Dans deg glad og FMR-ideologi på 90-tallet

Nr. 48 fra februar 1990 har "Dans deg glad" som hoved-oppslag. Dette nummeret var tenkt å presentere FMRs ideologi for nye og forhåpentligvis nysgjerrige skarer som hungret etter å bli kjent med FMR. Nummeret innleder med en lederartikkel med tittelen "Vi treng Forbundet Mot Rusgift". Deretter følger en heller omfattende artikkel om "Alkoholpolitikk på 90-tallet", som også var ment å dokumentere behovet for en sterkere avholdsbevegelse. Artikler om narkotikasituasjonen, om passivisering, om totalavholdsstandpunktet i et folkehelse-perspektiv, om kvinner og alkohol og om "Rusgifter - HIV og forebygging" og om "Positiv rus", skulle til sammen gi et inntrykk av det kunnskapsmessige og idemesside grunnlag FMR bygde på. Dette bladet ble distribuert gratis til en del målgrupper hvor FMR på denne tida hadde et visst innpass, bl.a. i Kom og Dans-miljøet.

I nr. 49 fra juni 1990, følges positiv rus-temaet opp med en lederartikkel med tittelen "Den ekte rusen kommer innenfra". Et intervju følger med daværende student, Margrethe Sunde om "Ekte rusopplevelser". Men hovedoppslagene er om kokain og cannabis, med hovedvekt på Bolivia og Colombia, og også en grundig artikkel om forskningsmessige fakta om cannabis.

I nr. 50 fra november 1990 er hovedtemaet "Alkohol og vold". Her blir temaet alkohol som årsak til voldsbruk drøftet generelt, pluss at egne artikler behandler "Kvinnemishandling - rusgifter som medvirkende årsak", pluss et intervju om erfaringer fra et krisesenter med tittelen "Vold mot kvinner og alkoholen". Fra 1. januar 1990 ble det tillatt for dagligvare-butikker å selge lettvin, dvs. viner som inneholdt mindre enn 2,5 volumprosent alkohol. Mot Rusgift presenterer en kartlegging av markedet for lette alkoholdrikker og alkoholfrie drikkevarer, hvor man bl.a. hadde fått foretatt en alkoholanalyse av drikkevaremerker hvor alkoholinnholdet ikke var angitt. Gjennom en opplisting av de vanligste alkoholfrie drikkevare-merkene (øl og vin) og de tilsvarende alkohol-lette, fikk man gitt god forbruker-opplysning bl.a om hvilke drikkevarer som ikke kan selges til noen under 18 år. I dette nummeret startet også en spalte som kaltes "Fag og forskning". Her anmeldte man bl.a. noen rapporter fra Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning, men også en artikkel om "Forebygger måteholden alkoholbruk hjertesykdommer?", og "Hvilken virk-ning har økte aldersgrenser for kjøp av øl og vin på trafikk-ulykker og vold blant ungdom?". Man gjengir også to satsninger som FMR gjør denne høsten, nemlig brosjyren "Hva vet du om rusgifter, HIV-AIDs og forebygging?", som det opplyses er blitt distribuert i 50 000 eks. samme høst. Et nytt undervis-ningsopplegg for den videregående skolen, som FMR har gitt ut, ble også behørig presentert.

EF og rusgiftpolitikken i 1991

I nr. 51 fra mars 1991, blir "EF og rusgifter" hovedtema. Her blir "Rusgiftpolitikken - i lys av EØS-forhandlingene og EFs indre marked" gjennomgått. Spesialartikler tar for seg EFs sosiale dimensjon, EF og Vinmonopolet og EF-tilpasningens betydning for legemiddel-markedet. Med sin grundige dokumentasjon av de ulike sidene ved et eventuelt EF-medlemskap var nok dette et viktig grunnlagsdokument for mange i den rusgiftpolitiske bevegelsen, hvor mange av avholdsorgani- sasjonene og etter hvert også Avholdsfolkets Landsråd inntok et nei-standpunkt, med kampanjen "Det får da være grenser".

