Alkohol- og Narkotikaforum har merket seg at Stortinget med stemmene til SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vedtok å be Regjeringen om å legge til rette for forsøk med sprøyterom.

ANF, som består av 13 lokale alkohol- og narkotikapolitiske organisasjoner i Oslo, vil gi uttrykk for sterk skuffelse over dette vedtaket, som vi i vårt arbeid med rehabilitering og forebygging oppfatter som et destruktivt signal.

ANF har satt seg inn i den narkotikapolitiske utviklingen i land hvor sprøyterom og andre typer s.k. skadereduksjonstiltak har fått en dominerende plass i narkotikapolitikken. Med bakgrunn i en norsk restriktiv tradisjon, virket mange av disse tiltakene fremmedartede. Spørsmål som kan stilles er:
- er det hensynet til stoffbrukeren, eller er det hensynet til ro og orden og renovasjon som er hoveddrivkraft bak tiltaket?
- hvilket menneskesyn ligger bak et tiltak som vil bidra til å vedlikeholde et livsmønster og en stoffavhengighet som med alle andre mål må virke destruktiv for så vel den enkelte bruker som for hans/hennes familie og pårørende, og hvor håpløshet er det viktigste stikkordet?
- Vi savner konkrete målsettinger for tiltaket. Hva skal det evalueres i forhold til?
- I et felt som roper etter ressurser, hvilke andre tiltak skal prioriteres ned for å få dette forsøket i gang. I nedslagsfeltet for våre organisasjoner er man mye mer opptatt av å få tiltak som kan peke ut av gatetilværelsen, og mindre av tiltak som vil bidra til å holde folk fast i en fornedrende livssituasjon.

Den norske sprøyteromsdebatten pågår mot et dystert bakteppe, hvor den kraftig økte overdosedødeligheten på 90-tallet er det mest markante trekket. Stor tilgang på billig og konsentrert heroin er utvilsomt noe av bakgrunnen. Men fra de fleste synsvinkler er det atskillig større grunn til å være bekymret over den kraftige økningen i antallet injserende stoffbrukere, som er kommet til i løpet av 90-tallet. Fra et anslag på ca. 4-6 000 aktive injeksjonsbrukere rundt 1990 (Skog 1990), opererer man i 1999 med et antall på 9-12 000, dvs. en fordobling (Bretteville-Jensen og Ødegård 1999). Rekrutteringen skjer sannsynligvis både ved et tilsig av unge brukere for eksempel fra utelivsmiljøene, og av eldre brukere med en lang alkohol- og pillekarriere bak seg. Noe av denne rekrutteringen skjer via synlig og lett tilgjengelige markedsplasser i de største byene, som for eksempel "Plata" på sjøsida av Oslo S og Nygårdsparken i Bergen. Men rekruttering og omsetning skjer også andre steder, ikke minst på utestedene.

Mens overdosedødsfallene i begynnelsen var mest konsentrert i Oslo, skjer den største økningen i slike dødsfall nå utenfor Oslo. Overdosedødeligheten må antas å ha sammenheng med økningen i antallet aktive injiserende stoffbrukere. Fortsetter rekrutteringen, vil også overdosedødeligheten holde seg høy.

Heroinbrukerkulturen i Norge er i all hovedsak en injeksjonskultur, hvor nesten alle heroinbrukere bruker sprøyter, mot så lite som 15 prosent i Amsterdam. Mens noen land har et stort innslag av heroinrøyking, er stoffbruken i Norge forbundet med en kick-kultur hvor sprøyter er nødvendige for at et kick skal oppstå. Dette er også den måten å bruke heroin på som innebærer størst fare for overdoser. Det vil være viktig, etter at dette har gått opp for oss, å unngå å tilrettelegge tiltak som kan opprettholde eller forsterke denne kulturen.
At så å si alle langtkomne heroinavhengige i Norge bruker sprøyter, innebærer at de lever med risikoen for å dø i en overdose hengende over seg. Mange sprøytebrukere har 10-15-20 overdoser bak seg, og er blitt reddet av et effektivt hjelpeapparat, eller av tilfeldigheter. Det gjelder derfor å øke aktsomheten hos stoffbrukere mot overdosefaren, og unngå alle tiltak som kan forsterke sprøytekulturen.

