Emfysem knyttet til cannabisrøyking

Jevnlige røykere av hasj eller marihuana kan løpe risiko for å utvikle den funksjonssvekkende sykdommen emfysem, viser en ny brysthuleundersøkelse, utført av Department of Respiratory Medicine, Glasgow Royal Infirmary i Skottland. Studien rapportere fire tilfeller av tidlige stadier av sykdommen hos fire menn i en alder av 27, 35, 44 og 46 år som var regelmessige marihuanarøykere.

En undersøkelse viste at store overflater i begge lungene hos alle var forsvunnet og erstattet med cyster. Dette er en form for emfysem, en sykdom som gradvis reduserer lungeoverflaten. Den er vanligvis forbundet med omfattende sigarettrøyking.

Alle mennene var, eller hadde vært, tobakksrøykere, men mengden av tobakk som tre av dem hadde røykt var liten, to sigaretter om dagen for en av dem, 17,5 gram tobakk (Half an ounce) for den andre. En av dem røykte bare sigarer. Men alle hadde vært, eller var fortsatt storrøykere av cannabis.

27-åringen hadde røykt atskillige piper med marihuana i flere år, mens begge mennene i 40-årene røykte 2-3 marihuanasigaretter (jointer) pr. dag. Mannen i 30-årene hadde røykt 2 marihuanasigaretter i uka i omkring 20 år.

Den vanlige oppfatningen av cannabis er at den er totalt ufarlig, sier forfatterne av studien. Men bortsett fra de bevissthetsendrende stoffene i cannabis, er røyken fra både tobakk og marihuana den samme. Imidlertid blir mer av skadestoffene igjen i lungene hos cannabisrøykere, fordi de trekker så dype drag og holder røyken så lenge i lungene.

Den fysiske effekten av å røyke 2-3jointer om dagen tilsvarer effekten av å røyke en 20-pakning tobakkssigaretter daglig, sier forfatterne.

kilde: Hassela Nordic Network


Marihuana kan utløse hjerteattakk

Den første timen etter å ha røykt marihuana kan en persons risiko for hjerteattakk femdobles, sier forskere ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston. De legger nå fram en studie, som er antatt å være den første som dokumenterer en sammenheng mellom marihuanarøyking og hjerteattakk. Den ble presentert på en konferanse om hjertesykdomsepidemiologi og forebygging i San Diego i mars år 2000. Studien tar utgangspunkt i en tverrfaglig forskningsinnsats av til sammen 3 882 personer som har overlevd hjerteattakk.

Som en øyeblikkelig utløser av hjerteattakk er marihuana mindre farlig for en sofagris enn en kraftig treningsanstrengelse eller en sniff med kokain. Men marihuanarøyking er omtrent dobbelt så farlig som trening for en veltrent person, sex for en person med stillesittende tilværelse, et anfall av sinne eller et angstanfall.

"Når nå 68-erne kommer i den alderen hvor hjertesykdommer er den viktigste årsaken til dødsfall og den dominerende årsaken til sykelighet, vil vi få se en økning i marihuana-relaterte hjerteattakk", sier indremedisiner Murray Mittleman, M.D., leder for programmet for hjertesykdomsepidemiologi ved BIDMC. "I debatten om medisinsk marihuana, kan marihuanabruk være kontraindiserende for mennesker med en eksisterende hjertesykdom".

I rapporten sa 124 mennesker at de brukte marihuana jevnlig. Av disse sa 37 personer at de hadde brukt marihuana mindre enn 24 timer før hjertattakket, og 9 personer sa at de hadde røykt marihuana mindre enn 1 time før hjerteattakket. Etter marihunarøyking fant forskerne at den relative risikoen for hjerteattakk økte nesten til det femdobbelte (4,8 ganger) innen den første timen, men sank så til 1,7 ganger i den påfølgende timen, noe som antyder en hurtig nedgang i de akutte hjerterelaterte effektene av marihuanarøyking.