I nr. 52, som kom i april samme år, er hovedtemaet "En rusgiftpolitikk for 90-tallet". Tidsskriftet hadde vært tilstede ved Legeforeningens seminar, "Kulturfenomenet alkohol - sosialt vitamin eller moderne avgud", og gjengir bl.a. et foredrag av den svenske journalisten, Vanna Beckman, "Ritualer - skikk og bruk". Også et foredrag av forsikringsmannen Kjell B. Åbyholm om "Motkulturer i Norge" blir gjengitt. Siden dette nummeret også ble distribuert til en del av legeforening-ens medlemmer, passet man også på å trykke et utkast til "Prinsipp-program for FMR" som man inviterte til diskusjon om, i den hensikt å få en del av fagfeltet som ikke hadde engasjert seg så sterkt i rusgiftspørsmål til å ta standpunkt eller komme med innspill. Under vignetten "Filosofi" lanserte man også artikkelen "Rus og rusgifter i livet vårt", hvor positiv-rus-temaet på nytt blir tatt opp og begrunnet. Ellers kommer spalten "Fag og forskning" inn igjen, denne gangen med temaet "Hvilken rolle spiller smaken for øldrikkere?", hvor forfatteren av en vitenskapelig oversiktsartikkel om temaet konkluderer med at ettersom verken kvinner eller menn var i stand til å skille ut øltyper med forskjellig alkoholstyrke etter smaken, og ettersom kvinnene la liten vekt på alkoholeffekten, burde sjansene være gode for å få spesielt kvinner til å velge øl med lavt eller så godt som intet alkoholinnhold.

Uregistrert alkoholforbruk i 1991

Nr. 53 fra oktober 1991 hadde som tema "Uregistrert alkoholforbruk". Gjennom intervjuer med fagmiljøer, blir vanskelighetene med å kartlegge uregistrert alkoholforbruk belyst, sammen med vanskene med å håndheve forbudet mot smug-ling og hjemmebrenning, sett fra tollvesenets og politiets side. I en analyserende artikkel drøftes tiltak. Narkotikaspørsmålet er imidlertid også drøftet ved at en kritisk artikkel om metadon og en oversikt over de vanligste narkotiske stoffene blir gjengitt. Ellers følges temaet med lette alkoholdrikker opp i en artikkel som konkluderer med at reklame for lettøl og lettvin bør forbys. Her gjengis også en opinionsundersøkelse som viser at 34 prosent av befolkningen oppfatter "rusgift" som et fellesbegrep for stoffene alkohol og narkotika. Daværende leder av FMR, Thrond Haugen siteres på følgende: "Undersøkelsen viser at rusgiftbegrepet nå er i ferd med å få fotfeste i opinionen. Det ville imidlertid gjøre jobben lettere dersom det offentlige og forskningsmiljøene sluttet å spre forvirring med sin ureflekterte bruk av begrepet "rusmidler"".

Idrett og alkohol og terminologidebatt i 1992. Nr. 54 fra januar 1992 hadde som hovedtema idrett og alkohol. OL på Lillehammer var ikke langt unna og i et intervju med Lillehammer-politikeren, Tove Lehre, stilles spørsmålet "-alkoholfritt OL , en utopi?" I etterkant kan man kanskje svare ja på det spørsmålet. Men her var også intervju med Liv Hatland, tidligere forbundsleder i NSUA, som representerte Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite. Hun avkrefter at hennes personlige alkoholsyn får noen betydning for hennes olympiaforberedelser. Guro Ødegaard, som var forbundsleder i Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund, DNTU, presenterer prosjektet "Ekte idrettsrus" som bl.a. omfattet en kartlegging av fakta og holdninger rundt idrett og alkohol blant idrettsungdom. Ellers er artiklene "Idrett, alkohol, holdninger og etikk", "Er idrett god forebygging?" og "Alkohol gir dårligere resultater " lesverdige artikler den dag i dag. En artikkel om Alkokutts erfaringer med idrettsledere, avrunder denne alkoholforebyggende innsatsen overfor idretts-Norge i forbindelse med OL.

