Fra i april/mai til i november 1992 har vi hatt omtrent daglige besøk. Enkelte dager har det vært opp til 8 busser med gatehandlere i byen. I hver buss sitter det fra 25-40 menesker, alle med digre bager og vesker fulle av alt hjertet kan begjære. Her får en det meste: tradisjonelle russiske souvenirer som tredokker, samovarer, esker, skjeer, kjeramikk og bilder, men også forbruksvarer som elektriske artikler, klær, duker, mye porselen og krystall, parfyme, honning og russisk kaviar på boks. Utvalget har blitt stadig større, og kanskje særlig bussene fra de baltiske landene har med seg et stort spekter av vanlige forbruksvarer. Som regel av en ganske mye eldre dato enn det vi finner i våre butikker. Men på den annen side: hvem sier nei til en gammeldags hårtørrer til 50 kroner?

Illegalt salg

Den 16. november ble alt dette salget borte. Norske myndigheter krever nå arbeidstillatelse av russere eller baltere som kommer til Storskog grense, og det er som kjent innvandringsstopp i Norge. Ondskapsfulle tunger mener myndighetene reagerte da det første charterflyet landet på Gardermoen. "Da ble det fart i dem - i Finnmark har gateselgerne operert i to år..." Tidligere har russerne sluppet med en engangssum som toll for alle sine varer. Nå skal alt kontrolleres og prisfastsettes. Konsekvensen av de nye bestemmelsene er at nå kommer det ingen busser lenger. Befolkningen i Finnmark er opinionsmessig delt. De fleste synes det er skammelig at grensa har blitt stengt fra norsk side etter at man i 70 år har vært rasende over at den har vært stengt fra russisk side. "Så mye var ønskene om mer åpenhet verdt" er omkvedet. De som er glade for at grensa igjen er stengt er først og fremst handelsstanden. "Kanskje kan vi redde noe av julehandelen" sies det derfra. Kanskje de gleder seg for tidlig, julegavene er kjøpt inn rekordtidlig i år, og det vil stå "from Russia with love" på mange pakker som kommer fra Øst-Finnmark i jula. Politiet er også glade. De har sett følgene av det illegale salget. Sprit og champagne av varierende kvalitetsgrad, men i rikelige mengder, har skyllet inn over Finnmark. Ofte til steder som Vardø, hvor vi ikke har Vinmonopol og vanligvis ikke konsumerer så mye sprit. Øl og hjembrent er drikkemønsteret, nå kan alle plutselig drikke Napoleon cognac. I alkoholikermiljøene er kanskje overgangen størst - nå er det slutt på rødspriten, russevodkaen er nesten billigere - også så mye bedre. Her i Vardø har det vært to bråe dødsfall i dette miljøet i høst, politiet må stadig rykke ut, det har økt med slåssing og bråk, og det er også en tendens til bevæpning i enkelte miljøer, i praksis betyr det kniver

Glede eller forbannelse?

Det er ikke lett å svare på om russehandelen er til glede eller forbannelse. Selvsagt er det et stort problem at det selges sprit og sigaretter i store mengder. Russerne tar ikke hensyn til aldersgrenser, og det kan vise seg å bli et større problem enn vi nå har hvis yngre mennesker virkelig får system på sin russehandel. Narkotika skrikes det mye om, men det har bare vært ett beslag i hele fylket så langt. Av og til får en følelsen av at det er greiest å snakke mest om mulige nye hasjruter - da slipper en å si noe om alkoholen, som faktisk står på mange bord i fylket, også der en ikke hadde ventet det. Det er nemlig også et spørsmål: hvem skal klandres, den som selger eller den som kjøper? Hvem bør det rettes tiltak mot, småbarnsmora fra Murmansk som ikke har gjort annet enn å selge sin tollfrie kvote som hun har tatt med inn i Norge - eller den norske familiefaren som nå kan drikke flasker med fine merker og slipper å brenne sjøl? Den første har ikke penger til å fø ungene sine, til tross for at både hun og mannen jobber hele dagen. En tur til Vardø gir flere årslønninger i lommeboka, det betyr klær til ungene og litt annet enn grøt til middag i mange uker. Kan vi bebreide henne? Den andre har penger og mat nok, irriterer seg over norsk alkoholpolitikk og tar i mot sjansen til litt billig sprit med begge hender. Kan vi bebreide han?

På alle fronter

"Kan ikke politiet være litt mer på jobb og be dem som selger brennevin og stjeler bildekk om å reise hjem igjen, og så kan de andre som er snille få være igjen her", sa seksåringen i huset da det gikk opp for henne at nå er det slutt med turer til "russen" på lørdag formiddag. Og spørsmålet er godt nok det, hvorfor kan de ikke det? Vardø har ikke fått løst noe problem ved at grensa ble stengt. Fortsatt kommer det tre-fire og opp til seks trålere hver dag. De har mannskap som jobber hardt og tjener lite, men som får en fin ekstrainntekt av sprit- og sigarettsalg til nordmenn. Og her er det ofte snakk om mye mer enn den tollfrie kvota - det gjøres beslag på beslag, hundrevis - ja tusenvis - av flasker - og sigaretter i store berg. Den russiske mafiaen vet at den norske kysten er lang, det er ikke tollkapasitet til å kontrollere fler enn en brøkdel, og fortjenesten er så stor at mange gjerne tar sjansen. Mer toll og bedre kontroll er et unisont krav fra folk i nord, og det er lett å være enig i det.

Tilbud og etterspørsel

"Nå må det en holdningsendring til", sa politimester Hilde Heggelund i avisa Finnmarken nylig. Nå merker politiet at spriten skaper problemer, nå må noe gjøres. Alle er enige med henne, nå må det en holdningsendring til. Men hvem skal skape den? Det er det vanskeligere å svare på. Det er jo ikke noe mer hokus-pokus med russespriten enn med annen sprit - holdningsarbeidet blir det samme . Ikke drikk det.