Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor lite alkohol du kan drikke uten at det oppstår risi- ko. Det er sikkert at alkohol ikke er bra for helsen. Og for hvert glass du kutter ditt alkoholforbruk, blir din psykiske og fysiske helse bedre. Og hvis du ønsker å forsikre deg mot alkoholskader, så er det beste å kutte ut alkoholen helt. Sammen med andre kan du bli med og danne nye, sosiale, alkoholfrie nettverk, eller bli med i noen av de sosiale, alkoholfrie miljøene som allerede finnes. Dette er vi i FMR sterkt opptatt av
EKSTRA RISIKABLE GRUPPER OG SITUASJONER
Unges hjerner er ikke fullt utvokst før i 25-årsalde- ren. Mens første slurk gjerne skjer i 14–15-årsalde- ren (for noen enda tidligere), stiger alkoholforbruket mye blant unge fram til 20-årsalderen. De som drikker mye og ofte er dermed i risikosonen for å utvikle avhengighetsproblemer.
Men mange kan også være i fare for å oppleve skader som resultat av aggressiv atferd, fyllekjøring, ulykker og overgrep. Dette er skader som kan ramme både ungdommen selv, og venner og andre i omgivelsene. Vi vet at under pandemien har en del unge drukket mer enn før. Ensomhet, utenforskap, depresjon og angst kan slik skape et ekstra ønske om å drikke.
En ny undersøkelse viser at tre av ti ikke kjenner til sammenhengen mellom alkohol og psykiske plager. At ungdomsperioden også faller sammen med alkoholpregede ritualer som russefeiringen og fadderukene, bidrar til å forsterke alkoholforventningene og drikkepresset blant mange unge.
Noen ønsker å leve et sunt liv, trene, gjøre det godt på skolen og i studiene.
Men noen drikker aldri alkohol. De mener de har det bedre uten alkohol. Andre fordi de har et alkoholproblem de forsøker å komme bort fra. Andre igjen tør ikke drikke alkohol, fordi de ikke liker alkoholvirkningene. Noen ønsker å leve et sunt liv, trene, gjøre det godt på skolen og i studiene. Noen har vokst opp i miljøer hvor alkoholfrihet er en selvfølge. Mange av disse søker etter alkoholfrie miljøer der de kan etablere fellesskap med andre.
17 PROSENT MED RISIKOFYLT FORBRUK
Noer drikker sjelden, kanskje bare når det forventes at det drikkes, f.eks. i familieselskap, når man av og til er ute på byen eller i en annen sosial anledning. Andre drikker oftere, mer, og det er blitt en vane. I en undersøkelse i 2019 oppga 85 prosent at de hadde brukt alkohol siste år, og om lag 70 prosent svarte at de hadde brukt alkohol siste fire uker (FHI). Faktisk viser beregninger at så mange som 17 prosent av den voksne befolkningen har et risikofylt forbruk av alkohol (FHI).