Ellers gjengis en uhøytidelig holmgang som daværende leder av Ungdom Mot Narkotika, May Elin Stener, hadde med daværende statssekretær i Sosialdepartementet, Bjørn Martin Aasen, på utestedet "Ryktebørsen" i Oslo. Temaet var om man skulle bruke begrepet "rusgift" eller "rusmiddel". Kampdommer var daværende stortingsrepresentant, Kjell Magne Bondevik. I referatet heter det: "Bondevik var forsiktig i sin kampbedømmelse, og mente at begge de verbale bokserne hadde fått inn flere gode slag, men mente likevel at ungdomsorganisasjonene hadde vunnet på poeng. Rusgift er det riktige begrepet. Og han benyttet anledningen til å etterlyse en ny alkoholpolitisk handlingsplan for å oppfylle WHOs mål om 25 prosents reduksjon av alkoholforbruket innen år 2000. Det burde være en god anledning til å innføre rusgiftbegrepet i et offisielt dokument, sa han.". Som alle vet, ble ikke rusgift innført som hovedbegrep i noe offisielt dokument, og målet om 25 prosents reduksjon i alkoholforbruk ble heller ikke nådd.

I samme nummer finner vi en artikkel med den profetiske overskriften "Rusmiddeldirektoratet i fare sammmen med Helsedirektoratet". Det var Trondheimslegen Odd Storsæter som skrev den. Ti år etter var Storsæters scenarier vedrørende begge de omtalte instansene gått i oppfyllelse. Begge er nå nedlagt og funksjonene overført til andre instanser. Ellers var Mot Rusgift-redaksjonen også på begynnelsen av 90-tallet opptatt av den internasjonale legaliseringsbevegelsen. Og Landsforbundet Mot Stoffmisbruk blir holdt fram som en viktig alliert i kampen mot narkotikaliberalismen her hjemme. En artikkel presenterer EURAD, Europe Against Drugs, som en viktig europeisk motkraft og sammenslutning. Det tok ytterligere ca. 10 år før FMR selv sluttet seg til denne internasjo-nale organisasjonen.

Barn og rusgifter

Nr. 55 fra juli 1992 har som tema "Barn og rusgifter". Gjennom intervjuer med og artikler av fagolk, skapes innsikt i hvordan barn har det i familier preget av rusgiftproblemer. I artikler som "Utrygt når kjemisk rus er en del av barndommen" og "Når den ene av foreldrene drikker" gir fagfolk leserne del i sine erfaringer med å ta vare på barn og hjelpe dem å takle virkningene og ettervirkningene av rusgiftproblemer i hjemmet. Dette gir en god begrunnelse for drøfting av "Alkoholfri sone rundt alle barn", som er Alkokutts motto. Ellers er mye av dette nummeret viet narkotikaproblematikken. "EURAD krever ny europeisk narkotika-politikk" er hoved-oppslaget. Men man refererer også fra den norske marke-ringen av FNs internasjonale dag mot narkotika, som dette året gikk under mottoet: "Kamp mot rusgift - ja til rusen livet gir deg!" En oversiktsartikkel av norsk-colombianeren Martha Rubiano Skrettebergg gir bakgrunn for "Narkotikaproblemene i Latin-Amerika".

