Men ingen av disse forslagene er fulgt opp i meldingen. Det sies at Regjeringen på det nåværende tidspunkt ikke har funnet godt nok grunnlag for å innføre en ordning med heroinforskrivning. Det sies også at forbudet mot narkotika ikke er til hinder for å tilby brukere alternative soningsalternativer innenfor og utenfor kriminalomsorgen. Det slås fast at «Regjeringen vil fortsatt føre en restriktiv narkotika- og alkoholpolitikk». Målet er etter regjeringens mening «å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen». Ingen spesielt skarpskodd målsetting, kan man kanskje si, men slik blir det kan hende når man skal formulere felles målsettinger for alkohol- og narkotikaområdet? Det framgår at regjeringen innenfor en helhetlig rusgiftpolitikk vil legge særlig vekt på fem områder: Forebygging og tidlig innsats Samhandling – tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet Hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking

Det er spennende at regjeringen også har valgt å inkludere doping i meldingen. Dopingproblematikken har imidlertid ikke fått stor plass, men det slås fast at regjeringen vil integrere doping i rusgiftpolitikken og mobilisere mot doping som samfunnsproblem. Regjeringen går inn for å kriminalisere anskaffelse, innehav og bruk av dopingmidler, på samme måte som det allerede er gjort i Sverige. Mest gledelig og oppmuntrende er det kanskje at regjeringen vil legge så stor vekt på forebygging, selv om det ikke varsles nye tiltak på skolesektoren. Meldingen introduserer begrepet «passiv drikking» – som en metafor for det faktum at mange blir påvirket av andres drikking, med assosiasjon til det innarbeidede begrepet ”passiv røyking”. I meldingen heter det: «Den allmenne bruken av alkohol påvirker andres frihet. Spørsmålet om regulering av omsetning av alkohol handler derfor ikke bare om frihet til noe, men også om andres frihet fra noe. En kanadisk undersøkelse viser at 9 prosent av befolkningen i løpet av et år ble skadet av egen alkoholbruk, mens 33 prosent ble skadet av andre personers drikking.»

Meldingen representerer ingen store endringer i norsk rusgiftpolitikk. Den må nærmest betraktes som en oversikt og oppsummering av situasjonen på feltet. Enkelte av stridsområdene de siste årene er det imidlertid tatt stilling til. Regjeringen foreslår ikke å redusere de maksimale skjenke­tidene med 1. time, fra kl. 03.00 til kl. 02.00, slik det ble lovt i Soria-Moria-erklæringen. I stedet vil Regjeringen styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, og det varsles en forskrift om hvilke reaksjoner kommunene skal iverksette ved brudd på bevillingsbestemmelsene som for eksempel overskjenking og skjenking og salg til mindreårige. Regjeringen varsler også en femårig nasjonal strategi mot overdosedødsfall. Det er helsedirektoratet som skal utvikle denne, men meldingen skisserer mål på følgende områder: Ansvar for videreutvikling og koordinering av hjelpetiltakene og tydelig ansvarsplassering ved risiko for overdosedødsfall Videreutvikle kompetanse blant særlig berørt personell som ambulanse- og legevaktpersonell Forebygge overdose etter utskrivning fra institusjon Nødvendig informasjon og involvering fra pårørende Påvirke brukerkultur (redusere injisering) og videreutvikle livreddende tiltak

Meldingen skal i løpet av høsten behandles i Stortinget.