Til tross for den forbausende høye andelen av personer under 50 år som rapporterte pågående marihuanabruk i studien, 12,5 prosent, ser ikke Mittleman for seg en epidemi av marihuna-utløste hjerteattakk. "For en 50-åring uten andre risikofaktorer, tilsvarer dette en endring i absolutt risiko på 10 milliondelers sjanse for å oppleve et hjerteattakk den første timen etter marihuanarøyking", sier Mittleman, som også innehar et doktorat i epidemiologi og er lærer i epidemisk metode ved Harvard School of Public Health. Han kan ikke forklare nøyaktig hvordan marihuana kan utløse hjerteattakk. "Mekanismen kan inkludere den aktive ingrediensen i marihuana, THC, men det kan også skyldes røyking fra brennende plantemateriale", sier han. "Marihuanarøyking eller THC tatt gjennom munnen øker hjerteslagsfrekvensen med omtrent 40 hjerteslag i minuttet. Det får blodtrykket til å øke når personen ligger, og til å falle brått når personen reiser seg. Dette kan utløse hjerteattakk.

På den andre siden, bortsett fra THC i marihuana og nikotin i tobakk, er bestanddelene i røyken fra brennende plantemateriale de samme. De umiddelbare effektene av å inhalere disse stoffene er ikke godt nok forstått".

Kilde: Hassela Nordic Network


Abstinenssymptomer etter røyking av marihuana

Abstinenssymptomer etter oralt inntak (gjennom munnen) av delta9-tetrahydrocannabinol (THC) er blitt rapportert. Men fortsatt vet man lite om utviklingen av fysisk avhengighet etter røyking av marihuana. I en 21 dagers studie hvor forsøkspersonene var samlet på døgnbasis, fikk 12 marihuanarøykere arbeide med 5 psykomotoriske oppgaver i løpet av dagen (kl. 09.15-17.00), og om kvelden fikk de delta i fritidsaktiviteter (kl. 17.00-23.30). Målinger av subjektive effekter ble foretatt 10 ganger daglig. Mat og drikke var tilgjengelig etter ønske fra 08.30 til 23.30. Marihuanasigaretter (0,0, 1,8 og 3,1 % THC) ble røykt kl. 10.00, kl. 14.00, kl. 18.00 og kl. 22.00. Placebo-marihuanasigaretter (narresigaretter uten THC-innhold) ble utdelt på dagene 1-4. En av de aktive marihuanadosene ble utdelt på dagene 5-8, fulgt av 4 dager med placebo marihuana på dagene 9-12. Den andre konsentrasjonen av aktiv marihuana ble tildelt på dagene 13-16, fulgt av 4 dager med placebosigaretter (dagene 17-20). Rekkefølgen som dosene med høy og lav konsentrasjon av THC ble delt ut, ble variert mellom grupper av deltakere. Både høy- og lavdosemarihuana økte rapportering av "rus" og "God ruseffekt", og økte inntaket av mat, mens den verbale interaksjonen (deltakelse i samtale) gikk ned, sammenlignet med utgangspunktet, de fire første placebo-dagene. Når tildelingen av aktiv marihuana ble erstattet av placebo senere i forsøksperioden, økte rapporteringen av tilstander som "Engstelig", "Irritabel", og "Vondt i magen", og matinntaket gikk signifikant ned, sammenlignet med utgangspunktet.

Denne empiriske demonstrasjonen av abstinenssymptomer forårsaket av avbrudd i røyking av marihuana, antyder at daglig marihuanarøyking kan bli opprettholdt, i alle fall delvis, for å lindre abstinenssymptomer.

Haney M; Ward AS; Comer SD; Foltin RW; Fischman MW; New York State Psychiatric Institute and Department of Psychiatry, College of Physicians and Surgeons of Columbia University, NY, 10032 USA.

"Abstinence symptoms following smoked marijuana in humans", Psychofarmakologi (Berl) 1999 Feb; 395-404.


