Tidsskriftet RUSFRI

I begynnelsen av juni i år ble det kjent at Arbeider partiet, SV, Venstre og Høyre har gått sammen om et forlik om del 2 av forebyggings og behandlings reformen på rusfeltet. Endringene som ble vedtatt i Stortinget den 10. juni i år, betyr en liberalisering av ruspolitikken, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

Å fjerne straff for mindre doser narkotika til eget bruk har vært et omstridt spørsmål. Høyre, Ven stre, MDG, SV og Rødt ønsker avkriminalisering, mens Ap, Sp, Frp og KrF har stått på motsatt side. Da Støre ble statsminister i 2021, lovte han å legge fram en ny politikk for hvordan politi og helsevesen skal forholde seg til mennesker som bruker ulovlige rusmidler.

I en årrekke har partiene på Stortinget jobbet med å få vedtatt en slik reform. Men det har drøyd helt til slutten av denne stortingsperioden med å få hele rusreformen klar. Helsedelen ble lagt fram i fjor høst, justisdelen kom før påske i år.

Endringene som ble vedtatt i Stortinget den 10. juni i år, betyr en liberalisering av ruspolitikken, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

TIDSLINJE FOR RUSREFORM I NORGE

Selv om utviklingen i retning av en liberalisering av narkotikapolitikken i Norge har pågått over flere 10-år, ble debatten for alvor tilspisset, da Solberg-regjeringen i februar 2021 la fram et forslag til ny rusreform som bl.a. fokuserte på avkriminalisering av innehav og bruk av mindre doser narkotika til eget bruk.

• Juni 2021: Forslaget ble nedstemt i Stortinget. Ap stemte imot, og lovet at de ville lage et bed re forslag hvis de vant valget. Da ville de ikke avkriminalisere mindre brukerdoser narkotika.
• Oktober 2021: Støre-regjeringen ble etablert etter rød-grønn valgseier i stortingsvalget. Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen en behandlingsreform, som er et dokument der regjeringspartiene har blitt enige om hva poli tikken deres skal være de neste fire årene.
• Mars 2022: Støre-regjeringen lovet å foreslå en forebyggings- og behandlingsreform i en stortingsmelding i løpet av 2023.
• April 2022: Høyesterett fjernet straffen for mindre doser narkotika til eget bruk for ru savhengige. Debatten om hva det vil si å være rusavhengig, og hvordan politiet skal skille mellom dem som har avhengighet og dem som ikke har det, nådde nye høyder.

I en årrekke har partiene på Stortinget jobbet med å få vedtatt en slik reform.

• Mai 2023: Støre-regjeringen satte ned Rus håndhevingsutvalget, bestående av jurister som skulle finne en definisjon av hva rusavhengighet var og komme med forslag til hvordan narkotika- lovgivningen skulle se ut.
• Konklusjonen på Rushåndhevingsutvalgets arbeid ble lagt fram sommeren 2024, Blant anbefalingene var bruk av spyttprøver for å avdekke bruk av ulovlige rusmidler.
• Oktober 2024: Mens Sp fremdeles var en del av Støre-regjeringen, ble første del av rusrefor men presentert.
• Før påske i år kom så del to av reformen, som dreier seg om tiltak på justisfeltet.
• En mer omfattende og detaljert oversikt over forhistorien om rusreformutvalget, regjeringen Solbergs rusreformforslag, riksadvokatens utspill i saken og de forslag som er kommet under regjeringen Støre kan du lese ved å scanne qr-code #1 i slutten av artikkelen.

BETENT SAK

I rusfeltet har frustrasjonen vært stor over at lite skjedde etter at Solbergregjeringens rusreform ble nedstemt i 2021. Ett av vedtakene i debatten da, var at det skulle etableres nye rådgivningsenheter for russaker i alle kommuner. Her skulle politiet kunne henvise ungdom som var avdekket for bruk og omsetning av narkotika.

Men samtidig hadde riksadvokaten utstedt rundskriv til politiet allerede i 2021 og 2022 kom det tre høyesterettsdommer som innskrenket poli tiets mulighet til å avdekke ulovlig narkotikabruk blant ungdom.

Dette resulterte i at rådgivningsenhetene fikk få nye ungdommer å jobbe med, og antallet narkotikasa ker i politiet gikk drastisk ned. Samtidig ble stadig nye saker om narkotikadrevet gjengkriminalitet oppdaget, noe alle partier var opptatt av, og som framstod som noe av et paradoks, siden debatten her har dreid seg bl.a. om strengere straffer for unge og mindreårige gjengkriminelle.

