RussDette er noen av konklusjonene etter at Forbundet Mot Rusgift i fjor spurte elever i avgangsklassene på en del videregående skoler rundt i hele landet om deres holdninger til rus i russefeiringa.

Norsk ungdom i sin alminnelighet drikker alkohol, ofte eller sjelden, lite eller mye. Ved utgangen av videregående skole er det bare en liten minoritet som aldri har gjort det. I denne undersøkelsen er andelen målt til én prosent. Sånn sett kan en si at russefeiringen i mindre grad påvirker andelen alkoholbrukere - de fleste ville ha drukket alkohol likevel. Spørsmålet er snarere om russefeiringen gjør noe med holdningen til rus, om den driver opp forbruket og hvordan konsekvensene av kombinasjonen rus og russ utvikler seg. Undersøkelsen har forsøkt å belyse noe av dette.

Viktig å bli full på fest?

Nesten tre av fire spurte avgangselever (72 prosent) antar at det viktigste ved russefeiringen for deres klassekamerater er "å bli full på fest". For egen del er det bare 41 prosent som oppgir dette som noe av det viktigste. Aller viktigst for informantene selv var det å få mange venner (74 prosent) og å dra på russetur (73 prosent). Omtrent like mange (75 prosent) mente at det å dra på russetur var blant det viktige for å få ei vellykket russetid også for deres medelever. Men stort sett er det stort avvik mellom det elevene føler for egen del og det de antar er viktig for klassekameratene, og ikke på noe felt er forskjellen mellom egne og antakelsen om de andres oppfatninger større enn når det gjelder "å bli full på fest". Blant elevene selv er det 72 prosent som oppgir at det å få nok poeng til eksamen er viktig for at russefeiringa skal bli vellykket, mens det bare er under halvparten som tror at det er viktig for de andre. Det er bare halvparten som oppgir at det å få mange knuter i lua er viktig for egen del, mens 64 prosent mener det er viktig for klassekameratene. Noen lunde det samme forholdet gjelder det å være med på russebil.

"Å få ny kjæreste" og "å ha sex med nye partnere" scorer forholdsvis lavt i denne undersøkelsen - 17 prosent mente det var viktig å ha sex med nye partnere for at russetida skulle bli vellykket, mens mer enn dobbelt så mange (38 prosent) antok at det var viktig for de andre. Tilsvarende var det 14 prosent som oppga det å få ny kjæreste som viktig, og også her mer enn dobbelt så mange som mente det var viktig for deres medelever.

Vil drikke mer

Undersøkelsen levner ikke så mye tvil om at ungdommene regner med å drikke mer i russetida enn de ellers ville ha gjort. 35 prosent av alle de spurte svarer at de ville drikke mye mer og ytterligere 46 prosent av de ville komme til å drikke litt mer. Resten fordeler seg på de som ikke regnet med å drikke (7 prosent) og de som ville drikke like mye som ellers (8 prosent).
En geografisk fordeling kan tyde på at det de med størst forventninger til en fuktig russefeiring befant seg i Oslo og Nord-Norge. I disse områdene svarte mer enn fire av ti at de ville drikke mye mer i russetida og henholdvis 89 og 87 prosent at de ville drikke mer enn ellers. 81 prosent mener at alkohol hører til i russetida. Det er som ventet betydelig flere av guttene (86 prosent) enn av jentene (76 prosent) som mener dette.
Tre av fire mener de har aksept fra foreldrene til å være full i russetida.

Ha kontroll

Bare åtte prosent kunne tenke seg en alkoholfri russetid. Halvparten (49 prosent) tror det ville være vanskelig å gjennomføre russetida uten å drikke. Her er det stor kjønnsforskjell: 41 prosent av jentene tror det, 58 prosent av guttene. Når ungdommene blir bedt om å knytte ulike karakteristikker til det å ikke drikke i russetida, kommer "å ha kontroll" best ut. 64 prosent kopler "alkoholfri" og "ha kontroll". Knapt halvparten knytter en alkoholfri russetid til å "være tøff nok uten", mens hver 3. informant knytter det til "prektig". Bare drøyt hver 4. (26 prosent) knytter "alkoholfri russetid" til "morsomt", mens nesten dobbelt så mange (46 prosent) snarere assosierer det med "kjedelig".
Snaut halvparten (47 prosent) ville takke ja til å delta på et arrangement i russetida selv om det var alkoholfritt. Litt flere gutter enn jenter ville takke nei.

