"Som det framgår, innebærer Stortingets vedtak klare føringer med hensyn til at helsepersonell skal være tilgjengelig for brukere av sprøyterom. Dette står i konflikt med synspunktene som framkommer i vurderingene fra Helsedepartementet og Statens helsetilsyn. Som allerede nevnt, er begge disse av den oppfatning at tilstedeværelse av helsepersonell ut fra juridiske og fagetiske grunner ikke er forenlig med helsepersonelloven. Helsedepartementet går ennå lenger ved å si at et bemannet sprøyterom ikke vil være forenlig med helsepersonelloven, selv om de som arbeider der ikke er autorisert helsepersonell."
Skretting gjengir også noen av riksadvokatens problematiseringer av sprøyterom. Som kjent uttalte riksadvokaten i mars i år at en eventuell etablering av sprøyterom bare kunne skje dersom loven ble endret. Men: "Selv om et forsøk med sprøyterom blir hjemlet i lov, framhever Riksadvokaten at det vil være mange problemstillinger som ikke kan løses gjennom et handhevingsdirektiv.
Eksempelvis:
- Hvilken adgang skal politiet ha til sprøyterommene? I prosjektbeskrivelsen fra Oslo kommune legges det til grunn at politiet skal kunne tilkalles ved behov. Skal sprøyterommet ellers være et sted der politiet ikke har adgang? Kan politiet fortsette en eventuell forfølgelse inn på sprøyterommet?
- Fra prosjektbeskrivelsen til Oslo kommune framgår det at det ikke skal være anledning til å selge narkotika "åpenlyst" i sprøyterommet. Hvem kontrollerer det? Hvis det likevel skjer til tross for at "man ikke skal tillate det", hvem skal gripe inn? Hvordan skal det gjøres?
- Hvordan skal et eventuelt vedtatt amnesti avgrenses i tid og rom? Skal sprøyterommet ha mening, må brukerne kunne ta seg dit uten å bli stanset av politiet, selv om det er overveiende sannsynlig at de begår en straffbar handling (besittelse av narkotika) og er på vei til å begå en ny straffbar handling (bruk av narkotika). Straffefritak for den "som er på vei til sprøyterommet" er mulig, men vanskelig å handtere i praksis. Det samme er en geografisk avgrensning.
- Amnesti kan eventuelt bare gjelde når sprøyterommet er åpent, og kan bare omfatte bruk og besittelse av en brukerdose. Hvordan skal dette kunne kontrolleres?
- Sprøyterommets umiddelbare omgivelser vil bli et naturlig omsetningssted for narkotika. Hvordan skal dette handteres, så lenge salg og kjøp av narkotika i alle former fortsatt skal være forbudt?
- Hvilke typer narkotika skal et eventuelt amnesti omfatte? Bare heroin, eller også andre stoffer som injiseres? Skal betegnelsen sprøyterom forstås bokstavelig slik at andre inntaksmåter fortsatt er straffbare? Det vil i tilfelle innebære at den mest skadelige inntaksmåte ikke er forbundet med straff, mens for eksempel røyking av det samme stoffet fortsatt er straffbart?
- Det legges opp til en form for adgangsbegrensning til sprøyterommet (f. eks. aldersgrense, de mest belastede). Hvem skal kontrollere at det er "de rette" som bruker sprøyterommet?
- Når brukere ikke kan straffes for besittelse og bruk, vil de ha plikt til å forklare seg om hvem som solgte dem stoffet? Vil de ansatte i sprøyterommet ha plikt til å forklare seg om forhold som kan bidra til at omsetningsleddene avsløres?
Riksadvokaten påpeker at de nevnte forhold viser at en ikke bare står over for problemer med hvordan et regelverk i tilknytning til sprøyterom skal håndheves, men at det også dreier seg om mer grunnleggende spørsmål. Etablering av sprøyterom vil innebære en ulikhet overfor straffeloven. Stoffmisbrukere vil behandles ulikt innenfor lovverket avhengig av hvem de er, når på døgnet de bruker narkotika og hvor de oppholder seg. Det vil selvsagt være mulig å "lukke øynene" i praksis, men etter Riksadvokatens oppfatning vil dette antakelig påvirke den alminnelige respekt for lov og rett og holdning til narkotika. Det påpekes at det er stor prinsipiell forskjell på at politiet i en del situasjoner velger å ikke gripe inn, for eksempel på "Plata" ved Sentralstasjonen, og å regelfeste et amnesti.
På direkte spørsmål fra Justisdepartementet om en "frisone" som sprøyterom kan ha en form for legaliseringseffekt, svarer Riksadvokaten, ikke overraskende, at sprøyterom vil være et skritt på veien til legalisering av bruk av narkotika. Riksadvokaten sier imidlertid noe lakonisk at han forutsetter at Stortinget har vurdert denne siden gjennom sitt vedtak. "
Skretting nevner også flere andre dilemmaer knyttet til sprøyterom. Du kan lese hele artikkelen her.