FORENKLET FORELEGG

Det som nå er klart, er at det ikke blir noen avkri minalisering av narkotika. Forbudet står fast. Sam tidig foreslås det at mindre brudd på narkotikalo ven skal kunne møtes med forenklede forelegg for personer over 18 år, og som ikke vil bli registrert på rullebladet.

Ett av vedtakene i debatten da, var at det skulle etableres nye rådgivningsenheter for rus saker i alle kommuner. Her skulle politiet kunne henvise ungdom som var avdekket for bruk og omsetning av narkotika.

For ungdom under 18 år skal det ikke gis forenklet forelegg, men i stedet henvises til rådgivende enhet for russaker med pålegg om inntil tre oppmøter. Flere offentlige instanser enn tidligere – ikke bare politiet – skal kunne henvise ungdom til disse en hetene.

DETTE ER DE VIKTIGSTE PUNKTENE I AVTALEN

• Personer over 18 som blir tatt med illegale rus midler til eget bruk, skal møtes med forenklede forelegg. Satsen skal settes lavt.
• Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke havne på rullebladet.
• Skillet mellom hvem som er rusmiddelavhengig og ikke, tas ut av loven. Det domstolskapte skillet opprettholdes.
• Der lovbryteren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til eget bruk.
• Personer under 18 skal ikke få forenklet fore legg, men skal henvises til rådgivende enhet for russaker med pålegg om inntil tre oppmøter i løpet av tre måneder. I disse tilfellene skal det ikke gjennomføres ruskontroller ved de rådgi vende enhetene.
• Flere offentlige etater sikres hjemmel til henvis ning til Rådgivende enhet for russaker.
• En egen «samaritanerbestemmelse» skal utredes og sendes på høring innen våren 2026. Dette prinsippet innebærer fritak for straff for innehav eller bruk av narkotika hvis man tilkaller hjelp eller melder fra til hjelpeinstanser om at andre mennesker er i fare.
• Mengdegrensene for hva som anses som befatning til eget bruk, forblir uendret, unntatt for heroin hvor mengdegrensen økes fra 2 til 3 gram.
• Regelverket om tilbakekall av førerrett på grunn av rusmiddelbruk skal tydeliggjøres.
• Det skal føres åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting i mindre alvorlige narkotikasaker hos politiet.

Kilde: NRK

1 Rusdoser beregnes på samme måte som etter riksadvoka- ten s foreleggsgrenser , jf. rundskriv nr . 2/2 014.

I regjeringens forslag om mengdegrenser for hvor mye stoff av hver type som kan betraktes som å være til eget bruk, ble det ikke gjort noen endringer, bortsett fra at mengden heroin ble økt fra 2 til 3 gram

FLERE VIL BLI HENVIST

At det har tatt så lang tid, nesten en valgperiode, før forslag om forebygging og behandling ble lagt fram, gjorde det sannsynlig at ruspolitikken ville bli en viktig stridssak i valgkampen til høsten. Ved det inngåtte forliket mellom Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og SV blir lufta sluppet ut av den ballongen.

• Et bredt forlik er viktig for rusfeltet og kan gi mer stabilitet og forutsigbarhet i narkotikapolitik ken, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. Hun mener det er positivt at de rådgivende enhete ne nå ser ut til å få mulighet til å gjøre den jobben de i sin tid ble opprettet for.
• Det er bra at flere etater enn politiet nå får anled ning til å henvise ungdom til rådgivende enhet. Det har vi etterlyst lenge. Pålegg om inntil tre oppmøter er også i tråd med det vi har argumentert for.
• Når det nå i tillegg kommer en avklaring av poli tiets virkemidler for å avdekke rusbruk, kan det bi dra til å løse utfordringen med at svært få ungdom mer har blitt henvist de siste fire årene – og sørge for at flere faktisk får tilgang til hjelp, sier Hansen.

Mengdegrensene for hva som anses som befatning til eget bruk, forblir uendret, unn tatt for heroin hvor mengde grensen økes fra 2 til 3 gram.