20 års motstand markeres i 1992

Nr. 56 fra desember 1992 har som tema "20 års motstand", og skuer tilbake på tidsskriftets første 20 år, med bilde av den aller første redaktøren, Nils Stavenes, på forsida. Han blir også behørig intervjuet inne i bladet, og mener der at bladet fremdeles er godt nok til både å selge på gata og ha i salg hos kommisjonærer. Ellers blir flere av artiklene fra de to første numrene gjengitt. I artikkelen "Hvorfor kamp mot rusgift - 20 år etter", stilles spørsmålet om hvor den ideologiske kampen som tidsskriftet startet 20 år tidligere har ført hen, og hvilke standpunkter står tidsskriftet for i 1992. Dette lar det seg ifølge tidsskriftet ikke gjøre å svare kort på, men det henvises til at FMR samme år har vedtatt et prinsipp-program "som oppsummerer de ulike sidene av rusgiftmotstanden i dag på en god måte. De 24 sidene gjengir i fortettet form en analyse av hele rusgiftproblematikken, mer lærerik enn flere bøker om samme emne som er utgitt de siste åra", heter det. Men dette nummeret peker også mot datidens narkotikapolitiske situasjon, hvor introduksjon av metadon som vedlikeholdsbehandling var aktuelt. FMRs høringsuttalelse om saken ble gjengitt, og konklusjonen var klart negativ. Mange av FMRs spådommer om metadon som et billig alternativ uten god oppfølging, er da også blitt oppfylt i etterkant, selv om metadon også har vært til god hjelp for mange. Ellers fortsetter debatten om den gode rusen, med innslag fra Alkokutts daværende leder, Bjørn Lyster, og Juventes da-værende forbundsleder, Ida Oleanna Hagen, som inntok noe ulike standpunkter. Lyster var kritisk til positiv rus-vinkelen, mens Hagen gikk sterkt inn for den.

Tidsskriftutgivelse eller Internett?

I årene 1993-1995 kom ikke Mot Rusgift ut. Delvis kan dette ha skyldtes en midlertidig downperiode i FMR, og delvis hadde det kanskje med prioriteringer å gjøre. FMR hadde planlagt å starte sin egen hjemmeside på Internett, og det er mulig det ble sett på som en erstatning for Mot Rusgift. I alle fall kom FMRs internettsider opp å stå høsten 1994, som den første av de rusgiftpolitiske organisasjonene i Norge. Men fraværet av Mot Rusgift etterlot et tydelig savn, både blant FMRs medlemmer og sympatisører og utenfor FMRs egne rekker. Da det ble klart at FMR på det tidspunktet ikke hadde penger til å gjenoppta tidskrift-aktiviteten, og heller ikke personellressurser nok, stilte Norges Læreravholdslag opp med noe skriveressurser, og Avholdsfolkets Landsråd gikk inn med et økonomisk tilskudd stort nok til at virksomheten kunne gjenopptas.

Europa og rusgiftpolitikken og kampen mot narkoliberalisme i 1996

Nr. 57 fra januar 1996 tar dermed opp tråden med et temanummer om "Europa og rusgift-politikken". Siden siste nummer hadde man hatt folkeavstemning i 1994, som endte med nei, men gjennom EØS var Norge knyttet til EU, og det som skjedde der var viktig også for norsk rusgiftpolitikk. En artikkel om "EU og narkotikaspørsmålet" gir en oversikt over de ulike strømningene innen EU-parlamentet og -kommisjonen, mens artikkelen "Åpne grenser for narkotika" setter søkelyset på Schengen-avtalen og nedbyggingen av grensekontrollen. I artikkelen "Hvor henter de støtte fra?", viser forfatteren Kenth Karlsson hvordan narkotika-liberalere har fått fotfeste i deler av EU-systemet, og hvordan både legemiddelindustrien og alkoholkapitalen øver innflytelse i systemet. En reportasje dekker etableringen av European Cities Against Drugs, ECAD, som er en motvekt mot Frankfurterbevegelsen, legaliserings-tilhengernes storbyorganisasjon. En artikkel om "Lobbyvirksomhet i Brüssel" introduserer det nyetablerte europakontoret til Avholdsfolkets Landsråd, mens en artikkel behandler "Eurocare - idealistenes kamp mot alkoholindustri-en." Her beskrives det begynnende europeiske samarbeidet som alkoholskeptiske krefter over hele Europa har gått sammen om. Endelig introduserer artikkelen "Internet for rusgiftmotstandere", som viser hvordan FMRs nettsider begynner å bli et viktig verktøy i organisasjonens virksomhet. Alt i alt var dette nummeret en verdig tilbakevending til livet for tidsskriftet Mot Rusgift..