Økende intern kritikk av nederlandsk narkotikapolitikk

Den 12 mars 2000 hadde det nederlandske TV-selskapet Netwerk-TV et debattprogram som viste at det er en voksende kritikk av den førte nederlandske narkotikapolitikken blant fagfolk i Nederland. I programmet ble det slått fast at Amsterdam, som er Nederlands turistmål nr. 1, har 210 såkalte coffeeshops, hvor cannabisprodukter er fritt tilgjengelige, og 75 såkalte hasjbarer, etablissementer som hyppig blir besøkt av narkoturister. Ifølge Netwerk er Nederland verdens fremste produsent av Ecstasy. Nederland har marihuanaplantasjer av høy kvalitet. Nederland er transittland for heroin og kokain. Kriminelle tjener store penger på narkotrafikken.

Larry Collins, en journalist som i fjor sommer publiserte en kritisk artikkel om Nederlandsk narkotikapolitikk, sa i programmet at han mener det er et problem at politikken med coffeeshops og en tolerant holdning overfor "soft drugs", har medført en større grad av toleranse også overfor kokain, heroin og ecstasy. I programmet pekte Collins på at 80 prosent av det heroinet som ble konfiskert i Storbritannia i 1998 enten hadde gått i transitt via Nederland, eller var lagret der, før det kom til Storbritannia. Tilsvarende kom 80 prosent av det beslagtatte heroinet i Frankrike fra Nederland. Det britiske tollvesenet anslår at 95 prosent av ecstasy-tablettene som konsumeres i Storbritannia, kommer fra Nederland. I Frankrike anslås tilsvarende tall til 73,6 prosent. På denne bakgrunnen utropte Collins Amsterdam til Vest-Europas narko-hovedstad.

Netwerks programleder tok opp spørsmålet om "Nederweed", som er en sammentrekning av Nederland og weed (som betyr ugras eller plante, men er et slangord for marihuana). Nederweed er en avvart av planten Cannabis sativa, framavlet i Nederland, med ekstra høyt THC-innhold. I alle andre europeiske land er dyrking av marihuana forbudt. I Nederland også, men der lukker politiet øynene for denne virksomheten.

Netwerks programleder tok utgangspunkt i året 1976, og forklarte at det var da den nåværende toleransepolitikken startet. Stoffbruk skulle ikke lenger være straffbart. "Soft drugs", dvs. cannabis, skulle være mulige å få tak i på ungdomssentra. Målet skulle være å få ungdom som brukte "soft drugs" til å holde seg vekk fra "hard drugs". Denne politikken blir kalt "separation of markets" (holde de ulike narkotikamarkedene fra hverandre). Den innebærer at man tolererer småpartiomsetning av "soft drugs", mens man prøver å takle markedet for "hard drugs" med alle mulige juridiske midler. Netwerk tok utgangspunkt i daværende helseminister fra Arbeiderpartiet, Irene Vorrink, som er mor til en av kveldens debatt-deltakere, Koos Zwart, på den tiden en kjent programleder i nærradioen VARA-radio. Han hadde i sine programmer markedsrapporter om cannabis, hvor han bl.a. fulgte prisutviklingen på ulike cannabisvarianter på gata i Amsterdam. T. Bloom fra Erasmusuniversitetet i Rotterdam, sa i debattprogrammet at han ikke kunne unngå inntrykket at Koos Zwart sterkt hadde influert sin mor, helseminister og ansvarlig for narkotikapolitikken, når det gjaldt å legge om den nederlandske narkotikapolitikken i liberal retning.

Ubehagelige tall

Som en gradmåler på om den nederlandske politikken var vellykket, la Netwerk fram tall fra Trimbos-instituttet, en institusjon som nærmest må karakteriseres som en mellomting mellom SIFA og Rusmiddeldirektoratet i Norge, og som er den nederlandske regjeringens rusgiftpolitiske rådgivere. Andelen skoleelever som hadde brukt heroin var i 1997 ca.1 prosent. Tilsvarende for kokainbruk blant skoleelever var 4 prosent (Nr. 2 i den vestlige verden, bare slått av USA). Tilsvarende for amfetaminbruk blant skoleelever var 8 prosent (tredjeplass etter Storbritannia og USA), og endelig Ecstasy, 8 prosent (nr. 2 etter Irland). Disse tallene blir også gjengitt av EUs narktikadokumentasjonssenter i Lisboa.

