Også de ulike alternative reaksjonene for brudd på narkotikalovgivningen bygger på dette. Alle narkotikaavhengige som ønsker det, kan i dag få hjelp innenfor helsevesenet, og slik skal det også være. Men de 90 prosent av brukerne som ikke har et avhengighetsproblem, har heller ikke behov for behandling, og kan best grensesettes i en rettslig sammenheng.
Norge har valgt å kriminalisere omsetning, innehav og bruk av narkotika for på den måten å redusere omfanget av narkotikabruken. Dette er et viktig prinsipp som handler om hva slags samfunn vi
ønsker å leve i. Lovverket er et rammeverk som forteller ha slags samfunnskvalitet vi ønsker oss. Lov og justispolitiske virkemidler må gjenspeile dette. Prinsippet er at alle skal kunne gjøres ansvarlige for sine handlinger. En promillekjører som forårsaker en trafikkulykke, kan ikke slippe unna med en unnskyldning om at han var beruset. Tvert imot, selve kombinasjonen bilkjøring og promille er straffbar. På samme måte kan ikke en pyroman som forårsaker en brann slippe straff, selv om pyromani kan sies å vær en sykdomstilstand. Bruk av narkotika har på samme måte så mange potensielle og reelle skadevirkninger at det er rimelig at både innehav og bruk skal være forbudt og straffbar, også om lovbryteren har sykdomstilstanden avhengighet. Men straffetiltakene kan byttes ut med behandling om stoffbrukeren ønsker det.
Med strenge strafferammer på import og omsetning skal vi søke å minske tilgangen til narkotika i Norge.
Målet med straffene må, særlig der den dømte har et avhengighetsproblem, være rehabilitering. Derfor mener vi at alternative straffemetoder bør brukes for å sette folk i en posisjon hvor et annet liv blir mulig. Slike straffereaksjoner er bl.a. ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, narkotikaprogram med domstolskontroll. Hensikten må hele tiden være å bidra til at lovbryteren slår inn på en narkotikafri vei, og kontrollere at dette skjer.
Det er nå enighet om at et flertall av narkotikabrukerne ikke er avhengige. De bruker narkotika sporadisk, men er viktige bidragsytere til å spre en narkotikaliberal stoffkultur og på den måten legge til rette for at nye brukere rekrutteres. De kanaliserer penger inn i den svarte økonomien, og bidrar til vekst i organisert kriminalitet.
I tillegg til narkotikalovbrudd, begås det i miljøer hvor stoffbrukere samles ofte også andre typer lovbrudd. Dette kan være innbrudd, simple tyverier, nasking fra butikker, innbrudd i biler, omsetning av tyvegods og ulike voldsepisoder og andre overgrep. I tillegg sjeneres ofte publikum av åpenlyse narkomiljøer, og noen er også redde. Uforstyrrede, offentlig kjente samlingssteder for aktive stoffbrukere fungerer også som markedsplass og rekrutteringsbasis for eksperimentering med stoffbruk. Oppløsning av slike miljøer må gå parallelt med at de mest aktive brukerne blir tilbudt alternative væresteder og aktivitetstilbud, samt at behandlings- og omsorgstilbud hele tiden må være tilgjengelige.
Nye psykoaktive stoffer er de siste årene begynt å komme på markedet, selv om omfanget fortsatt er lite, sammenlignet med de klassiske illegale stoffene.
Disse smugles i stor grad inn fra utlandet gjennom bestillinger via Internett og fysisk levering via posten. FMR mener toll- og politi må få ressurser til å gjennomføre en nitid overvåking av så vel post fra utlandet, som mulige smuglingsforsøk over grensene.
Målet med straffene må, særlig der den dømte har et avhengighetsproblem, være rehabilitering. Derfor mener vi at alternative straffemetoder bør brukes for å sette folk i en posisjon hvor et annet liv blir mulig.
VIRKEMIDLER OG TILTAK:
a. Import, omsetning, innehav og bruk av narkotika skal være forbudt og straffbart.
b. Enhver overtredelse av narkotikalovgivningen må følges opp med reaksjoner fra samfunnets side.
c. Import og bruk av nye psykoaktive stoffer må hindres ved nitid kontroll av import.
d. Nettsteder som tilbyr illegale narkotika, inklusive nye psykoaktive stoffer må stenges eller blokkeres.
e. Ingen åpne narkotikaomsetningssteder må tolereres.
f. Politiet må kommunisere med og samordne sin aktivitet overfor narkotikamiljøene med øvrige hjelpeinstanser.
g. Økt satsing på alternative straffemetoder som yter hjelp og støtte til dømte med rusgiftavhengighet.
h. Påtaleunnlatelse med vilkår bør brukes overfor førstegangs narkotikalovbrytere.
i. Alternativ soning etter Straffegjennomføringsloven og Narkotikaprogram med domstolskontroll bør bli et tilbud til alle narkotikaavhengige lovbrytere.