jobb.jpg

BA-faksimile.jpg

DB-faksimile.jpg

 

Tabell 1:

N=526 arbeids­takere, 82% svar

Spørreskjema

Spørreskjema og/eller spyttprøver

Drukket alkohol siste 24 timer

21,0%

(N=109)

21,7%

(N=114)

Drukket 4 eller flere alkoholenheter siste 24 timer

1,9%

(N=10)

4,0%

(N=18)

Brukt sløvende medisiner siste 48 timer

4,2%

(N=22)

5,1%

(N=27)

Brukt illegale stoffer siste 48 timer

0,4%

(N=2)

1,7%

(N=9)

Gjerde, et al. (2010). Prevalence of alcohol and drugs at the workplace in Norway: A pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 5:13.

bortejobbgraf.jpg

alkokost.jpg

problembelastning.jpg

Utbredelse og konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Moan viste til at hun nylig har avsluttet et kapittel som oppsummerer forskningen når det gjelder konsekvensene av alkoholbruk i arbeidslivet, i en bok som kommer i første halvdel av 2014. I foredraget fokuserte hun med hensyn til arbeidslivet først og fremst på to konsekvenser – sykefravær og nedsatt yteevne. Hun viste også til en studie som har beregnet kostnadene av alkohol for næringslivet og kom også inn på hvordan man bør angripe de omtalte problemene.

      Den andre delen av innlegget handlet om barn som skadelidende. Spørsmålet er hvor mange barn som berøres av foreldres alkoholkonsum og noen av konsekvensene foreldres alkoholbruk kan ha for barn.

Medias deking av arbeidsliv og påvirkning av rusgifter

I avisene ser vi stadig oppslag som knytter arbeidsliv og rusgiftbruk sammen. For eksempel artikler om helsearbeidere eller politifolk som kommer beruset på jobb. På neste side ser vi en faksimile av et oppslag i Bergensavisen, vedr. en politimann.

      Men media har også fått med seg at det foregår mye alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet. Man kan av oppslagene få inntrykk av at mye av denne alkoholbruken foregår i arbeidstiden. Slik er det imidlertid ikke. Sverre Nesvåg – som skrev en doktorgrad om temaet alkohol og arbeidsliv - konkluderte med at «Vi drikker stadig mer alkohol i GRÅSONEN MELLOM ARBEIDSTID OG FRITID. Delvis skyldes det at det er flere sosiale anledninger knyttet til kurs, seminarer og temautvikling, samt mer eller mindre formelle fester og sammenkomster»

Men hvor stort er omfanget av alkoholbruk blant norske arbeidstakere?  Det kan nedenstående tabell kanskje si noe om.

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Siden alkoholbruk er den mest utbredte rusgiften i befolkningen, og siden alkoholbruk på befolkningsnivå utgjør en større risikofaktor for folkehelsen enn narkotika – har fokuset i  forskningen primært vært konsekvensene av alkoholbruk for arbeidslivet.

      Sykefraværet er et eksempel: Her har det vært forsket på akutte konsekvenser av alkoholbruk, som bakrus, vold og ulykker, men også på kroniske alkoholskader som for eksempel kreft og leverskader, og psykiske lidelser, for eksempel depresjon.

Hvor stor andel av fraværet kan tilskrives alkoholbruk?

To norske undersøkelser har forsøkt å beregne hvor stor andel av korttidsfraværet i arbeidslivet som skyldes alkoholbruk. Grismo & Rossow fant i sin undersøkelse blant arbeidstakere mellom 16 og 67 år at alkoholrelatert fravær  utgjorde ca 50% av endagsfraværet eller ca 20% av korttidsfraværet (1-3 dager)

      Hammer (1999) gjorde en undersøkelse blant arbeidstakere mellom 17 – 27 – og fant at alkoholrelatert fravær utgjorde 44-59% av endagsfraværet, eller 14-19% av kortidsfraværet (1-3 dager).

      Det er flere svakheter ved datagrunnlaget til de to nevnte undersøkelsene, SIRUS har derfor samlet inn nye data som forehåpentligvis kan gi sikrere anslag på andelen av korttidsfravær som skyldes alkoholbruk.

      Men en relativt fersk undersøkelse fra USA viste at alkoholrelatert fravær stod for omtrent 50% av endags­fraværet også der.

Hvem er borte fra jobb på grunn av alkoholbruk?

