Diskusjonen om alkoholpolitikken fortsetter helt opp til våre dager. Ikke minst har debatten også dreidd seg om alkoholofrene, deres skjebne og samfunnets reaksjon på disse. Alkoholen er en av de aller største folkehelseutfordringene i Norge og internasjonalt.

Alkoholens passiviserende virkning i forhold til småkårsfolkets og arbeiderbevegelsen kamp mot fattigdom, ulikhet og demokratiske rettigheter er skildret både skjønnlitterært og i samfunnsdebatten. Vi nevner her kort noen innslag.

Samtidig hadde Bayerølet begynt å få fotfeste i Norge, og dette ble sett på som en mye mindre skadelig rusmiddel enn brennevin. Også vin, spesielt fruktvin, var i ferd med å få større utbredelse.

EILERT SUNDT

Om ædruelighedstilstanden i Norge (1859)

Eilert Sundt (1817–1975) er blitt omtalt som Norges første sosiolog. Edruskapen var ett av de områdene som Sundt var opptatt av å forske på. I 1859 publiserte han boken «Om ædruelighetdstilstanden i Norge». I en periode hvor brennevinsbrenningen var trengt tilbake og regjeringen hadde lagt større avgifter på brennevinsomsetningen, kan man kanskje si at edruskapssituasjonen var bedre da Sundt gjorde sine undersøkelser enn den hadde vært 10–20 år tidligere.

Samtidig hadde Bayerølet begynt å få fotfeste i Norge, og dette ble sett på som en mye mindre skadelig rusmiddel enn brennevin. Også vin, spesielt fruktvin, var i ferd med å få større utbredelse. I mai 1857 henvendte han seg gjennom prostene og prestene til landets skolelærere med bønn om opplysninger om «drikkeondets utbredelse og sosiale fordeling».

Gjennom et skjema som ble sendt inn fra lærerne fikk han et statistisk og distriktsvis overblikk over edruskapsforholdene på den tiden, og delte landets menn fra henholdsvis «eiendomsklassen» og «arbeidsklassen» inn i kategoriene «edruelige», «ikke sikre» og «forfalne». I tillegg beskriver også boken skikker og måter å omgås brennevinet på. Eilert Sundt fant derfor at edruskapssituasjonen var bedre enn den hadde vært tidligere, men fortsatt ikke tilfredsstillende.

Ifølge Sundt var brennevinsproblemet på hans tid fortsatt stort, men «i avtagende» sammenlignet med tjue-tretti år tidligere. Han nevner nå fruktvin og bayerøl, men også kaffe som nye tendenser som har trengt brennevinet noe tilbake. Av andre strømninger som kunne ha bidratt til å påvirke situasjonen var avholdsbevegelsen som hadde begynt å få fotfeste på Sundts tid, og også legmannskristne bevegelser, som f.eks. kvekere, haugianere og andre.

I innledningen til boken om «ædruelighedstilstanden» møter vi Sundt i en tilstand som ligner andektighet. Over 2 000 lærere har fylt ut et skjema og gitt ham del i det de vet om «gifte mænd og enkemænd i distriktet»: hvor mange som er edruelige, og hvor mange som ikke er det. Den siste kategorien deler seg i to: de «forfaldne», som konstant drikker for mye, og de «ikkesikkre», som beruser seg nå og da.        
Den store datamengden – den består av informasjon om over 180 000 menn – beveger Sundt.

Ifølge Sundt var brennevinsproblemet på hans tid fortsatt stort, men «i avtagende» sammenlignet med tjue-tretti år tidligere. Han nevner nå fruktvin og bayerøl, men også kaffe som nye tendenser som har trengt brennevinet noe tilbake.

«Det er med en følelse af ærbødighed, at jeg skrider til behandlingen af dette store tal. I dette tal ligger en tusindstemig dom over en nation» Og dommen lyder: «Omtrent 33 procent ikke-sikkre, 3,8 eller henved 4 procent forfaldne!» Sitat etter Raino Mal- nes: «Eilert Sundt og sannheten».

 

AMALIE SKRAM

Hellemyrsfolket, en naturalistisk romanfortelling over fire bind (1887–1898)

De fire bøkene skildrer småkårsfolkets tilværelse, og hvor brennevinet og fattigdommen framstår som en negativ arv som gjentar seg på tvers av slektleddene.        
Hun setter allerede i første bok, «Sjur Gabriel», brennevinet i sammenheng med de harde levekårene folket levde under, hvor noen holdt seg oppreist til tross for hard motgang, mens andre allerede tidlig la seg ned for brennevinstørsten.

… hvor noen holdt seg oppreist til tross for hard motgang, mens andre allerede tidlig la seg ned for brennevinstørsten.