MÅ EVALUERES

Hun understreker at det nå blir viktig å sikre at kommunene faktisk etablerer rådgivende enheter slik de er forpliktet til, og at disse får kapasitet og kompetanse til å møte det som sannsynligvis blir en økning i antall ungdommer som trenger oppføl ging. Hvis ikke er man like langt.

Les alt om Forebyggings- og behandlingsreformen ved å scanne qr-code #2 i slutten av artikkelen.

En samlet stortingskomite uttaler i sin innstilling at:

• Formålet med reformen er samlet sett å sikre at personer som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, normalt skal møtes med hjelp og behandling i stedet for straff.

Forslagene skal også tydeliggjøre at befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt er straffbart og kan håndheves av myndighetene, samtidig som håndhevingen og bruken av tvangsmidler skal være forholds messig.

• Proposisjonen følger opp Rushåndhevingsut valgets utredning NOU 2024:12. I proposisjo nen fremmes det forslag til endringer i straf feloven, legemiddelloven, straffeprosessloven, politiloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Komiteen merker seg at de viktigste forslagene i proposisjonen er å samle den strafferettslige reguleringen av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk i en ny straffebestem melse i legemiddelloven.

• Videre foreslås det å lovfeste en særskilt re aksjonsordning for personer over 18 år med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, som innebærer at det overfor disse personene normalt skal reageres med ubetinget påtaleunn latelse eller straffutmålingsfrafall for overtre delser av den nye straffebestemmelsen.
• I tillegg foreslår departementet en ny bestem melse om rusmiddeltesting og undersøkelse av tegn og symptomer på ruspåvirkning. Det

foreslås også at det ved overtredelse av straffe bestemmelsen i legemiddelloven skal være en adgang til å pålegge inntil tre oppmøter ved de kommunale enhetene i løpet av en periode på inntil tre måneder.

• Det foreslås til slutt en hjemmel i politiloven for at politiet skal kunne henvise personer til enhetene utenfor straffesak.

Formålet med reformen er samlet sett å sikre at personer som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, normalt skal møtes med hjelp og behandling i stedet for straff.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet registrerer at komiteens flertall har funnet sammen om en kraftig liberalisering av nar kotikalovgivningen. Disse medlemmer mener dette er en historisk feil som svekker politiet og gir de kriminelle nettverkene bedre arbeidsforhold i Norge. 

Disse medlemmer merker seg at narkotikabruk for melt sett fremdeles skal være ulovlig, men at straffe reaksjonene og politiet og påtalemyndighetens ad gang til bruk av tvangsmidler langt på vei fjernes. Disse medlemmer mener denne enigheten presente rer en sniklegalisering av narkotika.

Disse medlemmer viser herunder til at forenklede forelegg med lave bøtesatser, påtaleunnlatelser og manglende synlighet i politiattester vil bli oppfattet som at straffe trusselen er borte. Disse medlemmer mener dette i sum vil svekke – ikke styrke – politiets handlingsrom for å håndheve forbudet mot narko tika og med det redusere muligheten for rettshånd hevelse.

Dette vil i praksis undergrave straffebudet om at bruk av narkotika er straffbart. Dette vil etter disse medlemmers syn lede til en ytterligere normalise ring av narkotika i samfunnet. Disse medlemmer ser med stor bekymring på hvilke signaler dette vil sende generelt, og spesielt til ungdom som eksperi menterer med narkotiske stoffer.

Disse medlemmer mener at de lovgivningsgrepene som nå blir gjort, ikke vil hjelpe de som sliter. Det å innskrenke adgangen til bruk av tvangsmidler i saker om narkotikabruk vil etter disse medlemmers oppfatning gjøre arbeidsforholdene enklere for de som selger narkotika, og som kynisk utnytter unge mennesker. Slik disse medlemmer ser det, er dette ikke en ansvarlig måte å innrette narkotikalovgivningen på.

Disse medlemmer er bekymret for hvordan denne nye linjen i narkotikalovgivningen vil vanskeliggjøre bekjempelsen av organiserte kriminelle nettverk. Disse medlemmer mener i sum at de grepene flertallet nå foreslår, vil være en feil av historiske dimensjoner.

Disse medlemmer vil advare mot å gjennomføre dette og i praksis oppgi målsettingen om å beskytte unge mennesker mot narkotikabruk og samfunnemot de organiserte profittdrevne kriminelle nettverkene som står bak innførselen og omsetningen av illegale rusmidler.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at formålet med en helhetlig forebyggings og behandlingsreform er todelt. Reformen skal både legge til rette for at personer som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, møtes med hjelp og behandling i stedet for straff, og samtidig sikre at forbudet mot all bruk, erverv og oppbevaring av narkotika håndheves.

