Skadene av cannabisbruk er mange og i alt for mange tilfeller svært alvorlige. Fagfolk er særlig opptatt av skader hos yngre mennesker der hjernen fortsatt er under utvikling.

Angst, depresjon, svekket konsentrasjon og dårligere innlæringsevne er eksempler på virkninger som skader unge aller mest.

Cannabis er avhengighetsskapende og kan også føre til ulike fysiske skader, blant annet kreft.

Folk som er avhengig av egne evner og krefter for å oppnå resultater, kan ikke la seg sløve i rus. Derfor har arbeiderbevegelsen i mer enn hundre år vært for en solidarisk og restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk.

På den motsatte siden investerer i dag sterke kapitalkrefter med håp om å tjene gode penger på legal cannabis.

Cannabis brukes i dag av svært få. Om lag 3% av den voksne befolkningen opplyser at de har brukt cannabis de siste fire uker. Blant unge isolert; 16–30 år – er andelen om lag 5%.

Tilgjengeligheten på et rusmiddel er direkte avgjørende for omfanget av bruken. Og tilgjengelighet avgjøres av en rekke faktorer, der fysisk tilgang, pris og samfunnets og gruppers akseptering av bruk er viktige. Og med økt bruk, følger også økte skader.

Cannabis brukes i dag av svært få. Om lag 3% av den voksne befolkningen opplyser at de har brukt cannabis de siste fire uker. Blant unge isolert; 16–30 år – er andelen om lag 5%.

Legalisering av cannabis blir av mange sett som løsningen på alvorlige samfunnsproblemer. Det er skivebom:

  • Legalisering av cannabis fører ikke til vesentlig mindre kriminalitet. De kriminelle konkurrerer greit både på alderskontroll, pris og tilgjengelighet. Tall fra Canada etter legalisering sier at om lag 75% av cannabis anskaffes via legale kanaler. Men det totale cannabis-markedet vokser og markedet for kokain og andre stoffer er fortsatt de kriminelles med 100%.
  • Mulighet for kontroll av styrke og renhet av stoff har ingen betydning for de som prøver andre og presumtivt farligere stoffer som ecstasy/ MDMA, kokain og heroin.
  • Antall overdosedødsfall i Norge er altfor høyt, men det er ikke cannabis folk tar overdose med. Tiltak for å få ned antall overdosedødsfall som følge av bruk av opioider, er helt andre.
    Det brukes mest dop på vestkanten, men det er flest ungdommer på østkanten som blir møtt med politi.
  • Stigmatisering og sosial skjevhet. 
    Dette må løses gjennom organisering, holdninger, rutiner og ressurser i politiet og kommunene der forebygging er hovedregelen.
    Men skadene av cannabisbruk treffer også skjevt – har du dårlig sosialt sikkerhetsnett, er sjansen større for å få problemer og varige skader enn om du har en ressurssterk familie.

Det brukes mest dop på vestkanten, men det er flest ungdommer på østkanten som blir møtt med politi.

Norske politikere bør ikke gå i liberalistenes felle og sette individuell frihet foran hensynet til de som blir skadelidende som følge av eget eller andres rusbruk.