Rusreformen: Den sunne fornuft og kjærligheten til ungdommen seiret

Stortingets helseog omsorgskomité avga innstilling til regjeringens rusreform 27. mai og Stortinget stemte over innstillingen torsdag 3. juni. Innstillingen inneholdt ikke mindre enn 127 merknader og forslag som pekte både hit og dit, og debatten ifm. avstemningen var også ganske springende. Men det viktige og det gledelige er at Stortingsflertallet avviser allmenn avkriminalisering av narkotikabruk.

bjorn-rose-stort.jpg

Bjørn Røse er overbevist om at Stortingsflertallet gjennom sitt vedtak 3. juni har reddet mange unge mennesker og deres familier fra å bli ødelagt.
Foto: Tore Sætre / Wikimedia

Dermed er mange års intens motstandskamp mot flertallsforslaget fra Rusreformutvalget, mot helseministerens manglende forståelse for at alminnelig norsk ungdom og rusavhengige mennesker ikke skal behandles likt, mot narkotikaliberalistenes misforståtte holdninger og mot regjeringens livsfarlige avkriminaliseringsforslag kronet med hell. Undertegnede er overbevist om at Stortingsflertallet gjennom sitt vedtak 3. juni har reddet mange unge mennesker og deres familier fra å bli ødelagt.

ØKT NARKOTIKABRUK BLANT BARN OG UNGE

Og det er også gledelig å merke seg at Stortingsflertallet også har skjønt dette. Leser man innstillingen og hørte på plenumsdebatten kommer det klart og tydelig frem at det er konsekvensene som allmenn avkriminalisering ville fått for barn og ungdom som er hovedgrunnen til at Stortingsflertallet sier “nei”. Flertallet har nemlig skjønt at regjeringens forslag ville medført økt narkotikabruk blant barn og ungdom. Hvorfor det?

  • Det er fordi avkriminalisering ville ødelagt den skånsomme og effektive måten som politi, påtalemyndighet og domstolene følger opp barn og ungdoms narkotikabruk på i dag.
  • Det er fordi politiets forebyggende arbeid blant ungdom i faresonen ville blitt vanskeligere. Det er fordi narkotikasalg ville blitt vanskeligere å stanse.
  • Det er fordi regjeringens forslag ikke omfattet noe som helst hjelp til narkotikabrukerne, og det er fordi regjeringens avkriminaliseringsforslag ligger farlig nær legalisering.

Oppsummert er det altså den sunne fornuft og kjærligheten til og omsorgen for norsk ungdom som nå har seiret.

JA TIL AVKRIMINALISERING AV RUSAVHENGIGES NARKOTIKABRUK?

Det som er synd er at Stortinget ikke samtidig sier “ja” til avkriminalisering av rusavhengige menneskers narkotikabruk, slik som man gjorde i Danmark i 2007. Men flertallet understreker at oppfølgingen overfor rusavhengige mennesker skal være skånsom, og det er nok bare et tidsspørsmål før vi følger etter Danmark.

Hvordan kunne både regjeringen og flertallet i Rusreformutvalget foreslå en så farlig løsning som allmenn avkriminalisering, som altså ikke har støtte i Stortinget og heller ikke blant høringsinstansene til rusreformutredningen (57% imot) eller i folket (kun 22% “ja” til allmenn avkriminalisering ifølge Sentios gallup i mars).

Det er fordi verken utvalget eller regjeringen har forstått at det er misforstått likebehandling å behandle barn og ungdoms eksperimentering med narkotika likt som alvorlig rusavhengige menneskers jevnlige narkotikabruk. Unge menneskers eksperimentering klarer man i dag ofte å stanse før det er for sent. Rusavhengige menneskers narkotikabruk er noe helt annet; det er en sykdom som brukerne ikke har klart å komme seg ut av, og skal og må behandles.

