Ethvert bryggeri med respekt for seg selv har et alkoholfritt ølmerke. Aass bryggeri i Drammen har merket «Aass uten». Det er blitt reklamert for med slagordet: «Uten anger – uten alkohol». Slike bestrebelser vil enkelte tegneserietegnere ikke ha noe av.
Latterliggjøring av folk som kjemper mot rusgift er er også et viktig innslag i tegneseriekulturen.
Latterliggjøring av folk med alkoholproblemer er også et innslag innimellom.
Men også noen øyeblikk av selvinnsikt kan forekomme. Vennskap bygd på alkoholbruk behøver ikke å være evigvarende.
Det gjøres også narr av å bryte de reglene som alkoholbrukerne har satt opp for seg selv.
Men framfor alt blir det understreket at alkohol er fest og moro, også når de fleste ender under bordet.
Og det blir understreket at alkohol er moro, det er det som skaper moroa.
Og det er moro at alkoholen har større verdi enn ektefellen.
At alkohol kan brukes til å forklare ting man sier og gjør under alkoholpåvirkning – slik at man slipper å ta ansvaret selv.
Å gjøre narr av Anonyme Alkoholikeres 12-trinnsprogram og av dem som forsøker å slutte med å drikke alkohol hører også med. Men tipset med å kutte ut noen av de gamle vennene er kanskje ikke så dumt, dersom man altså vil slutte å drikke.
Men av og til kan serietegnerne ha noen gode poenger, som her. Det er ikke velsett at noen prøver å holde et jevnt konversasjonsnivå i noenlunde edru tilstand når resten av selskapet vil ha hæla og promillen i taket.
Men stort sett understreker seriene at alkoholkulturen verdsettes og utvikler seg, uansett hva vitenskap og fornuft måtte tilsi...
Og de understreker poenget om at enhver blir salig i sin tro. Vi behøver ikke bry oss om kostholdsråd fra myndighetene, eller utspill fra avholdsorganisasjonene. De siste er jo dessuten part i saken, de drikker jo ikke.
Flere av serietegnerne har observert det umerkelige drikkepresset som ligger i mange sosiale situasjoner...
Mens noen tar den helt ut for å illustrere drikkepresset.
Noen har også fanget inn alkohol som et maskulinitetssymbol. Det er viktig for menn å drikke alkohol for å signalisere tilhørighet til en tøff mannskultur.
Ost og rødvin er ofte forbundet med peiskos og romantikk. Men serietegneren antyder at drikkekulturen er motstandsdyktig mot alle siviliseringsforsøk. Det spiller ingen rolle om man drikker øl, vin eller brennevin, fylla og utageringen blir den samme.
Det er ikke meningen at du skal tenke alt for dypt når du drikker. Derfor er det ikke populært at edru personer er tilstede når det skal festes. Er du edru og tilstede i et slikt selskap kreves det av deg at du skal være på det samme intellektuelle nivået som de andre. Det kan være en utfordring.
Tegneren har ikke mye tro på at det er mulig å holde seg borte fra alkohol dersom det er mulig å få tak i.
Det blir forventet at du skal ha greie på og si noe om vin. Det er ikke for ingen ting at mange nordmenn melder seg inn i vinklubber. Det er en stor skuffelse dersom noen unnlater å slutte opp om denne kulturen. Det er litt som keiserens nye klær.
Keiserens nye klær blir enda tydeligere her. Man gjør narr av vinssnobberiet på en annen måte.
Enda et eksempel på at brudd med alkoholkulturen er noe vi kan le av.
Alkoholkulturens fellesskapsdannende egenskaper blir understreket i mange tegneserier.
Det blir vanskelig for den som ikke kan eller ikke behersker kodene i det sosiale livet. Man må lære seg «teksten». Det er en del av sosialiseringen til å bli et samfunnsmedlem i Norge i dag. For ganske mange får det uheldige følger.
Det er kanskje inntrykket av at man blir klokere, vittigere, og penere som gjør at så mange ønsker å holde fast på sine forestillinger om alkohol.
Om utsagnet er selvmotsigende, illustrerer det likevel det selvbedrag som alkoholen er med på å opprettholde, følelsen av at man faktisk er vittigere og mer intelligent.
Vi lar Hårek avslutte denne gjennomgangen av alle de selvmotsigende sidene ved alkoholkulturen, og mange tegneserieskaperes tro på – og kanskje viten om – at alkoholkulturen vil fortsette, uansett hva vi bestemmer oss for. Tegneseriene er ikke alltid pådrivere for passiv drikking, men de er en påminnelse om at passiv drikking finnes i utallige varianter, og at det å drikke alkohol faktisk ikke er et valg de fleste av oss tar, det er et valg vi blir født inn i og opplært til, lenge før vi har tatt vår første drink. Alkoholkullturen lærer oss når, hvor, hvorfor og hvordan vi skal drikke alkohol. Tegneseriene formidler og minner oss om denne kunnskapen.