Både ja og nei! Et langt liv i idretten har bekreftet at idrettsbevegelsen ingenlunde er en avholdsbevegelse. Eksemplene på dette er utallige. Med bakgrunn som ishockeyspiller, vil noen si at med dette utgangspunktet, så er ikke det så rart. Det skal da også innrømmes at det er blitt servert både champagne (etter kamp i Chamonix en gang), og øl (alltid en ølboks i garderoben etter klubbkamper i Nederland), men i garderobene hos fru Vengsholt på Jordal Amfi, var te det sterkeste som ble servert.
Som OL-deltager i 1968 var parolen fra ishockeyledelsen klinkende klar: ”Ingen alkohol! Den som bryter dette blir sendt hjem!” Ishockeyledere og spillere visste at vi ble fulgt med argusøyne av media og oponion. Den minste uregelmessighet kunne bli blåst opp til noe stort. Det oppstod ingen uregelmessigheter – og ingen ble sendt hjem!
Selv om det har vært lett og populært å stigmatisere ishockeyspillere, har flere av oss erfart utøvere fra mange idretter ruset på mer enn idrettsglede. Vi skal være forsiktige med å bagatellisere dette. For mange er alkohol og rus blitt et problem de sliter med også etter at idrettskarrieren er avsluttet. Desto viktigere er det at vi som er en del av idrettsbevegelsen, er oss vårt ansvar bevisst og yter vår skjerv til en idrett uten alkohol. Måtte Idrettsforbundets klare holdning mot sammenblandingen alkohol og idrett bli en realitet på alle plan i norsk idrett!
Harald Bråthen
VM- og OL-deltager i ishockey
Visepresident i Norges Danseforbund