ALKOHOLENS FORTJENESTE

Man har snakket om den såkalte J-formede kurven når det gjelder risiko og mengde alkohol man drikker. Tidligere har man vist at de som drikker akkurat sånn passe, la oss si et glass vin om dagen, de har lavest risiko for sykdom. At det er de som er de sunneste. Mens de som drikker mer enn det, får dårligere helse. (Se figur 2)

Men også de som drikker mindre enn det, har dårligere helse enn de som akkurat drikker litte grann. Hvordan kan det ha seg? Det har sine logiske forklaringer. Hvis man ser på de menneskene som drikker akkurat passe, de som drikker et glass vin om dagen, hvordan er de menneskene? Det er gjerne mennesker med høy utdanning, mennesker med høy inntekt.

Det er mennesker som er flinke til å trene, som spiser sunt. Det er de som er interessert i kultur, de går på teater, de går i operaen. De leser bøker, de sykler til og fra jobb. Typisk, altså. Dette er mennesker som gjør en hel del andre ting som er gunstige for helsa, og sannsynligvis så er det de tingene som gjør at de har bedre helse. Og det er ikke alkoholens fortjeneste.

Hvis man ser på de menneskene som drikker akkurat passe, de som drikker et glass vin om dagen, hvordan er de menneskene? Det er gjerne mennesker med høy utdanning, mennesker med høy inntekt.

HVORFOR HAR DE SOMf IKKE DRIKKER DÅRLIGERE HELSE?

Men så kan man lure på hvorfor det er slik at de som ikke drikker, hvorfor har de dårligere helse enn denne gruppa? Det er to gode forklaringer på det. Hvis man ser på den gruppen som er helt avholds, de som ikke drikker i det hele tatt, så er det to ting som peker seg ut. 
I den gruppa er det gjerne folk med alvorlige kroniske sykdommer. Og som derfor ikke drikker lenger. Hjertesykdom, lungesykdom, leversykdom, nyresvikt osv.

XXXXXXX 
Figure 2. All-Cause Mortality Risk: Alcohol 
Dose-response analyses of alcohol consumption show J-shaped curves to the risk of all-cause mortality.

I den gruppen er det allerede mennesker som er syke av andre årsaker. Og det er derfor de ikke drikker. Og det er også derfor de dør tidligere, fordi de har andre sykdommer. 
En annen ting vi ser i den gruppen, blant de som ikke drikker, der er det en del mennesker som er ex-drikkere. De som tidligere hadde et alkoholproblem, men som nå har sluttet å drikke. De har allerede påført kroppene sine en alkoholskade.

Og selv om de nå er i gruppen som ikke drikker i det hele tatt, så har de da dårligere helse fordi de tidligere drakk en del. Grunnen til at de har litt dårligere helse, det er av helt andre årsaker. Og ikke fordi de ikke drikker alkohol. Så det er forklaringen på det.

NORSKE DRIKKERÅD?

Det er altså de nye anbefalingene som har kommet i Canada. Og jeg er ganske sikker på at dette også snart vil komme hit i Europa. Nederland har allerede satt grensene ganske lavt, ikke så lavt som Canada, men lavere enn det som er andre steder. 
Og jeg tipper at vi ser lignende grenser her i Norge også i de kommende årene. Jeg tror dette er et fornuftig tiltak for folkehelsa. Jeg ser ingen fordeler ved alkohol, og jeg mener at alkoholbruk bør unngås.

Så vil jeg til slutt si at alt vi gjør i livet, innebærer jo en viss risiko. Bare det å gå ut av huset, det å kjøre bil, reise med fly, det å gå på jobb, hva som helst, innebærer jo en viss risiko for at det kan inntreffe en ulykke, at det kan skade. Ting vi spiser, kan påføre oss helseskade.

Vi har jo en viss risiko, og helt risikofrie liv vil vi jo egentlig aldri kunne oppleve. Så det blir opp til den enkelte å vurdere om det er verdt det. Å ta den risikoen det er å drikke litt alkohol fordi man syns det er hyggelig, fordi man nyter det. 
Og at man er villig til å risikere en litt høyere risiko for å utvikle kreft eller hjertesykdom eller hva det måtte være. Det får være opp til den enkelte.

Jeg har tatt mitt valg. Jeg drikker ikke i det hele tatt, og jeg er veldig fornøyd med det. Og det er også det jeg pleier å anbefale pasientene mine.

 

Last ned PDF: Canada’s Guidance on Alcohol and Health: Final Report her (www.ccsa.ca)