Spesielt om rustesting

rustesting

I artikkelen «Forslag til alternativ rusreform» går Knut Boe Kielland inn for økt rustesting. På bakgrunn av dette gjengir vi i denne artikkelen mer om hva dette vil innebære.

RUSTESTING SOM LEDD I JUSTISSEKTORENS GRENSESETTING

Siden forslaget om alternativ rusreform (s.d.)innebærer økt bruk av rustesting, er det på sin plass å lufte noen muligheter for å gjennomføre dette.

Det er viktig å oppnå følgende:

  • at testingen kan gjennomføres smidig og til minst mulig bry både for den som skal testes og den som skal gjennomføre testen
  • at det blir færrest mulig falsk positive (som er skremmende for dem det angår) og falsk negative (som svekker effekten av testing)
  • testingen bør gjennomføres på en slik måte at den bidrar til redusert bruk av rusmidler, uten at den enkelte blir utsatt for andre sanksjoner, spesielt andre straffereaksjoner
  • den bør også bidra til at den enkelte lettere klarer å la være å bruke rusmidler
  • reaksjoner på positive rusprøver, både belønning og sanksjoner, skal i størst mulig grad være kjente og forutsigelige for den enkelte. Bare i helt spesielle tilfelle bør det gis unntak, men slike vil lett føre til redusert forutsigelighet. Det bør være kjent hva som kan føre til unntak (dødsfall i nær familie og lignende)Prøvene gjennomføres og organiseres etter oppdrag fra justissektoren. Selve prøvetakingen kan tas av helsepersonell med standard prøvemateriell som bør være tilgjengelig på legevakter og legekontorer, foruten hos politiet og friomsorgen.

For å oppnå disse målsetningene, bør følgende momenter og forslag vurderes i en ny utredning:

1. Vanligste type prøve bør være spyttprøve. Det bør utredes om urinprøve i noen tilfelle må brukes. Ulempene ved urinprøver er økt ubehag for alle parter, mer tidkrevende (spesielt fordi en viss andel har vansker med vannlating under kontroll), samt økt risiko for juks.

2. Den enkelte må i forbindelse med prøvetaking fylle ut et enkelt skjema hvor forbruk av illegale rusmidler siste to uker beskrives. Dette skjemaet skal være signert og følge selve prøven.

3. Sanksjonen på positiv prøve bør bli noe mindre dersom prøvesvaret samsvarer med opplysningene som er gitt på forhånd. Dersom skjemaet inneholder opplysninger om bruk av rusmiddel som ikke fanges opp av prøven, bør det også gi en viss reaksjon fordi rusmiddel er brukt.

4. Det lages et standard opplegg for prøvetaking som er felles for alle som oppgir at de ikke trenger hjelp for å gjennomføre kontrollopplegget. Minimum varighet av opplegget foreslås til 12 uker, men det forutsetter prikkfrie prøver inkludert fravær av egenrapportert bruk. Rammen for betinget påtaleunnlatelse er vanligvis to år.

5. Prøvene gjennomføres og organiseres etter oppdrag fra justissektoren. Selve prøvetakingen kan tas av helsepersonell med standard prøvemateriell som bør være tilgjengelig på legevakter og legekontorer, foruten hos politiet og friomsorgen. Det forutsettes at alle typer helsepersonell kan ta prøver, forutsett opplæring. Legekontorer (og eventuelle andre prøvetakere) må få rimelig refusjon for selve prøvetakingen. Hjemmelen for å ta slike prøver finnes i § 12 i helsepersonelloven.

6. Tidspunkt for prøvetaking bestemmes av algoritmer og meddelelse om ny prøve sendes til den enkelte direkte som sms, for eksempel om ettermiddagen dagen før prøvetakingen. Den enkelte må dermed ha plikt til å følge med på sin sms og oppsøke en prøvetaker der vedkommende befinner seg. En liste over steder hvor prøver kan tas, gjøres tilgjengelig på nettet. (Det bør utredes om den enkelte selv kan ha prøveutstyr tilgjengelig, men det forutsettes at selve prøven og innsendingen tas av kvalifisert person.) 

7. Prøvehyppigheten angis som risiko for testing hver dag. Denne risikoen kan variere fra for eksempel 15 % til 5 %, heretter betegnet som Nivå A (15 %), Nivå B (10 %) og Nivå C (5 %). Overflyttingen fra nivå til nivå kan skje automatisk etter en klar algoritme, noe som vil gi den enkelte full oversikt over hvordan vedkommende ligger an.

8. Mest effektivt ville det være om prøver også kan tas i helger og på helligdager. Dette forutsetter god tilgjengelighet. Sannsynligvis vil i så fall – foruten politiet – også legevakter være aktuelle, evt. hjemmesykepleie. Et alternativ er at prøver som normalt skulle vært tatt i helger utsettes til de nærmest 1-2 dagene etterpå. I så fall vil det bli økt antall prøver på mandager/ tirsdager og dager etter helligdager og enkelte av disse bør nok være urinprøver.

9. En mulig standard for personer som har brukt illegale rusmidler og som angir at det ikke er behov for behandlingstiltak, kan være:Først nivå B i 6 uker, deretter nivå C i 6 uker. Det vil i gjennomsnitt innebære minimum i alt 6,3 prøver i løpet av 3 måneder (litt varierende for den enkelte, avhengig av tilfeldigheter). En forutsetning for avslutning av kontrollen bør sannsynligvis være at vedkommende har hatt negative prøver – og ikke har angitt bruk av illegale rusmidler – i nivå C i 6 uker kontinuerlig.I andre situasjoner bør varigheten og intensiteten av kontrollen vurderes nærmere, men det vil kanskje sjelden være særlig behov for hyppigere kontroll enn nivå B.