Netwerk reiste også spørsmålstegn ved regjeringens manglende tro på at cannabis er skadelig. Programlederen hevdet at regjeringen til nå har vært av den oppfatning at cannabis neppe er til skade for noens helse. J. Walburg, som er sjef for Jellinek Klinikken, en av de eldste og mest velrennomerte behandlingsinstitusjonene i Amsterdam, sa i programmet at til nå har nesten ingen undersøkelser blitt gjort i Nederland om effektene av cannabis, eller om konsekvensene av å øke den aktive ingrediensen i cannabis - THC, som er svært høy i den hollandskdyrkede "Nederweed". -Vi vet ikke nøyaktig hva konsekvensene er av disse nye cannabistypene. Det er nesten ingen undersøkelser når det gjelder forholdet mellom psykiske problemer og bruken av cannabis, selv om vi sårt trenger slik kunnskap for å forstå hva det betyr å tolerere cannabis i samfunnet. Walburg hevdet at grunnen til denne mangelen på undersøkelser er at cannabis ikke er oppfattet som et problem. Men selv ville han ønske slike undersøkelser velkomne, ikke bare for Nederlands egen del, men også for å kunne dokumentere i forhold til andre land. Stillingen i forhold til andre land er under press hele tiden, fordi man holder tilbake rapporter om konsekvensene av den liberale tilnærmingen til cannabis i Nederland.

Organisert kriminalitet og soft drugs-politikk

Rob Hessing, tidligere politisjef i Rotterdam, nå tilknyttet den nederlandske ambassaden i Paris, hevdet at nederlandske myndigheter ikke hadde tenkt på at når man tolererte cannabisomsetning i liten skala i ungdomssentrene, småpartiomsetning gjennom house-dealers, så kunne dette utvikle seg til omsetning i stor skala. Toleransepolitikken innbefattet etter hvert også det fenomen at kriminelle tok over businessen og ble rike, og tilslutt tolererte man også nesten utviklingen av organisert kriminalitet. Mens politiet konsentrerte seg om å ta omsettere av heroin og kokain, blomstret kriminelle organisasjoner opp, grunnlagt på omsetning av cannabis, noe politiet ikke viet noen oppmerksomhet. Businessorienterte mennesker som ville tjene penger, utviklet ungdomssentrene til coffeeshops. De kriminelle organisasjonene er blitt veldig rike og sterke, og forsyner bl.a. coffeeshopene med lagre. Dette er forbudt, men politi og rettsvesen har knapt lagt merke til at coffeeshopene må ha forsyning av cannabis. En profesjonell beskrivelse av dette lyder: Tolerer coffeeshopenes illegale bakdør. I etterkant av programmet har Hessing fått en korreks fra nåværende justisminister Korthals, som mener han ikke burde ha sagt sin mening i tv-programmet. "Politikk skal primært føres av ministre", sa han. Et mer inngående referat fra TV-programmet finner du på internett her http://www.hnnsweden.com/external/00mar20-001.htm .Du kan også lese Stavanger Aftenblads referat fra programmet på internet her http://www.stavanger-aftenblad.no/nyheter/nytt/2000/0314/080401.html

Kilde: Hassela Nordic Network


300 "hasj-fabrikker" i Nederland

Det nederlanske magasinet Panorama forsøkte nylig å beregne den samlede produksjonen av cannabis i landet. Deres anslag ender på 500 tonn i året, produsert ved 300 "hasj-fabrikker" og av titusenvis av små-dyrkere.