Rusreformen – utfall

Bjørn Røse er overbevist om at Stortingsflertallet gjennom sitt vedtak 3. juni har reddet mange unge mennesker og deres familier fra å bli ødelagt.

… fordi verken utvalget eller regjeringen har forstått at det er misforstått likebehandling å behandle barn og ungdoms eksperimentering med narkotika likt som alvorlig rusavhengige menneskers jevnlige narkotikabruk.

RUSREFORMUTVALGETS SAMMENSETNING

Rusreformutvalgets sammensetning bidro også til det farlige forslaget. Utvalget ble i det vesentlige sammensatt av personer med bakgrunn og arbeidserfaring fra tung rusavhengighet, inklusive to medlemmer med personlig brukererfaring.

Til utvalgsleder valgte helseministeren en anerkjent, men straffeskeptisk påtalejurist, hvis skepsis til straffebudets preventive effekt allikevel synes moderat sammenholdt med grunnsynet til den nye riksadvokat Jørn Maurud. Utvalgssammensetningen var allikevel til å leve med fordi utvalget jo skulle utrede avkriminalisering overfor rusavhengige mennesker.

Men så gikk det galt. Flertallet i Rusreformutvalget utvidet nemlig mandatet fra å gjelde avkriminalisering overfor rusavhengige mennesker til å gjelde avkriminalisering også overfor barn og ungdom og voksne rekreasjonsbrukere.

Mandatutvidelsen burde vært stanset av helseministeren, eller han burde utvidet utvalget med representanter fra ungdommens organisasjoner, med representanter fra skole og foreldre og med større representasjon fra forebyggende politi og kommunenes ungdomsteam. Men ingenting ble gjort, og Rusreformutvalget ble alt for skjevt sammensatt til å kunne behandle allmenn avkriminalisering på en god måte.

KONKLUSJON PÅ FORHÅND

Har rusreformutredningen (NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp) ellers god kvalitet og er objektiv? Den deskriptive del av utredningen er grundig, men enkelte av utvalgets vurderinger bærer preg av å være skrevet som forsvar for en allerede trukket konklusjon.
Vi ser dette særlig i kapitel 7 der utvalget vurderer om regjeringens avkriminaliseringsforslag er lovlig i forhold til FN´s narkotikakonvensjoner, som i mange år har vært en del av norsk lov.

Kort fortalt sier de tre FN-konvensjonene at personlig oppbevaring og/eller bruk av narkotika skal være forbudt og straffbart i landene som er parter i konvensjonene, herunder altså Norge. Unntaket gjelder dersom lovbryteren selv er bruker, da kan straff erstattes av behandling eller rehabilitering.

Hvordan klarer da utvalget og regjeringen å mene at avkriminalisering er lovlig når forslaget verken medfører straff eller behandling?

Det er vanskelig å forstå, men ved hjelp av finurlige resonnementer, henvisninger til enkeltpersoners uttalelser, og ved tilnærmet å se bort fra konvensjonsordlyden og isteden trekke inn “konstitusjonelle prinsipper og rettsgrunnsetninger» og andre diffuse parametre våget til slutt utvalget å oppsummere med at «…det kan meget vel være at ordningen ikke kommer i strid med Norges forpliktelser etter narkotikakonvensjonene…».

Så ullent uttalte Rusreformutvalget seg, og det er nærliggende å tolke at utvalget egentlig skjønte at avkriminalisering er ulovlig. Men denne ulne formulering var altså godt nok grunnlag for regjeringen.

Undertegnedes vurdering er den stikk motsatte. Tilsvarende som flere forskere, og jurister som har skrevet i “Mot Rusgift” om temaet, mener undertegnede at allmenn avkriminalisering er i strid med narkotikakonvensjonene og dermed ulovlig.

Men heldigvis viser altså Stortingsflertallet omsorg for våre barn og ungdommer og sier “nei” til allmenn avkriminalisering, og dermed unngår vi også at regjeringen bryter norsk lov.