Oppdrageransvaret har ingen aldersgrense

Av Anders Slaatsveen

Publisert 2003-11-24

I flere tiår har foreldre og voksne blitt tuta ørene fulle av mer eller mindre kompetente fagpersoner og akademikere, om at ungdom ikke hører på oss. Så la oss først som sist slå det fast: Ungdom ønsker at vi skal være voksne, krever at vi skal være bekymra og trenger oss - om mulig mer enn noensinne.
Russ
At "ungdom til ungdom" metoden er nyttig og fungerer godt f.eks. i flere forebyggingsopplegg (jevnaldersosialisering) er på forunderlig vis blitt til ei feilaktig myte om at "bare ungdom" kan påvirke ungdom.

For mange voksne er dette også blitt et hendig argument for a fraskrive seg ansvar. "De hører jo ikke på oss likevel". Å jo da! Hvis det er noe jeg har lært av 30 år med rusforebyggende og annet arbeid med og for barn og ungdom, ikke minst som lærer og skoleleder, er det hvor mye foreldre og andre voksne betyr som rolle-modeller, som omsorgspersoner og først og fremst som oppdragere. Vi har ikke foreldre så lenge de lever, men så lenge vi lever!

Det er vanskelig å være voksen - og det kan sikkert virke som en umulighet når du står der som forelder til en russeuniformert 18-åring. Det kan til og med virke skremmende. Kanskje er du også litt alene om oppgava. Men det er bare i lykkepilleverden det skal være lettvint å være voksen. Å være ekte voksen er den verste drittjobben - men også jobben med den mest fantastiske belønningen.

Det kan være nyttig å skaffe seg kunnskap og opplysning, slik du bl.a. kan finne i dette tidsskriftet. Det er garantert nyttig å skaffe seg et nettverk av alliansepartnere, andre familiemedlemmer, venner, andre russeforeldre osv. Men til sjuende og sist er det deg sjøl det kommer an på - din vilje og din evne til å være en moden, verdisterk voksen og som tør å være det. Det er som regel langt mer omsorg, varme, kjærlighet og oppdragelse i et tydelig nei (og det må ikke ha en lang og akademisk begrunnelse), enn i et dumsnilt, velmenende og liberalt ja.

Hver gang jeg leser eller hører om total mangel på folkeskikk blant russen - og dessverre er dette mindretallet farlig stort - slår det meg at det må være en horde av foreldreløs russ. Kom ikke med 18 år og myndig! Nær 100% av dem bor hjemme, er avhengig av hjemmet ikke minst økonomisk og er knapt nok mer modne enn du og jeg var. Vi må slutte å la oss forlede av ytre fram- tredelsesformer. Piercing, tatovering, rølpespråk, ølbælming og offentlig klining er så "utapå" at en kan rødme bare ved tanken.

Kjære russeforeldre - det er faktisk dere som avgjør dette! Oppdrageransvaret har ingen aldersgrense. Det er et stort nok problem for dagens ungdom at så mange lærere og andre voksne (inkludert slektninger) har abdisert. Dessverre også alt for mange foreldre. Men, det står bedre til enn vi tror. Ofte er hovedproblemet at vi tror de andre har gitt opp eller er liberalistiske. Denne majoritetsmisforståelsen er like utbredt blant voksne som blant ungdom. Og tro det eller ei, men det er ganske så mange av oss andre som vil stille opp for dere, også i et fysisk tilstedeværende nettverk.

Heldig den russ som har foreldre (en eller to) som tør å være nettopp det!

Se også FMRs temaside om Russ og rusgift