Nesten alt dyrkes innendørs. I følge magasinet dyrkes det hamp over hele landet - i nedlagte skoler, i kjellere, på loft, på takterrasser og i drivhus. Den totale omsetningen av hasj og marihuana skal beløpe seg til 2,4 milliarder gylden eller oppunder ni milliarder norske kroner bare på produksjonsleddet. Nederwiet er i så fall blitt et av de viktigste nederlandske jordbruksproduktene, større enn tomater, paprika og agurk til sammen.

For noen hundrelapper i måneden kan du leie en kvadratmeters minidrivhus med 25 cannabisplanter som gir 400 gram stoff til en "verdi" av 7-8.000 kroner hver tredje måned. Andre kjøper det de trenger i en av de 140 butikkene som omsetter frø, små planter, spesiallys, gjødsel og andre ting som må til for vellykket dyrking hjemme. Dette er blitt en kjærkommen inntekt for arbeidsledige og studenter, skriver Panorama.

Magasinet påstår at myndighetene er kjent med at ca. 30.000 personer dyrker hasj hjemme. De skal angivelig produsere 150.00 kg som tilsvarer det volumet som omsettes gjennom 840 såkalte Coffee-shops. Panoramas anslag ligger altså flere ganger over dette, noe som tilsier at det både omsettes betydelige mengder illegalt og trolig at en del også går ut av landet.

Antallet cannabis-brukere i landet anslår bladet til en million.

kilde: Hassela Nordic Network


Annerledes turistguide

I Amsterdam er det nå gitt ut en annerledes turistguide, melder Associated Press. Guiden er kalt "Police Red Light Guide" og er på engelsk. Den peker ut de aktuelle attraksjonene for de som kommer til den nederlandske hovedstaden for å dra nytte av den tolerante politikken med hensyn til narkotika og prostitusjon.

Det er en polititjenestemann som har skrevet guiden som advarer utlendinger mot å kjøpe stoff på gata og heller oppsøke coffee-shops for innkjøp av hasj og marihuana.

Studenter mot legaliseringsframstøt

Studentgrupper i ulike land samler seg nå til en internasjonal kamp mot legaliseringsframstøt gjennom folkeavstemninger i USA..

I stadig nye stater blir folkeavstemningsinstituttet brukt til bitvis legalisering av cannabisstoffer. Det skjer særlig gjennom åpning for marihuana brukt i medisinsk øyemed, men også ved at midler til å bekjeme narkotikaproblemer reduseres. - Dette er et skremmende eksempel på hvordan det direkte demokratiet slår feil, sier Kevin Sabet,student veed Universitetet i California og leder for International Students in Action. - Under dekke av medlidenhet, blir viktige politiske beslutninger kontrollert av noen få bankkonti, sier Sabet, som peker på at tre persone, blant dem milliardæren George Sorros, har stått for finansieringen av de fleste slike folkeavstemningsinitiativ. Som regel er initiativene altså finansiert av folk utenfor de statene hvor temaet har vært oppe til avstemning.

International Students in Action tar sikte på å stoppe ti nye "ballot initiatives" fra å bli realisert gjennom folkeavstemninger i høst.

Kilde: Hassela Nordic Network


Chasing the dragon og hjerneskader

I Norge injiserer de fleste heroinavhengige heroinet direkte i blodårene. Det er antatt at dette er sterkt medvirkende til den høye andelen av heroindødsfall i Norge. En annen måte å bruke heroin på, som er svært mye mer vanlig i utlandet, er å røyke den.

Røyking av herion foregår på den måten at heroinet blir varmet opp, og den røyken/dampen som oppstår blir inhalert. Denne bruksmåten framheves av noen som langt å foretrekke, fordi den ikke innebærer samme risiko for overdose, HIV og hepatitt. På slang kalles den "Chasing the dragon" og har mange skyggesider.