Nr. 58 fra mai 1996 har "Kamp mot legalisering" som tema. Introduksjonsartikkelen heter "Kampen mot narkotika kan vinnes". I artikkelen "Legaliseringsdebatt på Internett - FMR-USA 1-0 gjengis en internettdiskusjon om legali-sering som FMR hadde med den narkotika-liberale avisa "Anodyne Times" i USA, inspirert av FMRs engelske nettsider. En gjennom-gang av legaliseringsargumentene i artikkelen "Legalisering - pro et contra" gir en oversikt over medisinske, økonomiske, sosiale, moralske og juridiske argumenter på begge sider.

Studentene igjen i fokus i 1997

Nr. 59 fra februar 1997 har som hovedtema "Studenter og rusgifter", Her redegjøres det for et kartleggingsprosjekt som FMR og stiftelsen Nord-Trøndelagsforskning er i ferd med å starte på 7 forskjellige høyere læresteder rundt studentenes holdninger og vaner knyttet til rusgifter. Man har også en anmeldelse av det svenske Systembolagets student-undersøkelse, "Full -fattig - Fet", og en reportasje fra studentmiljøet i Tromsø. Mer spesifikt studentstoff er det ikke. Derimot er det flere artikler som må antas å være av stor interesse for studenter, som for eksempel "Oslos uteliv på menyen", hvor sosiologen Guro Ødegård blir intervjuet om alkoholens funksjon i sjekkeritualene ved ulike typer drikkesteder i Oslo.", eller bokanmeldelsen av Anders Cappelens bok, "Meska", som dreier seg om Ecstasys introduksjon i Europa. "Hva er de helsemessige og psykologiske konsekvensene av bruk av cannabis" kan også tenkes å være relevant i studentmiljøene. Har man teoretisk legning, er også artikkelen "Fører en tillatende narkotikapolitikk til økt segregering?" mat for tanken.

Alkoholindustrien på hissig markedsjakt - i den tredje verden og i Norge i 1998.

Nr. 60 fra februar 1998 har som hovedoppslag "Alkoholindustrien på hissig markedsjakt", hvor Marin Institutes oppsiktsvekkende rapport, "Thirsting for markets - the global impact of corporate alcohol" blir grundig omtalt. Denne rapporten, som var skrevet av en forskergruppe, ledet av David Jernigan, dokumenterer bryggeri- og brennevins-industriens framstøt i den tredje verden og hvilke enorme problemer dette skaper. Men utgaven inneholder også en introduksjon til diskusjonen om "medisinsk marihuana" ved å trykke en høringsuttalelse til det Hvite Hus' Domstolskomite om saken av dr. Janet D. Lapey, som er en av USAs ledende eksperter på området. I flere artikler drøftes også hvordan det norske samfunnet er i ferd med å komme på gli i narkotikaspørsmålet, samtidig som trekk i samfunnsutviklingen, som nedbyggingen av velferdsstaten, skildres og problematiseres. Et trekk i samfunnsutviklingen er også massemedias bidrag til å demonisere narkotika i starten, for senere å bli en drivkraft i allminneliggjøringen av narkotikabruken. Dette er godt skild-ret i artikkelen "Beretninger om narkotika i Norge - fra Knut Gribb til "Blind gudinne".

I nr. 61 fra oktober 1998 følges de pågående kulturendringene opp i flere artikler, hvor det blir hevdet at pådriverne for en liberal alkohol- og narkotikapolitikk egentlig ikke er så mange, men at de er smarte og målbevisste. I artikkelen "Trenger vi en rusgiftpolitisk opinion" blir det tatt til orde for å gjenreise og bevisstgjøre om de restriktive motstandsholdningene mot en slik politikk i befolkningen. Et samspill mellom myndigheter og opinion som kan gi en restriktiv rusgiftpolitikk større legitimitet blir etterlyst. Søkelyset blir også satt på utnyttelsen av idretten som arena for alkoholreklame i en artikkel av Dag Rekve, med tittelen "Markeds-føring uten grenser". I en artikkel som analyserer alkoholsituasjonen i Norge i øye-blikket, oppsummerer Anders Ulstein: "Ein restriktiv alkoholpolitikk - AP er nøkkelen - på kort sikt".

