Gjesdal, som har sin forankring ved Seksjon for sosialmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag
Universitetet i Bergen, gjennomgår i denne artikkelen noen av de ulike momenter som taler for og imot sprøyterom, og de evalueringsforsøk som har vært gjort, bl.a. i Australia. Som bakgrunn for å ta stilling ti sprøyterom i Norge, skriver han bl.a. :

Odelstingsproposisjonen om sprøyteromsvirksomhet (1) formulerte hovedformålet med ordningen slik: «Bidra til økt verdighet for tungt belastede narkotikamisbrukere.» Denne hovedmålsettingen deles av stortingsflertallet, som legger til: «Følelsen av verdighet er subjektiv og dermed vanskelig å evaluere» (2).

Målsettingen om økt verdighet finnes ikke i den internasjonale litteraturen om konsumeringsrom (4 - 6). Formålet defineres som skadereduksjon. Lederen for injeksjonssenteret i Sydney sier at det er selve avhengigheten av heroin og utnyttingen av de narkomane som er uverdig. Dette fjernes ikke ved at stoffet inntas i hygieniske omgivelser og med assistanse av helse- eller sosialarbeidere.

En annen målsetting er «økt kontakt og samtaler mellom rusmiddelmisbrukere og hjelpeapparatet». Rapporten fra Sydney viste at sprøyterommet fungerte som arena for viderehenvisning i begrenset omfang: Best for somatisk sykdom og dårligst for rusbehandling. En sykepleier sa: «Brukerne kommer hit i abstinens og forlater senteret akutt intoksikert - da er det ikke lett å drive motivasjonsarbeid.»

Odelstingsproposisjonen baserte seg på den tyske modellen og la til grunn at sprøyterommene skulle drives av sosialarbeidere. Den norske lægeforening (som i sin høringsuttalelse støttet opprettelsen av sprøyterom) foreslo at det alltid skulle være en helsearbeider til stede. Dette ble ikke tatt til følge av departementet, men i Stortinget gikk flertallet langt i å definere sprøyterom som (kommune)helsetjenester.

Helsedepartementet sier i en uttalelse at dette vil medføre behov for flere lovendringer: Det må bl.a. lovfestes at arbeid i sprøyterom ikke er i strid med helsepersonelloven § 4 om forsvarlig virksomhet. Et helsefaglig sprøyterom må følge normer om dokumentasjon og journalføring, og kjennskap til klientens/pasientens identitet vil være en forutsetning.

Er det behov for sprøyterom i Norge?

Den midlertidige loven og stortingsflertallet åpner for at norske kommuner, uansett størrelse, kan søke om å få opprette sprøyterom. Stortingsflertallet ønsker å få dette i gang på nyåret, og foreslår at staten skal dekke 50 % av etablerings- og driftsutgiftene.

Undersøkelser viser at de fleste narkomane ønsker å sette sprøyter i eget eller venners hjem. De som setter sprøyter på offentlig sted, er først og fremst hjemløse (10) og personer som har reist langt for å få tak i stoff (11). Behovet for sprøyterom må vurderes ut fra størrelsen av denne gruppen. Det kan tenkes at forholdene i Oslo, med sin åpne narkotikascene sentralt i byen, kan gjøre det nødvendig med sprøyterom som et krisetiltak. Det kan også være viktig for å få verifisert omfanget av problemet.

At det skulle være behov for sprøyterom i andre norske byer, vil være uttrykk for en annen kostnad-nytte-tenkning enn det som ligger til grunn for sprøyteromsvirksomhet i andre land. I Sydney presiseres det at Kings Cross-området står i en særstilling i nasjonal sammenheng, og at opprettelse av sprøyterom i andre australske byer ikke er aktuelt.

Statens helsetilsyn skrev i februar til Helsedepartementet om krisen i arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering. Sett i forhold til andre sykdomstilstander med høy dødelighet som rammer mennesker i ung alder, er det fortsatt ekstremt lav behandlingskapasitet. Ifølge Helsetilsynet fører de nåværende ventetider til store lidelser for pasientgruppen. Sosialtjenesten i mange kommuner har uoffisielle ventelister pga. kapasitetsproblemer, og oppfølgingen av misbrukerne er ikke god nok.

Ut fra prioriteringshensyn bør ressursene i rusmiddelomsorgen sannsynligvis brukes på behandling. Lavterskelutdeling av metadon/subutex til hjemløse narkomane, de som i dag ikke får legemiddelassistert rehabilitering, kan være et alternativ til sprøyterom ".

Du kan lese hele artikkelen her.

For en grundigere gjennomgang av sprøyteromsdiskusjonen, kan man studere FMRs høringsuttalelse her.