Leder: Ny alkoholpolitikk?

knut-lite

Regjeringen arbeider nå med en ny, nasjonal alkoholstrategi. Målet er å redusere det skadelige alkoholforbruket i befolkningen med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Dette er en del av WHOs globale handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD). Det blir spennende å se hva regjeringen kommer opp med.

Samtidig arbeider nå alle de politiske partiene med utarbeiding av nye arbeidsprogram for stortingsperioden 2021–2025. Det er påfallende at programkomiteen i Høyre, det største regjeringspartiet, i sitt utkast til nytt arbeidsprogram for perioden har foreslått følgende endringer i alkoholpolitikken.

  • Åpne for alkolholsalg i butikk frem til klokken 23.00 på hverdager og lørdager.
  • La Vinmonopolet få holde åpent til klokken 20 på hverdager og lørdager.
  • Tillate salg av alkohol opp til åtte prosent – sterkøl – i dagligvarebutikker.
  • Senke avgiftene på grensehandelsvarer.
  • Fjerne forbudet mot å drikke alkohol på offentlig sted.
  • Oppheve statlige begrensninger på skjenketid, og la dette være opp til kommunene selv.
  • Utvide muligheten lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende.
  • Tillate alkoholservering ved internasjonale mesterskap og ved kamper i regi av eliteserieklubber.

Noe av denne tilnærmingen er allerede blitt gjennomført ved at alkoholavgiftene i statsbudsjettet for 2021 er blitt redusert. Selv om det nå arbeides med et andreutkast, som skal legges fram på Høyres landsmøte i mars, er det grunn til å se med bekymring på den alkoholpolitiske trenden som nå er å finne i Høyre.

En ting er at man ønsker å liberalisere alkoholomsetningen, noe som all forskning viser vil føre til økt alkoholforbruk, og dermed også til økte helseskader, sosiale skader og en enda sterkere innveving av alkohol i samværskulturen.

Men i EØS-sammenheng er Vinmonopolet og reklameforbudet for alkohol akseptert som unntak fra EØS-lovgivningen, begrunnet med hensynet til folkehelsen. Som en ny, juridisk rapport fra advokatfimaet Lund og co viser, kan de samlede effektene av en slik liberalisering også være så store at de setter selve vinmonopolordningen i fare. Utredningen framholder:

«Selv om vinmonopolordningen og reklame-forbudet har blitt funnet forenlig med EØS-avtalen, kan en senere liberalisering av alkoholpolitikken innebære at ordningene ikke lenger står seg EØS-rettslig».

«Det er vårt syn at hverken Vinmonopolets enerett eller det generelle forbudet mot alkoholreklame vil stå like trygt i et EØS- rettslig perspektiv dersom forslagene fra Høyres programkomité skulle bli vedtatt».

Dersom Høyres programkomites tilnærming til alkoholpolitikken skulle vinne fram i partiet, ser vi med bekymring på regjeringens arbeid med en ny, nasjonal alkoholstrategi.

Som et apropos til dette gjengir vi FMRs høringsuttalelse til strategiarbeidet: «Alkoholpolitikk i all politikk». Vi gjengir også uttalelsen fra Actis
– rusfeltets samarbeidsorgan, som har utarbeidet en meget god og konstruktiv tilnærming.

Vi er ennå på langt nær ferdige med å diskutere rusreformen og forslaget om avkriminalisering av innehav og bruk av narkotika, som hele forrige nummer av Mot Rusgift var opptatt av. I dette nummeret ser vi også litt på hva svenske parlamentarikere tenker om narkotikapolitikk. Det kan være interessant å se på likhetene og forskjellene i tankegang mellom norsk og svensk politikk.

Knut T. Reinås