På dette tidspunktet hadde man i Norge i flere år vært bekymret for en sterk økning i narkotikarelaterte dødsfall, og dette blir også drøftet i en artikkel i dette nummeret, hvor man særlig gjengir inntrykk fra en studietur FMR har gjort til Frankfurt, og beskriver hva som der er gjort for å dempe overdoseproblematikken. Det blir oppfordret til å lære av hva myndighetene i Frankfurt har gjort, som for eksempel å stenge den åpne narkotikascenen, å prioritere narkotikaspørsmålet høyere, og å øke utbredelsen av metadon, samtidig som det blir pekt på at man for eksempel i Oslo vil ha langt større muligheter for oppfølging og rehabilitering, gjennom det langt større institusjonsapparatet man rår over.

I nr. 62 fra mai 1999 følges overdosetemaet opp, ved en gjennomgang av de 13 forslagene til tiltak som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har lansert på Stortinget for å redusere overdosedødeligheten. Særlig legges det vekt på å påvise at forslaget om å etablere sprøyterom for stoffavhengige ikke vil ha noen overdoseforebyggende virk-ning. En artikkel spør: "Hvor lenge kan en leve som sprøyte-narkoman?", mens en annen artikkel har tittelen: "Metadon er ingen frelse". I en tankevekkende artikkel med tittelen "Organisasjonene og det sivile samfunnet" peker Bernt Bull på at den økende profesjonalisering av organisasjonsarbeid kan føre til at det frivillige engasjementet i organisasjonene forsvinner. Han peker her på tendenser som kan finnes i stort monn også innenfor den rusgiftpolitiske bevegelsen.

Alkohol - godt for hjertet? i 1999

I nr. 63 fra november 1999 blir søkelyset satt på den tilbake-vendende debatten om moderat alkoholbruk er gunstig for å forebygge hjertesykdommer. En av artiklene har tittelen "Alkoholen og hjertet ditt. Er alkoholfrie samfunn uønsket", hvor man gjennomgår det daværende Rusmiddeldirektoratets arbeidsgrupperapport om temaet, som konkluderer med at vin kan være bra for helsen for menn over 50 år som selv ikke har alkoholproblemer og som heller ikke har det i familien og som har en generell økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Dette blir fulgt opp med artikkelen "Man blir fremdeles full av alkohol - ikke frisk". Ellers setter man søkelyset på det økende presset på norske alkoholavgifter i en grundig artikkel med tittelen "Effektive alkoholavgifter med økt internasjonal kontakt", hvor det pekes på at et høyt avgiftsnivå bidrar til å holde alkoholskadene nede, og hvor det lanseres en del forslag til tiltak som kan bevare det norske avgiftsnivået uendret. En viktig forutsetning er imidlertid at den norske alkoholpolitikken har legitimitet i befolkningen. Dette er et problem tilhengerne av et høyt avgiftsnivå ennå ikke har løst, men som det i skrivende stund jobbes med bl.a. gjennom høstens stort anlagte statlige holdningskampanje.

I to artikler setter man også søkelyset på "alminneliggjøring som strategi", hvor butikk-kjeden Body Shops lansering av cannabis-relaterte kroppspleieprodukter får sterk negativ omtale. "Kamp om de radikales sjel" er en artikkel hvor det pekes på at Body Shop-lanseringen av disse produktene er et forsøk på å bryte ned motstanden mot narkotikarelaterte produkter på venstresiden, og samtidig tjene penger på mer narkotika- liberale holdninger blant norsk ungdom".