Intervju med Ingunn Flakne
Vi er glad for arbeidet som er gjort i dette pro.sjektet da det tidligere var svært ulik praksis i kommunene på oppfølging til ungdom på ruskon.trakt, sier Ingunn Flakne Solberg, seniorrådgiver i Helse- og omsorgsavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag. Alle kommunene i Trøndelag har nå overtatt ansvaret for testing og samtaler, der dette ikke var praksis tidligere.
Alle kommuner, videregående skoler og lens.mannskontor/politistasjoner har skrevet under på en tverrfaglig avtale og kommunal avtale med pro.sjektet som omhandler alle aspekter av roller og ansvar for ruskontraktarbeidet.
KOMPETANSEHEVING I KOMMUNENE
En viktig del av prosjektet er kompetanseheving i kommunene. Det er også lagt stor vekt på bruker.medvirkning i arbeidet. Evalueringssamtaler med det offentlige nettverket, ungdom og verger etter at ruskontrakten er fullført eller avbrutt, er gjennom.ført i prosjektperioden.
– Lik praksis i fylket er uten tvil et kvalitetsløft som vil komme både ungdom og deres pårørende til gode. Tidlig innsats av høy kvalitet vil for mange være avgjørende for å forhindre utvikling av mer alvorlig rusbruk og psykisk lidelse, sier Ingunn Flakne Solberg.
Konfliktrådet i Trøndelag har koordinert arbei.det med lik praksis for alle ruskontrakter. Det er barn og unge som er anmeldt av politiet for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler som er i målgrup.pen for en ruskontrakt.
Det forebyggende arbeidet med ruskontrakter er et viktig samfunnsoppdrag, og kan bety mye for mange unge og deres familier. Formålet med den nye nettsiden, www.ruskontrakt.no er å gi god infor.masjon om prosjektet og modellen ”Ruskontrakt”, samt holde samarbeidspartnere faglig oppdatert og bidra til et felles kontinuerlig kompetanseløft.
Målgruppen for nettsiden er fagarbeidere, kom.muner, departement, direktorat og politikere med interesse for lokal og nasjonal ruspolitikk.
MÅLGRUPPE FOR RUSKONTRAKTER
Målgruppen er barn og unge mellom 15-18 år som er anmeldt for bruk- og besittelse av ulovlige rus.midler og doping. Barn og unge er spesielt utsatt for skadevirkninger av rusmidler, både fysisk og psykisk. Jo tidligere de debuterer, dess større kan skadevirkningene bli.
Derfor er det viktig å holde fokus på det fore.byggende arbeidet, og hva som kan få ungdom til å endre retning. Barn og unge må gis en mulighet til å lære mere om konsekvensene av rusbruk, få god veiledning og hjelp til å ta bedre valg.
Det kan også være kartlagt tegn på at rusbruken har ført til en avhengighet, og da må det gis tilbud om ytterligere oppfølgingssamtaler fra kyndige fag.personer samt hjelp til behandling der det er kart.lagt behov.
MÅLET
Målet er å hjelpe den enkelte med å snu – bort fra en påbegynt ruskarriere. Jo tidligere vi kommer i gang, dess bedre er utsiktene for å stoppe en negativ utvikling. Det er derfor nødvendig å reagere raskt for å oppnå tilsiktet effekt og at ingen glipper i en sårbar fase i livet.
Mange kan ha sammensatte utfordringer, men hovedfokus i dette prosjektet er rusproblematikken. Vi ønsker å systematisere et konstruktivt sam.arbeid mellom ungdom og familie, politi, helsesek.tor og kommune.
RUSTESTER
Rusmiddeltesting er analyser i biologisk materiale som utføres for å påvise eventuelt inntak av rusgi.vende stoffer. ”Biologisk materiale” er hovedsake.lig urin, blod, spytt og hår.
En utfordring har vært treffsikkerheten og kvali.teten på disse prøvene, flere problemstillinger rundt hvem som skal utføre testene, hvor de skal utføres, refusjoner og hvem som skal betale for disse. Dette er utfordringer som både helse, politi og kommunene lenge har etterlyst svar på.