- Et sprøyterom er et sted hvor politiet holder seg borte. Det vil derfor bli et fristed for ulovlig aktivitet, både illegal rusgiftbruk, stoffomsetning, og kriminell selvjustis. Det er et sted som vil vedlikeholde og forsterke sprøytekulturen.

- Det er ikke dokumentert at sprøyterom reduserer antallet overdosedødsfall. Tvert i mot er det sannsynlig at de vil øke den. I Frankfurt oppstår det ca. 650 overdoser årlig i de 4 sprøyterommene (Drogenreferat, Frankfurt 2000). Selv om alle ble reddet, kan det skape en falsk trygghet hos så vel brukere som personale. Fra utenlandske forskningsgjennomganger kan man konstatere at overdoser gjerne inntrer 1-3 timer etter injeksjon, mens et sprøyteromsopphold for eksempel ved PRO-senteret varte i 30-45 minutter. Man kan altså teoretisk reise seg og gå ut av sprøyterommet, og dø av den dosen man inntok der en time senere, uten inntak av ny heroin.

- I våre ører klinger det hult å snakke om økt verdighet i et sprøyterom. Det innebærer ikke verdighet å gå inn i et rom og måtte sette en injeksjon i halsen eller lysken, fordi hele resten av årenettet er ødelagt, kanskje med en annen stoffbruker til hjelp, mens hele resten av tilværelsen består i kriminalitet, prostitusjon, vold, en døgnlang bekymring for hvordan neste dose skal skaffes, en gradvis ødeleggelse av egen helse, selvrespekt og framtid, oppgitt av alle. Respekt og verdighet handler på den ene siden om å strekke ut en hjelpende hånd, men man må samtidig tilrettelegge muligheter for å komme bort fra den nedverdigende situasjonen. Sprøyterom er et bidrag til å holde stoffbrukere fast i stoffbrukertilværelsen.

Vi vil også peke på det etisk betenkelige i at representanter for det offentlige ikke bare skal overvåke illegale handlinger, men også at de ikke kjenner sammensetningen av eller kvaliteten på det stoffet, eller blandingen av stoffer som skal injiseres, er det rent heroin, er det heroin og Rohypnol, er det blandet med stryknin? Helsetilsynet har på det grunnlaget sagt nei til at helsepersonell skal delta i sprøyteromsaktivitetene. Er det mer etisk høyverdig at andre faggrupper skal gjøre det?

En nærliggende løsning på dette, dersom man velger å gå inn på en sprøyteromsløsning, vil være å dele ut også det stoffet som skal være i sprøyta, slik man gjør i Sveits. Slik sett innebærer et ja til sprøyterom også argumenter for en ytterligere liberalisering av norsk narkotikapolitikk.

ANFs standpunkt til sprøyterom kan kort oppsummeres i følgende 6 punkter:

  1. Sprøyterom kan vedlikeholde og forsterke injeksjonskulturen, den farligste formen for heroinbruk.
  2. Ingen forskning har påvist at sprøyterom forebygger overdosedødsfall.
  3. Et verdig tilbud til stoffbrukere må peke ut over stoffbrukertilværelsen - sprøyterom bidrar til å vedlikeholde bruksmønsteret, avhengigheten og gatetilværelsen.
  4. Sprøyterom innebærer en formell legalisering av bruk av narkotiske stoffer på områder hvor politiet blir forpliktet til ikke å gripe inn.
  5. Forsøk med sprøyterom er en politisk ansvarsfraskrivelse fra det prinsipielle spørsmålet om en legalisering av heroinbruk på offentlig tilrettelagte områder.
  6. Sprøyterom er i strid med de FN-konvensjoner Norge har sluttet seg til, og med norsk lov.

På dette grunnlaget vil ANF oppfordre de politiske partiene om å gjøre partivedtak som kan korrigere det destruktive utspillet fra stortingsflertallet sist sommer. I motsatt fall vil de partiene som går inn for sprøyterom måtte bære et tungt ansvar for å undergrave det restriktive fundamentet i norsk narkotikapolitikk.