Disse medlemmer mener at utviklingen de siste åre ne gir grunn til bekymring. Selv om de aller fleste ungdommer ikke bruker narkotika, viser statistik ken at Norge i dag er på europatoppen i kokain bruk blant ungdom.

Disse medlemmer mener det er urovekkende når nye tall fra EUs narkotikabyrå EMCDDA viser at hele 4,2 pst. av nordmenn i alderen 15–34 år opp gir å ha brukt kokain i løpet av en periode på ett år. En økende bruk og normalisering av narkotika vil få store konsekvenser for storsamfunnet − og ikke minst for den enkelte.

Derfor må denne utviklingen møtes både med mer forebygging, tydeligere reaksjoner og adekvat opp følging. Disse medlemmer konstaterer at det har skjedd en utvikling i domstolenes praksis på rus feltet i kjølvannet av at regjeringen Solbergs rusre form strandet i Stortinget. Høyesterett har slått fast at det ikke lenger skal utmåles straff for rusavhen giges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Riksadvokatens retningslinjer har ført til usikkerhet i politiets førstelinje om hvordan gjeldende regelverk skal praktiseres. I deler av befolkningen synes det også å versere en oppfatning av at såkalte «bruker doser» innenfor såkalte terskelverdier er lovlige.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over lang tid har uttrykt bekymring for en utvikling med manglende håndheving av forbudet mot narkotika overfor personer som ikke har et omfattende rus middelmisbruk, og mener dette har lagt grunnlaget for en mer liberal holdning til narkotika.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering i mai 2023 nedsatte etutvalg for å utrede de strafferettslige og straffe prosessuelle spørsmålene på rusfeltet. Rushåndhe vingsutvalget besto av jurister med betydelig fag kompetanse innenfor strafferett og straffeprosess og avga sin rapport, NOU 2024:12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser, i juni 2024.

Disse medlemmer vil understreke at mennesker med alvorlige og omfattende problemer med ulov lige rusmidler ikke skal straffes for bruk, men mø tes med god hjelp og oppfølging. Samtidig er effek tiv håndheving av forbudet et viktig forebyggende tiltak, særlig for å hindre en alminneliggjøring av narkotika som senker terskelen for at ungdom be gynner med narkotika og potensielt utvikler rusav hengighet.

Disse medlemmer vil understreke at et lovbrudd ikke skal oppfattes som avkriminalisert bare for di det betraktes som mindre alvorlig. Dette gjør at flere ungdommer må forholde seg til narkotika på skolen, på fritidsarenaer og i russetida. Når vi som samfunn fjerner og utvanner denne barrieren, fjerner vi også en viktig grunn for ungdommer til å si nei til narkotika.

Derfor mener disse medlemmer at det haster å få på plass en ny lovregulering som tydeliggjør forbudet mot narkotika. Disse medlemmer mener et viktig aspekt ved en aktiv og forebyggende ruspolitikk er å bidra til å redusere grunnlaget for den kriminelle økonomien som ofte baserer seg på narkotikaomsetning.

ANMODNINGSVEDTAK

Stortinget vedtok også fire vedtak om regjeringens videre arbeid med denne saken: Vi vil særlig henle de oppmerksomheten på forslag nr. 3:

Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å endre helse- og omsorgstjenesteloven §3-9 c første ledd, slik at vilkår om ruskontroll i medhold av straffeloven §37 første ledd bokstav d, ikke kan gjennomføres hos rådgivende enhet for russaker.

Dersom dette vedtaket blir gjennomført, innebærer det at systemet med ruskontroll, det som tidligere ble kalt ruskontrakter, ikke lenger kan gjennomfø res ved de rådgivende enhetene. Mye av ideen ved de å rådgivende enhetene som instansene for kom munens oppfølging av ungdommer som blir henvist vil dermed falle bort.

Det vil ikke bli noen krav til rusfrihet eller mulighet til å følge opp eventuelle brudd på rusfriheten med ytterligere tiltak.

Følg rusdebatten: Den store rusreformoversikten. (www.actis.no)

Les alt om Forebyggings- og behandlingsreformen. (www.actis.no)