Data på individnivå – for eksempel undersøkelsen av Grismo & Rossow - viste at de med et høyt alkoholkonsum og en hyppig beruselsesfrekvens var oftere borte fra jobb enn de med et lavt alkoholkonsum og en lav beruselsesfrekvens.  Flere internasjonal studier har vist det samme. Men, dette bildet forstyrres av et vanlig funn som viser at også avholdende har en økt risiko for sykefravær – derav den U-formede risikokurven. Et typisk funn er altså at de med et moderat alkoholinntak  har lavest risiko for sykefravær.

En slik U-formet risikokurve kan tolkes på flere måter: For det første kan det tenkes et moderat inntak av alkohol har en beskyttende effekt f. eks i forhold til vanlig forkjølelse og andre typer infeksjoner. En annen tolkning er at den økte risikoen for avholdende skyldes en selvseleksjon – f. eks at folk med dårlig helse holder seg unna alkohol. Men det kan også være at sykefravær kan føre til økt alkoholkonsum. Det er med andre ord mange metodologiske utfordringer som gjør konklusjoner på dette området vanskelig.

Figur 1:

Fører en økning i alkoholforbruket i befolkningen til en økning i sykefraværet?

Norström (2006) undersøkte sammenhengen mellom utviklingen av alkoholomsetningen og langtids sykefravær i Sverige fra 1935-2002. Han fant at en årlig økning i alkoholkonsumet på 1 liter ren alkohol førte til 13% økning i sykefraværet blant menn og omtrent 7% blant kvinner. En grunn til at sammenhengen ikke er like klar blant kvinner er at kvinner drikker mindre enn menn.

      Norström og Moan gjorde en tilsvarende analyse av norske data , hvor man så på utviklingen i alkoholomsetningen og sykefraværet fra 1957 til 2001. (Norström, T. & Moan, I. S. (2009). Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway. European Journal of Public Health, 19 (4), 383-388.)

      Sykefravær ble definert som  prosentvis fravær av alle arbeidsdager (Kilde: NHO, kun data fra manuelle arbeidere)

      Alkoholkonsum ble definert som salg av alkohol (liter ren alkohol) for de som var 15 år og eldre – samlet og spesifikt for øl, vin og brennevin (Kilde: SSB).

      Det ble kontrollert for arbeidsledighet (Kilde: SSB).

      I tillegg valgte man å kontrollere for arbeidsledighet på grunn av den dokumenterte sammenhengen med sykefravær og den mulige sammenhengen med alkoholkonsum.

Resultater:

Økning i konsumet på 1 liter ren alkohol per innbygger førte til 13% økning i sykefraværet blant menn (p<.05).

      Det var kun økning i forbruk av brennevin, ikke øl og vin, som hadde innvirkning på sykefraværet blant menn.

      Det var ingen signifikant sammenheng mellom totalt alkoholkonsum og sykefravær for kvinner

      Det er minst tre sannsynlige årsaker til at sammenhengen ikke er like klar blant kvinner. For det første, menn drikker totalt sett mer enn kvinner. Kvinners totale alkoholkonsum utgjør om lag 40 prosent av menns alkoholkonsum. I tillegg drikker menn seg oftere beruset enn kvinner, noe som representerer en risikofaktor utover et høyt totalkonsum av alkohol, og de drikker mer sprit enn det kvinner gjør.

Alkoholkonsum og yteevne på jobb

Når det gjelder sammenhengen mellom alkoholbruk og yteevne på jobb, viser resultater fra internasjonal forskning at en påvisbar sammenheng er mest framtredende blant problemdrikkerne (Moore m fl., 2000). Norske undersøkelser viser et litt annet bilde. Resultatene fra MMIs undersøkelse fra 2006 viste at 40% hadde hatt problemer med å fungere på jobben fordi de var i bakrus (blant folk i Oslo svarte over 50% det samme).

      Nedsatt yteevne på jobb var mer utbredt blant menn enn kvinner. Halvparten av mennene og 33% av kvinnene bekreftet at de hadde hatt problemer med å fungere på jobb på grunn av bakrus.

Resultatene viste at problemet var mest utbredt blant unge arbeidstakere. Hele 56% av 20-29 åringene bekreftet at de hadde opplevd å ha problemer med å fungere på jobb dagen derpå.

      Til slutt svarte 24% av utvalget i undersøkelsen til Gjerde og medarbeidere at de hadde vært ineffektive på jobb på grunn av bakrus i løpet av de siste månedene.

Hva koster alkoholbruk for arbeidslivet?

