ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN

Regjeringen foreslår endringer i alkoholloven, der det mest omtalte grepet er å la skjenkingen stoppe klokken 02.00, én time tidligere enn i dag. Det kriminalitetsforebyggende råd mener dette er et godt tiltak, siden sammenhengen mellom vold og skjenketider er vitenskapelig dokumentert. Forslaget tar også hensyn til at 62 prosent av oss mener at maksimaltiden for skjenking av alkohol bør være klokken 02.00 eller tidligere (Sentio juni 2009).

DET KREVES MER

Men en aktiv og effektiv forebygging krever mer. Det er ikke alene nok å redusere skjenketiden eller fylle gatene utenfor med mer politi.

Alkoholloven forbyr overskjenking, altså alkoholservering til «åpenbart påvirkede» gjester. Likevel skjer dette i stor stil. Studier som Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har gjort i Bergen og Trondheim, viser at en person som framstår som svært full, får kjøpt mer å drikke i 80 prosent av tilfellene. Dette gjelder også de som knapt er i stand til å ta vare på seg selv.

Dette er noe politikere, utelivsbransjen og politiet sammen må ta tak i. Hvordan kan en lovstridig praksis ha blitt normalpraksis? Alkoholpolitikken er et kommunalt ansvar. Det er kommunene som deler ut skjenkebevillinger, fastsetter skjenketider, driver skjenkekontroll og bestemmer hva som skjer med stedene som bryter reglementet.

SALGS- OG SKJENKEKONTROLL

Kontrollen er det verre med. Forskning avdekker at skjenkekontrollen oppdager lite, og at det lille som blir avdekket sjelden får følbare konsekvenser for bevillingshaveren. Da er det ikke rart at skjenkingen altfor ofte får tragiske konsekvenser. Overskjenkingsprosenten øker i løpet av kvelden, og i skjenketidens siste time har ikke SIRUS avdekket en eneste serveringsnekt. Det kan forklare hvorfor vold i det offentlige rom utgjør en så vidt høy andel av voldsstatistikken, selv om bare 15 prosent av alkoholkonsum skjer på utesteder. Er det noen utesteder som ødelegger for mange?

KOLLEKTIVT ANSVAR

Vil vi ha det slik? Hvor viktig er det for oss å få servering selv etter at vi er godt påseilet? Hvor viktig er det for oss å få servering etter klokken to om natten? Det kriminalitetsforebyggende råd mener det må være langt viktigere å ta et kollektivt ansvar for problemene fylla fører til, for å skape et hyggeligere uteliv for alle. Selv om de aller fleste som nyter et glass eller to i godt selskap på barer og utesteder går fredelig hjem uten å skape problemer, kan vi ikke lukke øynene for den virkeligheten politi og helsevesen møter hver helg. De må sette av store ressurser på konsekvensene av fyll og bråk og vold – ressurser som kunne hjulpet mange andre dersom rus- og voldsforebygging hadde blitt prioritert høyere i norske kommuner.

OPPLÆRING OG KONTROLL

Svenskene har vist at det er mulig. I Stockholm førte det såkalte STAD-prosjektet til at antallet politianmeldte voldstilfeller ble varig redusert med 30 prosent. Dette klarte de ved å kurse alle ansatte på utestedene i alkoholloven og i konflikthåndtering, for å hjelpe dem til å nekte servering til synlig berusede eller for unge gjester. Samtidig satte kommunen i gang intensive kontroller på salgs- og skjenkestedene, i samarbeid med både politiet og bransjen selv. Prosjektet gjorde sikret kunnskap om hvordan fylla og dermed volden kunne forebygges.

HELHETLIGE TILTAK

Resultatene imponerte alle. Mange kommuner i Norge og Sverige har fulgt etter og forsøkt å få til det samme, uten å lykkes tilsvarende. Forskerne som har evaluert disse prosjektene, påpeker hvorfor: De tok ikke alle grepene som må til. De fleste nøyde seg med å kurse de ansatte, men satte ikke i gang effektive kontrollmekanismer.

Dette er ett av mange eksempler på at effektiv og lønnsom forebygging krever bred innsats på flere fronter samtidig. Derfor støtter Det kriminalitetsforebyggende råd en innskrenking av lovens maksimale skjenketid. Vi oppfordrer alle kommuner til også å ta resten av de forebyggende bestemmelsene i lovverket på alvor. Resultatet vil bli et tryggere og mer attraktivt uteliv for alle – og langt færre ødelagte skjebner i norske sykehus og fengsler. Vinnerne blir utelivsbransjen og brukerne av utestedene!

Som politileder ser jeg også altfor ofte ungdom som blir kriminelle. Ungdommer som bare skulle en tur på byen, men så endte det helle med vold. Dette landet har mange gode ungdommer. Ungdommer som vil delta i den videre utvikling av landet vårt! Tiden er inne til ikke bare å kritisere utelivsbransjen. Tiden er inne til å løfte i fellesskap og finne gode løsninger sammen med de mange aktørene i utelivet.