Ingen andre deler av Norges Idrettsforbund har de siste årene hatt så raskt voksende budsjetter som Idrettsetisk råd. I 1991 hadde de kr. 700.000 til disposisjon hvorav kr. 200.000 kom fra NIF selv og resten fra Rusmiddeldirektoratet. NIF's egen investering i dette problemområdet har vokst fra kr. 60.000 i 1985 til kr. 350.000 for 1992. I tillegg kommer kontor og lønn til rådets sekretær som går over andre budsjettposter i NIF.
Mesteparten av rådets penger brukes til materiellproduksjon. De lager plakater, armbind, draktreklamer, tøymerker, bøker, T-skjorter og forskjellig smårekvisita i store opplag. Deres mest brukte motiv er en logo med teksten "idrett uten rus". Materiellet går for en del via kretser og særforbund, men som oftest distribueres det direkte ut til de lagene som bruker det.
Foruten materiellproduksjon gir rådet støtte til lag, kretser og særforbund som er med i kampanjearbeidet. De som får støtte legger også til egne midler, og de skal levere en kort rapport.
Rådets sekretær, Erling Svennevik, forteller at det er stor forskjell på hvor alvorlig ulike deler av idretts-norge ser på dette arbeidet. Ingen andre særforbund har vist tilnærmelsesvis det samme engasjementet som fotballforbundet. På de neste plassene følger andre lagidretter som f.eks. basketball. Ikke så overraskende kanskje siden lagidrettene også er de som har følt disse problemene best på kroppen.
Fotball-Norge får da også en spesiell oppfølging fra rådets side. Hvert år arrangerer Idrettsetisk råd sammen med Serieforeningen en 4-dagers samling for lovende unge fotballspillere. I 1991 var 24 av Skandinavias beste juniorlag tilstede. Idrettsetisk råd brukte der kr. 100.000 på et omfattende opplegg hvor disse unge fotballspillerne ble bevisstgjort hva som er en god idrettslig profil. I tillegg til samlingen spilte alle disse lagene to kamper en om våren og en om høsten der de bl.a. sto for utdeling av materiell.
Som navnet Idrettsetisk råd viser, er dette først og fremst et rådgivende organ for idrettsstyret. Nå i 1992 vil de i tillegg til sine løpende oppgaver, involvere seg i arbeidet med å gjøre Lillehammer-OL så alkoholfritt som mulig.