Gjelsvik (2004) beregnet de årlige samfunnsmessige kostnadene knyttet til alkoholbruk. Han kom frem til at de totale kostnadene var 18 milliarder kroner og at omtrent 70% av kostnadene var direkte knyttet til arbeidslivet.

Han beregnet at reduksjon i kvalitet på arbeidet stod for den klart største utgiftsposten, etterfulgt av alkoholrelatert sykefravær. Han kom frem til at arbeidslivet må betale mellom 11,5 og 12,5 milliarder norske kroner for vår alkoholbruk.

      Det må imidlertid understrekes at flere utgifter ikke ble tatt med i beregningene til Gjelsvik. For eksempel ble ikke

sosialhjelp knyttet til alkoholproblem medregnet og heller ikke bruk av legevakt.

Det vil si at vi kan regne med at prislappen i hvert fall ikke er mindre i 2010-kroner.

Forebyggingsparadokset

Det er vist at stordrikkere oftere er borte fra jobb på grunn av alkoholbruk

      Dette kunne få noen til å mene at vi bør rette forebyggingstiltakene mot dem som drikker mest. Men dette er ofte en feilaktig konklusjon! En amerikansk undersøkelse (Jones mfl. (1995)) viste at den tiendedelen av befolkningen som drakk mest stod for 41% av det alkoholrelaterte sykefraværet, mens  59% av fraværet kunne tilskrives mer moderate konsumenter. For å få ned det alkoholrelaterte sykefraværet bør tiltaki derfor ettes mot hele befolkningen av alkoholbrukere, ikke bare høyrisikogrupper. At storforbrukerne av alkohol er mest utsatt for alkoholrelaterte skader, mens moderate brukere, i kraft av at de er mange flere, står for den største delen av skadene, kalles i alkoholforskningen for prevensjonsparadokset.

Konklusjoner

Alkoholbruk fører til langtids sykefravær og forårsaker en stor andel av korttidsfraværet i norsk arbeidsliv.

Relativt mange norske arbeidstakere har  problemer med å utføre arbeidsoppgaver pga. bakrus

Alkoholbruk fører til store utgifter for arbeidslivet

Økt alkoholforbruk i gråsonen mellom arbeid og fritid – hva er konsekvensene?

Tiltak bør rettes mot hele gruppen av alkohol-brukere i arbeidslivet, ikke bare høyrisikogrupper

Konsekvenser av foreldres alkoholproblematikk for barn og ungdom

Moan gikk så over til sitt andre tema, nemlig alkoholproblematikk hos foreldre, og hvordan dette påvirker barna i familien. Alkohol står for det største omfanget av rusgiftproblemer i Norge, både med hensyn til hvor mange personer som har et slikt problem og omfanget av de helsemessige og sosiale konsekvensene av rusgiftbruken. Men de negative konsekvensene av alkoholbruk for nære pårørende som barn og ektefeller i liten grad blitt belyst.

      Hun oppsummerte her resultatene fra den delen av en SIRUS-rapport fra 2009 som omhandler nære pårørende av alkoholproblematikere, spesielt resultatene som omhandler konsekvenser av foreldres alkoholbruk for barn. Hun presenterte også resultatene fra en artikkel publisert i 2012 som omhandler sammenhengen mellom foreldres beruselse og ungdoms selvmordsatferd.

      Det er en stor litteratur som omhandler konsekvenser av alkoholbruk under svangerskap. En oppsummering av denne litteraturen finnes i SIRUS-rapport nummer 3 fra 2010.

      Moan rettet fokus mot konsekvensene av å vokse opp med foreldre med alkoholproblematikk. Det finnes en rekke studier som har belyst hva som kjennetegner familier og barn der en eller begge foreldrene har problemer med alkohol.

      Å vokse opp med foreldre med alkoholproblematikk kan medføre:

  • Redusert omsorgsevne
  • Svakt samhold i familien
  • Økt sykelighet
  • Økonomiske problemer
  • Økt konfliktnivå – innad og utad
  • For tidlig voksenrolle
  • Atferdsproblemer
  • Psykiske problemer

 

Moan viste til SIRUS-rapport nr. 9-2009 ( Rossow, I., Moan, I. S. & Natvig, H. (2009). «Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de?») . Data ble samlet inn gjennom en spørrekjemaundersøkelse gjennomført på ungdomsskoler og videregående skoler i 16 norske kommuner i 2004, med 20703 elever i alderen 13-19 år.

