Som teoretisk bakgrunn for undersøkelsen ble det tatt utgangspunkt i et utviklingspsykologisk perspektiv, hvor bruk av alkohol kan sees på som en atferdsmarkør på at man er i ferd med å gå inn i en mer avansert voksenrolle. Det ble også benyttet en sosialpsykologisk modell, hvor bruk av alkohol og narkotika kan sies å bestemmes ut fra intensjon, holdninger og subjektiv norm (opplevelsen av hva andre forventer man skal gjøre).
Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse (postal enquete) i et tilfeldig utvalg fra sju læreinstitusjoner: Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Høgskulen i Volda, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Østfold. Det endelige utvalget besto av 1607 studenter. Svarprosenten var på 57.
Funnene bekreftet i liten grad myten om "det glade studentliv". Studenter i alderen 20-29 år hadde i liten grad et større alkoholkonsum sammenlignet med et normalutvalg i samme aldersgruppe, selv om ca. 8 % av mennene og 3 % av kvinnene kunne sies å ha et risikokonsum. Det var heller ikke større andeler studenter som brukte cannabis eller andre illegale stoffer. Røyking var noe mindre utbredt blant studenter enn unge voksne i befolkningen som helhet. De forskjellene som ble funnet i bruk av rusmidler mellom menn og kvinner og ulike aldersgrupper i utvalget, samsvarer i stor grad med funn fra andre undersøkelser. Noe av forklaringen på de manglende forskjellene kan være den stadig økende andelen av unge som tar høyere utdanning. På landsbasis har nær en av tre i aldersgruppa 25-29 år tatt utdanning på høgskole/universitetsnivå. Studenter kan altså i mange henseende representere et tverrsnitt av gruppen unge voksne. At stadig flere tar høyere utdanning kan også ha ført til en endring i studentkulturen de siste tiårene i retning av en større prestasjonsorientering som i mindre grad er forenlig med utstrakt bruk av rusmidler.
Det ble funnet forskjeller i bruk av alkohol og narkotika mellom ulike læreinstitusjoner og fakulteter. Dette har mest trolig med en forhåndsseleksjon av studenter å gjøre, ved at visse faglige preferanser har sammenheng med ulike holdninger til bruk av rusmidler. En slik forhåndsseleksjon kan også føre til at ulike normsett regulerer bruken av rusmidler ved forskjellige læreinstitusjoner og fakulteter. I tillegg kan en større tilgjengelighet til illegale rusmidler i de større byene forklare forskjellene mellom universitetene og høyskolene.
Blant miljø- og personfaktorene som var inkludert i en multifaktoriell analyse, ble det avdekket at personfaktorer hadde sterkest sammenheng med bruk av alkohol og erfaring med narkotika. Dette kan tyde på at bruken av rusmidler blant studenter i stor grad bestemmes av faktorer som ikke har med studenttilværelsen å gjøre. Det å være mann, ha en tidlig alkoholdebut og daglig røyking hadde sterkest sammenheng med et forhøyet alkoholkonsum. Daglig røyking og en tidlig alkoholdebut hadde sterkest sammenheng med erfaring med narkotika. En delforklaring kan være bakenforliggende personlighetstrekk som disponerer for impulsivitet og søken etter stadig nye opplevelser. Indikasjoner på at man var gått inn i en mer ansvarlig voksenrolle hadde sammenheng med et lavere alkoholkonsum; konsumet gikk ned med alder, og var lavest blant de som bodde sammen med ektefelle og/eller barn. To studierelaterte faktorer hadde sammenheng med bruk av narkotika; studenter ved "frie" studier (studier hvor man i stor grad selv kunne velge hvilke fag man tok i utdannelsen) og studenter ved universitetene hadde i større grad erfaring med narkotika enn studenter ved "programmerte" studier og studenter ved høgskolene. Dette kan igjen ha sammenheng med en forhåndsseleksjon av studenter og en større tilgjengelighet i de større universitetsbyene.
Hele undersøkelsen er tilgjengelig på FMRs studentsider: http://www.fmr.no/studenter/ �