Det har også vært mange utfordringer rundt uli.ke former for ”hurtigtester” (immunologiske tes.ter) som gir raske svar, men kun en indikasjon med ganske stor fare for falske analyseresultater.
Dette er spørsmål dette prosjektet ønsker å løse, gjennom å skape en forutsigbar og lik modell for rusprøvetaking som skal gjelde for samtlige kom.muner. Felles rutiner og troverdig kvalitet på rustes.ter har vært en viktig del av prosjektets oppgave. Derfor samarbeider vi med de mest anerkjente og kompetente aktørene på rusfeltet. Alle rustester skal sikres gjennom den samme faste prosedyre, tas av kvalifisert personell i egnede lokaler som gir minst mulig belastning for prøvegiver.
Modellens forutsigbarhet og kompetanseløft gjelder alt fra riktig utfylling av rekvisisjon, kunn.skap om de ulike rusmidler, prosedyrer før, under og etter rusprøvetaking, sikring av forsendelse og endelig analyse og resultat. Såkalt ”Chain of custody”.
SAMTALER
En viktig del av ruskontrakten er individuelt tilpas.sede samtaler basert på kartlegging, risikovurde.ring og bakenforliggende årsaker til rusbruken. Det kan være alt fra motivasjons-samtaler, hasjavven.ningkurs og kognitiv terapi.
Dette er bevistgjøringssamtaler som har hovedfokus på kunnskap som skal gi et bedre grunnlag for å ta gode valg i livet. Dette betyr at ruskontrakten kombineres med kartlegging og et individuelt tilpasset program som kan gå over flere uker.
Gjennom strukturerte samtaler kan vi sammen finne verktøy for å bryte mønstre og øke innsikt i hvorfor vi velger som vi gjør, og bedre muligheten til å forutsi konsekvensene av disse valgene. Men først må vi finne ut hvorfor ungdommen ruser seg.
En viktig del av ruskontrakten er individuelt tilpassede samtaler basert på kartlegging, risikovur.dering og bakenforliggende årsaker til rusbruken. Det kan være alt fra motivasjons-samtaler, hasjav.venningkurs og kognitiv terapi.
I denne modellen er vi bevisst på å ikke møte ung.dommen med moralske ”pekefingre”, men i stedet ta fokus på sammenhengen mellom rus og helse, negative effekter, (positive effekter), abstinenssymp.tomer, triggere og eventuelle høyrisikosituasjoner. Dette er bevistgjøringssamtaler som har hovedfokus på kunnskap som skal gi et bedre grunnlag for å ta gode valg i livet. Dette betyr at ruskontrakten kombineres med kartlegging og et individuelt tilpasset program som kan gå over flere uker.
I denne prosessen kan vi involvere foresatte, helse, skole, uteseksjon, barnevern – alt etter hva den tverrfaglige kartleggingen kommer frem til. For at innholdet i ruskontrakten skal være mest mulig balansert og treffende, er det viktig at ruskoordina.toren finner et nivå som ikke er for inngripende for den enkelte.
Formålet er å komme frem til strategier som kan gi ungdommen verktøy til å mestre en positiv utvik.ling under forutsigbare og trygge rammer.
Ett tilbud kan være kurs i hasjavvenning ”HAP” for de som har problematikk rundt cannabisbruk. Metoden bygger på fasetenking som omhandler fysiske, psykiske og psykososiale faser for å slut.te med cannabis, under og etter bruk og hvilke utfordringer dette innebærer. Kunnskap om ab.stinensproblematikk, konsekvenser for kognitive funksjoner, fakta om hasj og helseskader.
”Motiverende intervju” kan være en samtalemeto.de som egner seg for mange i målgruppen.
Samtaler med ungdom og foresatte, samt kartleg.ging skal kunne gi et godt grunnlag for eventuelt å tilby ulike kognitive tilnærminger som skal støtte og motivere til endring.
Ved å utforske sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd kan vi komme frem til ulike oppda.gelser som kan bidra til å forstå denne sammenhengen i ulike situasjoner. Etterhvert kan vi forsøke å se mønster i hvordan vi tenker og handler.