Men, som det heter i første binds siste setning: «Fra den dag drakk både mannen og konen på Hellemyren». Arven etter Oline, som på folkemunne går under navnet «Småfylla», der hun går tiggergang i gatene i Bergen, oppleves som en skam av etterkommerne i flere slektledd. De neste bøkene, handler om skjebnen til sønnen og sønnesønnen, som begge får trasige skjebner. Både fattigdom, småkriminalitet og underlegenhetsfølelse gjør livet surt og motgangsfylt for Sivert, hovedpersonen i neste bok, «To venner» og for Severin i boka «S.G. Myre». Merkelig nok er det mennene i familien som denne arven går mest ut over, mens opphavet ligger i farmoren, Oline som ikke kan styre seg for brennevin. Hennes mann, Sjur Gabriel i første bok er på sin side arbeidssom og god, men også han bukker under for flasken når hans øyenstein, barnebarnet dør av krupp.

 

PER FUGLUM

Et onde avskaffer man! Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden (1999)

Alkoholproblemet var også et påtakelig problem, samtidig som både norske og internasjonale vinningsinteresser ønsket stadig friere omsetningsforhold.  

Den moderne arbeiderbevegelsen vokste fram i en tid med store samfunnsendringer. Ny teknologi, ny industri. nye kommunikasjoner, innvandring til byene, ga et klassesamfunn med store ulikheter. Alkohol- problemet var også et påtakelig problem, samtidig som både norske og internasjonale vinningsinteresser ønsket stadig friere omsetningsforhold.

Dette er noe av bakgrunnen for den faglige og politiske organiseringen av arbeiderbevegelsen i de siste tiårene på 1800-tallet og framover mot 1950-tallet.

Men alkoholen og alkoholpolitikken hører også med i bildet når en ser på de politiske initiativene og lovmessige tiltakene som endret seg samtidig. Avholdsbevegelsen var allerede en sterk folkebevegelse på den tiden, og gikk også i noen grad organisatorisk og ideologisk sammen med arbeiderbevegelsen.

Denne boken gir også et godt inntrykk for hvordan alkoholpolitikken ble behandlet innen arbeiderreisingen tidligere og etter at Det Norske Arbeiderparti ble dannet, fra Marcus Thrane til Kyrre Grepp, Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen.

 

THOMAS MATHIESEN

Løsgjengerkrigen (1975)

Han viste også hvordan tonegivende aviser også gjorde uteliggere og herbergister til syndebukker.

Fra slutten av 1960-tallet arbeidet Mathiesen for å få fjernet tvangsarbeidsparagrafen i løsgjengerloven fra 1900, som ga politi rett til å arrestere uteiggere og alkohol- og stoffavhengige som viste seg i det offentlige rom.

Dette skrev han om i sin bok «Løsgjengerkrigen». Løsgjengerlovens bestemmelse om tvangsarbeid ble opphevet i 1970.

Mathiesen dokumenterte i boka at den store debatten om løsgjengerloven ikke skyldtes de få tidligere tvangsarbeiderne som ble sendt fra Opstad tvangsarbeidshus tilbake til Oslo og andre større byer etter opphevelsen av tvangsarbeidsparagrafen, men at alkohol- og uteliggerproblemet ble større i løpet av 60-tallet, og at det ble synlig at samfunnet ikke hadde gode nok omsorgstiltak for disse hjelpetrengende.

Han viste også hvordan tonegivende aviser også gjorde uteliggere og herbergister til syndebukker, samtidig som han også synliggjorde hvordan noen få personer i kretsen rundt Kriminologisk institutt i Oslo og KROM bidro til en egenorganisering blant herbergistene, noe som fikk et visst gjennomslag i massemedia og politiske kretser.

 

HALVARD J. HALVORSEN

Smertens beger. Fra en alkoholikers hverdag (1975)

Etter episoder med fyll og akterutseilinger, ble han sendt tilbake til Bergen og ble nektet hyre på båter.

Halvorsen hadde i utgangspunktet ikke hatt det verre i barndommen enn andre unge, men som mange unge menn på denne tiden endte han til sjøs. Han kom tidlig i kontakt med alkoholen, og utviklet et avhengighetsforhold.

Etter sin første periode på sjøen greide han å gjennomføre styrmannsutdanning, og reiste til sjøs igjen. Etter episoder med fyll og akterutseilinger, ble han sendt tilbake til Bergen og ble nektet hyre på båter.

Nå begynte også perioder med kontakt med kriminalomsorg og alkoholistinstitusjoner.        
Halvorsen skildrer en periode på ca. 10 år hvor han hadde utallige nye behandlingsforsøk og tilbakefall. Etter ca. 50 innleggelser og opphold i så vel fyllearresten, som helserådet, i kontakt med attføringsapparatet og alkoholistinstitusjoner, kom han seg med egen motivasjon og hjelp fra andre instanser, gjennom avrusning, daglig antabus og hjelp til arbeid og noe utdanning, inn i en positiv utvikling.