      I rapporten belyste man de negative konsekvensene av alkoholbruk for nære pårørende som barn og ektefeller. Dette er første gang disse temaene er belyst ved hjelp av norske data. Moan valgte å fokusere på de viktigste funnene som omhandler konsekvenser for barn i denne presentasjonen.

      Formålene var å beregne hvor mange barn som vokser opp med foreldre med alkoholproblem i Norge og hvordan de berøres. Et annet viktig anliggende i rapporten var å vise at det ikke er noen distinkte skiller mellom personer med alkoholproblem eller med et risikofylt alkoholkonsum på den ene siden og andre alkoholbrukere på den andre. Vi må anta at de negative konsekvensene som barn opplever både varierer betydelig i type, varighet og alvorlighetsgrad og kan tilskrives en større gruppe av allkoholbrukere enn den lille gruppen som drikker mest.

Figur 2:

Ovenstående figur sier noe om hvorfor det er så vanskelig å fastslå hvor mange som er skadelidende under foreldres rusgiftbruk.

      Figuren illustrerer en sentral antakelse med hensyn til konsekvenser for barn og andre nære pårørende av personer med alkoholproblematikk; Det er ingen klare skiller mellom personer med en definert alkoholproblematikk og vanlige alkoholbrukere, .og konsekvensene for barn og unge varierer i omfang og alvorlighetsgrad både blant konsumenter i høyrisikogrupper og blant andre. Tendensen er likevel at med et mer risikofylt alkoholkonsum vil det være mer sannsynlig at barna opplever alvorligere skadevirkninger. Det er altså ikke et svart-hvitt landskap vi ser, men snarere nyanser i grått.

Hvor mange barn berøres?

SIRUS’ beregninger viste at vi kan anta at det i Norge er i størrelsesorden 50000 – 150000 barn som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum (Rossow, Moan & Natvig (2009)), dvs. 5–14% av alle barn bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum

      I en nyere rapport fra Folkehelseinstituttet kom de frem til 90 000 barn, dvs. 8,3% har minst en forelder som har et problematisk forhold til alkohol (Torvik & Rognmo (2011)). Mens anslagene fra SIRUS er basert på ungdommenes rapportering av foreldrenes alkoholbruk, er anslagene fra FHI basert på hvor mange i voksenbefolkningen som kvalifiserer for en diagnose på alkoholavhengighet eller skadelig bruk. Selv om beregningsmåtene er vidt forskjellige, ligger altså anslaget fra FHI innenfor det intervallet SIRUS kom fram til.

Hvordan berøres barna?

Forskerne fant videre at jo oftere barna har sett foreldrene sine beruset, jo større er sjansen for at de rapporterere å ha:

  • blitt utsatt for trusler og vold,
  • symptomer på depresjon,
  • selvmordstanker og selvmordsforsøk, og
  • negativ foreldrerelasjon

Likevel er det, selv blant dem som ofte opplever foreldrene beruset, et flertall som ikke rapporterer noen av disse problemene.

Selvmordstanker og selvmordsforsøk

Moan henviste også til en artikkel fra 2012: (Rossow, I. & Moan, I. S. (2012). Parental Intoxication and Adolescent Suicidal Behavior. Archives of Suicide Research, 16(1), 73-84 .)hvor målet med studien var å undersøke den mulige sammenhengen mellom beruselse blant foreldre og suicidal atferd blant ungdom, og å undersøke hvovidt sammenhengen er sterkere blant de yngste ungdommene OG TIL SLUTT hvorvidt det å se begge foreldrene beruset kontra en av dem fører til en sterkere sammenheng.

      Det ble brukt data fra to kryss-seksjonelle skoleundersøkelser gjennomført i Norge i 2002 og 2004, der 11600 og 20700 elever mellom 13-19 år deltok.

      Resultatene av studien var at jo oftere ungdommene hadde sett foreldrene sine beruset, jo større var andelen som oppga at de hadde tenkt på eller prøvd å ta selvmord, også etter at det ble kontrollert for barnas/ungdommenes egen alkoholbruk. Denne sammenhengen var signifikant sterkere blant den yngste gruppen av ungdommer enn blant de eldre. Hvorvidt de hadde sett en eller begge foreldrene beruset hadde ingen betydning for sammenhengen.

            At risikoen for selvmordstanker og selvmordsforsøk var særlig forhøyet blant de yngre tenåringer som ble hyppig eksponert for berusede foreldre kan kanskje forklares med at ungdoms evne til å tolke og takle foreldres beruselsesatferd henger sammen med kognitiv modning og erfaring med egen og andres beruselse.