10. Reaksjon på positiv prøve i nivå B kan være én ukes forlengelse av kontrollvarigheten på dette nivået, (to eller tre ukers forlengelse dersom stoffbruk ikke var rapportert på skjemaet på forhånd). Positiv prøve i nivå C innebærer at avslutningen av kontrollen utsettes (fordi avslutningen forutsetter minimum 6 ukers prikkfrie prøver og ikke-bruk av rusmidler).
Positiv prøve hos en som har angitt ikke å ha brukt noe, kan medføre flytting til nivå B for en periode.

11. Resultatet av prøven bør foreligge innen en uke og meddeles elektronisk til den enkelte og til den som følger opp i justisvesenet (friomsorgen, politiet eller andre) foruten til den eventuelle sentrale enheten som organiserer dette (se siste punkt). Prøvesvar bør også som standard meddeles pasientens eventuelle rusbehandler. Ved positiv prøve bør kontakten i justissektoren (politiet eller friomsorg) – og eventuell behandler – ta kontakt med vedkommende, som et minimum i form av telefonsamtale.

12. Dersom spesielle hensyn skulle tale for det, kan risikoen for prøve økes til nivå A, men ettersom prøvedag er helt uforutsigelig, antas dette vanligvis unødvendig.

13. Analysen av prøvene skal gjøres på høyt kvalifiserte laboratorier etter de samme standarder som brukes av fengslene i dag. Tolkningene av
Senteret skal få rask beskjed om prøveresultat fra laboratorier foruten innholdet i rapporteringsskjemaet. Pøvesvar bør gjøres av spesialister. Det bør ikke brukes hurtigtester i dette systemet.

14. Det bør utredes om systemet for rustesting
– også når det gjennomføres i justissektoren
– samtidig kan benyttes for læringsorientert behandling av typen «contingency management».

15. Klageadgang må finnes, men kriteriene for unntak må være klare slik at man kan unngå unødvendig bruk av tid og energi på klagebehandling. Dersom en klage er berettiget, må den kunne avgjøres raskt.

16. Kostnader: Hvis utgiftene til prøvetaking og analyser for hver prøve settes til kr. 2500, vil minimum pris for standard opplegg i 12 uker være omkring kr. 15 750 (som tilsvarer 6,3 prøver).

17. Finansiering: Kontrollopplegget bør i det vesentlige finansieres innenfor justissektoren. Det kan kanskje være aktuelt å utrede om personer med god økonomi bør delta i finansieringen, spesielt hvis bruk av illegale rusmidler i kontrollperioden medfører forlenger varigheten og kostnadene ved kontrollen.

18. Det kan vurderes om et opplegg med rustesting av denne typen bør organiseres i en enkelt enhet med nasjonalt ansvar. En slik enhet vil sannsynligvis kunne lokaliseres desentralisert i en by av middels størrelse.

bil.jpg

Alle aktuelle opplysninger kan samles inn elektronisk. Foruten oppgaven med å organisere rustesting for justissektoren, kan en slik enhet også ha oppdrag knyttet til rene behandlingsopplegg slik det foreslåes nedenfor.

Tanken er at denne enheten sørger for at prøvedag utvelges tilfeldig med den «risiko» den enkelte skal ha. Senteret skal få rask beskjed om prøveresultat fra laboratorier foruten innholdet

i rapporteringsskjemaet, og det skal sørge for at resultatene blir meddelt med sms til den som kontrolleres og elektronisk til andre som skal ha svaret. Dersom det foreligger klare algoritmer, bør senteret vanligvis også kunne meddele konsekvenser av prøveresultater.

RUSTESTING KNYTTET TIL BEHANDLING

Dersom det etableres et sentralt system for rustesting som beskrevet ovenfor, vil det også kunne være nyttig i andre sammenhenger, ikke minst for å bedre kvaliteten av rustesting innenfor behandlingssektoren. Noen eksempler:Ved negative prøver utenfor døgninstitusjon i for eksempel 3 måneder, bør førerkort kunne gis tilbake. Dette kan eventuelt gis på prøve og forutsette negative prøver også en viss tid fremover.A. Ved behandling i døgninstitusjon: behandlingsinstitusjoner kan be om at deres pasienter underlegges kontroll etter samme prinsipper. Hyppigheten av prøver må da bestemmes av behandlingsenheten, men mye av de samme prinsippene kan gjøres gjeldende. (Det er mulig enkelte institusjoner vil ha behov for hurtigtester som et supplement.)

Ved negative prøver utenfor døgninstitusjon i for eksempel 3 måneder, bør førerkort kunne gis tilbake. Dette kan eventuelt gis på prøve og forutsette negative prøver også en viss tid fremover.


B. Ved behandling utenfor institusjon: Også her kan behandler og pasient avtale opplegg for kontroll.

  • Dette er kanskje mest aktuelt i den sårbare situasjonen etter utskriving fra heldøgns behandlingsinstitusjon.
  • Slik behandling kan også gjøres mer systematisk innenfor eventuelle opplegg som inkluderer belønningstiltak innenfor rammen av «contingency management».
  • En variant av dette kan være at de som har gjennomført kontrollopplegg pålagt av justissektoren og som selv opplever å ha hatt nytte av kontroll, må kunne fortsette denne uavbrutt som del av poliklinisk behandlingsopplegg.

Det forutsetter at vedkommende har en behandler som kan være med på oppfølgingen av prøvesvarene. Pasient og behandler kan i disse tilfellene bli enige om hvilket kontrollnivå man skal legge seg på.

C. Opplegget kan også benyttes dersom det er behov for attester om rusfrihet for eksempel knyttet til førerkort, i ulike arbeidsforhold med mer. Prøvesvarene må i så fall meddeles også til den som står ansvarlig for attest eller legeerklæring.