I den sistnevnte rollen hadde hadde hun mye med departementet å gjøre i samband med alkoholpolitikk. Vi bør diskutere ved hvilke anledninger og arrangementer vi gjør alkoholen tilgjengelig, sa hun. Vinmonopolhatten tilsier at alkohol er en lovlig vare i Norge, og det må vi forholde oss til. Men hun fikk mye kritikk mens hun var i Vinmonopolet fra folk som mente at de var for slepphendte, men også fra folk som mente at de hadde for strenge åpningstider og for høye priser. Da hun jobbet med alkoholpolitikk hadde hun sine meninger om det, og da hun begynte i helsevesenet etter det, fikk hun enda flere meninger, fordi i helsevesenet er det mange som har hatt ugreie opplevelser med alkohol.

NIF TAR SAMFUNNSANSVAR.

Norges Idrettsforbund, NIF har totalt 2,2 millioner medlemskap. Men Olaussens engasjement innen idretten er å få være med å ta et samfunnsansvar innenfor samfunnets nest største arena for barn og unge, nest etter skolen, hvor vi har mulighet til å påvirke. Og så vet vi at NIF har regler for alkohol, nedfelt i både lovverk og retningslinjer. Det vil alltid være noen personer innenfor dette miljøet som gjør noe som ikke er forenlig med retningslinjene og det NIF står for, og da må vi tenke holdningsskapende.

«Jeg så et sted i NIFs regelverk at «vi ønsker å framstå», noe jeg syns er litt defensivt, det kunne vi godt være litt tydeligere på. Vi burde si at vi skal ha alkoholfrie arenaer. Det at vi ønsker å ta et samfunnsansvar gjelder at vi skal nå ut til alle lokalmiljøene der barn og unge ferdes. Og da skjønner vi at lokalmiljøene er tuftet på enkeltpersoner og den innsatsen de gjør for idretten, hver person som har med barn og unge å gjøre, er en voksenmodell for barn og unge i idretten. Og det er langt flere enn trenerne, det er alle andre som er med og som er en viktig gruppe å nå, slike som blir med på arrangementer, som cuper og stevner osv. Det er en type arrangementer som det er blitt stadig mer av og som jeg selv har vært med på, og det er disse helgeturene med foreldre. Det er ikke nødvendigvis så store arrangementer, men de er veldig viktige for oss som er med».

Og Olaussen måtte selv innrømme at en lørdagskveld mens de var på Svennis cup og ungene storkoste seg med felles middag, så satt foreldrene nede ved en vanndam, med vin og en flaske øl. Det var ikke fyll, men der var det alkohol, og de var etter hennes mening ikke bevisste på oppgaven. Det er mange år siden, men like fullt, slike ting bør ikke forekomme, sa hun.

TYDELIGE LEDERROLLER

Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske komite ønsker at idretten skal arbeide mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng, og dette gjelder selvfølgelig også andre rusgifter. Og så skal vi ha en trygg arena for barn og unge. Som voksne mennesker har vi kanskje mistet litt på veien hvordan små barn opplever at det er folk som har brukt rusgifter rundt dem. Det er helt uforenlig. Også på litt eldre nivå er det er viktig å informere om skadevirkningene. Her har man kanskje trent hardt i mange, mange måneder, og så faller man for fristelsen til å drikke, noe som har en del å si for prestasjonene og restitusjonen og treningsinnsatsen de nærmeste dagene, og ikke minst hvilken betydning det har for sikkerheten og for sosialt miljø. Og så vil vi ha en trygg tribunekultur og trygge arenaer, og det er ikke forenlig med alkohol. De klubbene som får det til, tror vi, har et regelverk som er tilgjengelig for alle, det består av trygge, tydelige lederroller hvor trenere og ledere er rollemodeller som tar et tydelig samfunnsansvar, og hvor de er stayere. Foreldre kommer og foreldre går, og det kommer stadig nye kull inn, med ulike holdninger. Så hvis vi vil at en klubb skal preges av de positive holdningene vi snakker om nå, så må den ha et standpunkt og jobbe langsiktig. Og så må vi også kunne håndtere når det er eksempler som ikke er i samsvar med reglene. Det vil alltid skje noe. Men det må vi håndtere på en klok måte og vise at vi tar reglene på alvor. Barn og unge trenger at vi viser gjennom handlinger at reglene er viktige for oss, sier Nordis Vik Olausson.

******En lørdagskveld mens de var på Svennis cup og ungene storkoste seg med felles middag, så satt foreldrene nede ved en vanndam, med vin og en flaske øl.

«Så har vi ulike metoder i verktøykassa som vi kan bruke. Det er noe som heter «se og bli sett», og så er det «Av og til». Vi skal ikke være moralister. Det vi snakker om er hva som skjer på idrettsbanen og sammen med barna våre. Det folk gjør privat legger vi oss ikke bort i. Men vi vil være med å bestemme hvordan vi vil ha det på idrettsbanen. Og når det gjelder positive rollemodeller, mener jeg det går an å være en tøff, morsom kul og ålreit person som ikke bruker alkohol».

DITT OG MITT ANSVAR

Det er også viktig at det er mitt og det er ditt ansvar. Det er ikke bare sånn at nå kommer Vidar, så nå må vi gjemme flaskene, det er mitt og ditt ansvar, vi må ville det sammen. Og så må det være synlig i treningshverdagen. Det hjelper ikke å ta opp dette en gang i blant. Det må være synlig når man er på tur, når man er på kamp. Det er mange jeg vet om som har debutert med alkohol i idretten. Og det er kanskje ikke så rart. For i den alderen hvor man begynner å lukte på alkoholen, 15-16-17-årsalderen, så er man kanskje sammen med vennene sine på idrettsarrangementer, og da er det ekstra viktig å være varsomme der. Foreldrevettregler, på tur med ungene, da må vi ta et valg. Det er mange som er begynt å skrive under på foreldrevettregler nå. Når vi drar på tur, så nyter vi ikke alkohol. Det er akkurat som å være lærer i en klasse, hvor man blir enige om at det er sånn vi har det.

*****Nordis Vik Olausson, styreleder i Akershus Idrettskrets.

På juniornivå og eldre bør de også skrive under kontrakter, sier Olaussen. Her må de begynne å ta ansvar for eget liv på en annen måte enn tidligere, også på klubbreiser og cuper. Og dette er en lederoppgave.

«Vi hadde besøk i Akershus Idrettskrets for en stund siden av to flotte 17-åringer som skulle skrive en oppgave om ledere i idretten. Og vi satt jo der, som voksne, og var imponert over hvordan de greide å legge fram saken. Ett av styremedlemmene sa:

«Og så kan de ordet folkehelse – det kunne ikke jeg da jeg var 17 år». Men det er det det handler om, å lære å ta noen gode valg, og å vite hva som skjer i kroppen, og rett og slett ta vare på egen helse».

Arbeidet med idrett og alkohol er rent holdningsskapende arbeid, og det gjelder å ikke bli slått i bakken når noen sier, «ja men NIF og kretsene og alle innen idretten har jo stemt for at i virksomheten skal være alkoholfri», når brudd skjer, og hele tiden jobbe med det. Vi må være tro mot egne verdier, det er dette vi mener. Det at vi sier hvordan vi vil ha det, betyr ikke at det alltid er sånn, men det er dette vi mener og vil arbeide for å få til, avslutter Olaussen.