Men han glemte aldri hvor han hadde vært tidligere, og brukte nå tid til å hjelpe andre alkoholavhen- gige. Og han stiller seg i boka sterkt kritisk til edruskapsvernet, hvor folkevalgte nemnder og amatører var den som i første instans skulle ta seg av omsorgen for alkoholavhengige.

Han var også sterkt kritisk til det manglende ettervernet og oppfølgingsarbeidet etter institusjonsopphold.


 

GABRIEL STØELEN

Narkoman på sikringsanstalt. Et anklageskrift bygget på egne opplevelser (1975)

Han utviklet en sterk avhengighet både av alkohol og av narkotiske stoffer.        
Gabriel Støelen hadde bakgrunn som sikringsinnsatt tilbake til 1959, og beskriver sine erfaringer fra ulike fengsler innen kriminalomsorgen, og spesielt Ila sikringsanstalt. Han utviklet en sterk avhengighet både av alkohol og av narkotiske stoffer, og var også i flere omganger innom det nyetablerte «Statens Klinikk for Narkomane».

Støelen var sterkt kritisk til sikringsinstituttet innen kriminalomsorgen og til den behandling de innsatte fikk der. Han observerte også at institusjonen ble rasjonalisert for å spare penger.

Både innenfor fengselsvesenet og i statens klinikk for narkomane var ulike beroligende og bedøvende medikamenter lett tilgjengelig, og Støelen ble også forsøksvis behandlet med LSD på klinikken, noe som han ble dårlig av.

Støelen var også kritisk til at leger og psykiatere bidro til å opprettholde systemet, istedenfor å hjelpe de innsatte.

 

 

HANS OLAV FEKJÆR

Ny viten om alkohol (1980)

Han viste også hvordan de kommersielle alkoholinteressene både i Norge og internasjonalt har brukt mye penger og omtanke på å påvirke folkeopinionen.

På 1960- og 1970-tallet kom det mye ny norsk og internasjonal alkoholforskning som kastet om på gamle myter og holdninger knyttet til alkohol, som f.eks. at gjennomsnittsforbruket av alkohol i en befolkning avgjør hvor stor andel av befolkningen som utvikler alkoholproblemer.

Psykiater Hans Olav Fekjær oppsummerte i 1980 med sin enkle bok «Ny viten om alkohol» på en oversiktlig måte hva som var status innenfor alkoholforskning. Dette ble satt opp mot gamle forestillinger om øl kontra brennevin, om erfaringer fra Norge og andre land fra regulatoriske virkemidler som tilgjengelighet, pris og sosial alkoholkultur.

Han viste også at alkohol ikke alltid har den virkning på oss som vi tror, og at det at vi tror vi har drukket alkohol er viktigere enn hva vi egentlig har fått i oss. Han viste også hvordan de kommersielle alkoholinteressene både i Norge og internasjonalt har brukt mye penger og omtanke på å påvirke folkeopinionen i en alkoholliberal retning.

Det samme gjelder massemedia. Fekjær viste også hvordan historiske tildragelser som øl- og brennevinsforbudet under første verdenskrig, og svenskenes alkoholrasjonering samvarierte med alkoholproblemene og -skadevirkningene i tilsvarende tidsperiode.

Han påpekte også at både arbeiderbevegelsen, kristenfolket og avholdsbevegelsen i første halvdel av 1900-tallet hadde et restriktivt syn på alkohol, og at dette samsvarte med at Norge var blant de landene i Europa med lavest alkoholforbruk.

KONKLUSJON

Alkoholpolitikken ha gjennom hele vår nyere historie vært gjenstand for diskusjon og motsetninger, ikke minst i arbeiderbevegelsen. Samtidig har små- kårsfolk følt alkoholens tyngende sider, både som rusavhengige og som en byrde for samlivspartnere og pårørende.

Alkoholens passiviserende virkning i forhold til småkårsfolkets og arbeiderbevegelsen kamp mot fattigdom, ulikhet og demokratiske rettigheter er skildret både skjønnlitterært og i samfunnsdebatten.

Dette er en bakgrunn som en del av dagens alkoholbevissthet har vokst ut av, også tanker om behandlingen av alkoholavhengige, herbergister og uteliggere.

Dagens restriksjonssystem vil regulere alkoholen, og det er bygget på tidligere erfaringer for å håndtere alkohol, både fra et bruker- og et samfunnssynspunkt.

De siste 40 årene viser at alkoholforbruket har steget og i 2022 ikke har vært så høyt siden 1875. Kan disse bøkene gi oss noen ideer om hvor vi bør gå?