Svampaktig hjernesykdom

En nylig publisert undersøkelse i det vitenskapelige tidsskriftet "Neurologi", viser at heroinrøykere løper risiko for å pådra seg "spongiform leukoencefalopati" (svampaktig hjernesykdom), en tilstand hvor hjernemassen blir dekket av mikroskopiske væskefylte områder, slik at den blir svampaktig i konsistensen. Tilstanden rammer spesifikke celler, og får dem til å blokkere nerveimpulser i hjernen. Fordi lillehjernen og de motoriske kontrollsentrene i sentralhjernen er de hardest rammede hjerneregionene, blir rammede pasienter ukoordinerte og har vanskeligheter med å bevege seg og å snakke.

"Sykdomstilstanden er ekstremt alvorlig, uten noen kjent behandling, og utvikling mot manglende evne til å bevege seg og snakke, og dødsfall i om lag 20 prosent av tilfellene er rapportert", sier Arnold Kriegstein, MD, PhD, forfatter av studien og professor i nevrologi ved Columbia-universitetet i New York. "De fleste pasientene har permanente skader. Symptomene utvikler seg vanligvis hurtig over dager eller uker, også etter at rusgiften ikke lenger er tilstede i kroppen. Pasientene kan friskne til gradvis over måneder eller år, men de fleste pasientene kommer ikke tilbake til en normaltilstand".

Mange tilfeller, som skriver seg fra "chasing the dragon" har vært dokumentert i Europa og andre deler av verden. Kriegstein's undersøkelse rapporterer de tre første kjente tilfellene i USA. "Vi er redde for at det er mange andre tilfeller som er blitt feildiagnostisert, sier han.

Den første pasienten i rapporten, en 21-årig kvinne, hadde en alvorlig og nesten dødelig tilstand. Etter seks måneder med daglig inhalering av oppvarmet heroin, mistet hun evnen til å stå, sitte eller utføre noen daglige aktiviteter. Men to år senere har hun nesten fullstendig frisknet til, bortsett fra noen lette bevegelseshemninger.

Kvinnens 40-årige kjæreste gikk med på å bli undersøkt da hun ble innlagt. Han hadde også begynt å inhalere heroindamp seks måneder tidligere, selv om det var i mindre omfang enn hans kjæreste hadde gjort. Ved innleggelse hadde han alvorlige talevansker, refleks- og bevegelseshemninger. Han begynte i behandling, men falt tilbake til sine rusgiftvaner. Terapi ble senere forsøkt på nytt, og han begynte å bli bedre, selv om han utviklet en skjelving som til en viss grad påvirket hans daglige aktiviteter.

Den tredje pasienten hadde inhalert heroin ved noen få anledninger sammen med de første to pasientene, og gikk med på å bli undersøkt etter at de andre var blitt innlagt. Den 28-årige mannen hadde små bevegelseshemninger, men ingen andre nevrologiske lidelser. Han fullførte ingen behandling eller oppfølgende konsultasjoner.

Fordi heroinet blir lagt på aluminiumfolie og varmet opp, har forskerne også testet for organisk tinn-forgiftning, noe som kan forårsake hjernedegenerasjon slik som i de rapporterte tilfellene. Men det ble bare funnet minimale rester av tinn i folien, og muligheten for at tinnet skal bli omgjort til en giftig form er veldig liten. Det synes derfor klart at bare den oppvarmede dampen er giftig, siden svampaktig hjernesykdom ikke er blitt rapportert hos personer som bruker heroin enten som injeksjoner eller som sniffing.

"Myndighetene antar at over hele USA er det mellom 500 000 og 1 million langtkomne heroinbrukere". sier Kriegstein. "Flere overdoser og overdosedødsfall, større etterspørsel etter behandling, større heroinbeslag på alle omsetningsnivåer og dermed sammenhengende arrestasjoner, og bredere mediadekning bærer bud om at alternative heroinbrukere kanskje innvarsler en ny herointidsalder. Det er også interessant å merke seg at en av våre pasienter lærte hvordan man skulle "chase the dragon" ved å se på en scene i en spillefilm".

Kilde: "Neurology" November 1999, American Academy of Neurology, New York