Konsekvenser

Det er ikke til å komme unna at russens alkoholbruk har negative konsekvenser. En del av disse er relativt uskyldige og skaper i verste fall litt harme. Andre er mer alvorlige, det være seg materielt eller menneskelig. I undersøkelsen er det særlig fokusert på trafikkulykkene som tidvis har preget nyhetsbildet under russefeiringa de siste åra.
Disse ulykkene later i liten grad til å bekymre andre russ. Bare 13 prosent av alle de spurte oppgir at de ulykkene som forekom under vårens russefeiring hadde skremt dem i svært stor grad. Mer enn dobbelt så mange jenter som gutter var svært skremt - sju mot 18 prosent. Tar vi med også de som ble skremt i ganske stor grad, bikker vi halvparten av den spurte russen. Men hele 12 prosent av de unge gir uttrykk for at ulykkene har skremt dem i svært liten grad. Også her er det stor kjønnsforskjell. Og russen kopler ikke ulykkene først og fremst til berusede førere. Det er kvaliteten på bilene som flest "stemmer" (48 prosent) som viktigste ulykkesårsak. Alkoholpåvirket fører kom på annenplass (42 prosent) og alkoholpåvirkede passasjerer på tredje (23 prosent).
Langt større andel av russen ser at alkoholbruk kan få andre negative konsekvenser. Mer enn ni av ti svarte at alkohol i russetida kan være årsak til slagsmål (96 prosent) og ulykker (94 prosent). Nesten like mange (84 prosent) mener alkohol kan være årsak til uvennskap eller krangler og 78 prosent mener problemer på skole, i arbeid eller hjemme kan følge av kombinasjonen russ og rus. Kjønnsforskjellen her er relativt liten.

Normbrudd

Som nevnt ovenfor skaper russen med sin oppførsel en del sinne. Mange vil framholde at det er noe av russens funksjon - å bryte eller tøye grenser. I undersøkelsen svarte drøyt halvparten av alle (56 prosent) at det er greit at russen oppfører seg mer avvikende fra gjengse normer og regler enn andre. Litt flere gutter (66 prosent) enn jenter (49 prosent) svarer ja på dette spørsmålet.

Hva viser denne undersøkelsen oss?

Undersøkelsen viser at det holdningsmessig er nære bånd mellom rus og russ. For de fleste framstår en rusgiftfri russefeiring som uinteressant. De fleste oppgir at de kommer til å drikke mer i russetida enn de ellers ville ha gjort. Ungdommene ser også klart at alkoholbruken er en viktig årsak til uheldige hendelser som slagsmål, ulykker/skader og uvennskap/krangler.

Det er to mulige tolkninger av disse opplysningene: 1. At ungdommene vurderer betydningen av de uheldige konsekvensene som underordnet ønsket om å drikke eller 2. At de mener at det er andre som av en eller annen grunn vil rammes av disse konsekvensene.
Det er åpenbart stor forskjell i hvilke forventninger ungdom i avgangsklassen i videregående skole har på egne vegne og hva de tror deres medelever har av forventninger. Vi kan ikke ut fra undersøkelsen påstå det, men det er lov å spekulere på om det ikke gjør seg gjeldende en "majoritetsmisforståelse" her. Det kan være verdt å undersøke hva det innebærer at ungdommene antar at "de andre" vektlegger drikkingen som del av russefeiringa sterkere enn de selv gjør. Det kan være et bidrag til et ytterligere forsterket forbruk av alkohol og kanskje også til norm- eller regelbrudd i russetida. Selv om undersøkelsen heller ikke sier noe om dette, er det rimelig å anta at det er de groveste norm- og regelbrudda som blir begått i beruset tilstand og at det tilsvarende er de situasjonene hvor aktørene er påvirka at de negative konsekvensene blir størst. "Du finner hele undersøkelsen her som PDF.

Se også FMRs temaside om Russ og rusgift