Bildet: Pernille Huseby, fungerende generalsekretær i Actis, orienterte om bakgrunnen for taxfree-ordningen i Norge og den mulige utviklingen framover.
Ordningen ble innført i 1954 – og skulle være en ventil som skulle øke aksepten for en ellers streng alkoholpolitikk. Det skulle være maksimum en flaske vin og en kvart liter brennevin, et slags reisegods som man kunne ta med seg over landegrensene når man reiste. Så er kvotene etter hvert økt og var fra 80-tallet halvannen liter vin eller 1 liter vin og 1 liter brennevin. I 2006 ble kvoten økt til tre liter vin (fire flasker) forutsatt at man ikke kjøpte brennevin. Ved kjøp av 1 liter brennevin var vinkvoten 1,5 liter. Fra 1. juli 2014 ble det åpnet for å bytte inn tobakkskvoten (200 sigaretter) med 1,5 liter vin, rusbrus eller øl. I praksis økte alkoholkvoten for de fleste reisende, fordi stadig færre kjøper tobakk. I denne perioden har vi også økt kjøpekraften. Man måtte jobbe atskillig flere timer før man kunne kjøpe en flaske sprit for tjue år siden enn man må i dag. Så den strenge alkoholpolitikken som vi førte i utgangspunktet, er over tid blitt litt løsere. Nå er taxfree en merkbar (og økende) del av omsetningen: 10 prosent av det samlede salget av vin og brennevin i Norge skjedde ved ankomst (FHI-utredningen 2016- 2015-tall).
Grensehandel og taxfree utgjør totalt sett ca. 20 prosent av alkoholomsetningen.
KRITISK DEBATT
Særlig etter kvoteendringen i 2014 har vi fått en kritisk debatt om taxfree-ordningen. Argumenter som har vært brukt har bl.a. vært at ordningen undergraver alkohol-/helsepolitikken, at den kan true Vinmonopolets stilling, at den undergraver miljøpolitikken, at den har en usosial profil, og at den innebærer et demokratisk underskudd, i og med at flyplass-strukturen i Norge blir finansiert av taxfree-salget, og ikke gjennom statsbudsjettet, slik veier og jernbaner blir. Regjeringens konklusjon er at den vil videreføre ordningen uendret.
Utredningen slo i korthet fast at taxfree øker forbruket av alkohol, gjør flyreiser billigere enn de ellers ville vært, og at Vinmonopolets stilling i framtiden kan bli utfordret dersom den uregistrerte alkoholomsetningen øker mye i årene framover.
Forskerne anslår at en avskaffelse av taxfreeordningen vil redusere det totale alkoholforbruket med to til seks prosent. En så beskjeden nedgang anslås fordi forskerne tenker at det meste av salget ved en avvikling vil flyttes til Vinmonopolet.
Folkehelseinstituttet la fram en utredning om taxfreeordningen i 2016.
Bergsvik, en av forskerne bak FHIs utredning om taxfree-ordningen fra 2016, sier at taxfree-salget trolig kommer til å fortsette å øke i årene fremover når større lufthavnutbygginger er ferdigstilte og rutetilbudet er utvidet.
Det usosiale ved taxfreeordningen består i at den innebærer en indirekte subsidiering av alkohol til en ellers kjøpesterk gruppe med høyt alkoholkonsum: De som kjøper mest alkohol på taxfree ved norske lufthavner, er oftere menn, er oftere middelaldrende, de har oftere høy utdanning og høy inntekt og et relativt høyt alkoholkonsum.
Vinmonopolets stilling er ikke nødvendigvis truet ved dagens omsetningsnivå på taxfreesalget. Men vi vet at vi har Vinmonopolet som et unntak fra EØS-regelverket, og ved en økning av brennevins- og vinandelen som selges utenfor monopolet kan det etter hvert hevdes at det ikke lenger eksisterer et monopol, og at Vinmonopolordningen dermed har mindre berettigelse. (Advokatfirmaet Lund og Co).
Grensehandel og taxfree utgjør totalt sett ca. 20 prosent av alkoholomsetningen. Regjeringen har også åpnet for salg på gårdsbruk. Dette er en liten åpning, men en av mange små endringer i liberal retning som langsomt kan undergrave vår restriktive alkoholpolitikk.
Mange aviser – DN og VG – BT og Adressa – VL og Nationen – har tatt til orde for avvikling av taxfree-ordningen. Noen sitater: «Det finnes ikke ETT fornuftig argument for salg av avgiftsfri alkohol på norske flyplasser» BT på lederplass. «Norge har en villet og langsiktig restriktiv linje i alkoholpolitikken. Det er uheldig å utvanne den ved å bygge om norske flyplasser til templer for alkoholkommersialisering, med lave priser og et innsalg som får amerikanske flyplasser til å se ut som avholdsinstitusjoner». DN: miljøargumentet sterkest. VG – verne om monopolordningen (senest i juni 1917) som både er bra for forbrukerne og bra for folkehelsa. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget bestilte i forrige periode en utredning med en vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning.
ALTERNATIVENE:
Huseby så i utgangspunktet for seg to alternativer, enten at man avvikler dagens ordning med taxfree, eller at Vinmonopolet overtar også denne delen av alkoholomsetningen.
Ev avvikling av ordningen kan ha følgende effekter:
- Den vil til sammen føre til tapte inntekter for Avinor, men økte avgiftsinntekter for staten, noe som vil ligge på ca. 800 millioner kroner i inntektstap.
- Det vil føre til en helsegevinst: Unngåtte dødsfall gir f.eks. alene en gevinst på mellom 1,5 og 4 milliarder kroner
- En avvikling av taxfree-ordningen vil også begrense utslippsveksten fra flytrafikken
- Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregningen av inntektsvirkningen av en avvikling av tax free-ordningen. Dette er beskrevet godt i utredningen og innstillingen som er gjengitt i statsbudsjettet for 2017.
Avinor vil få et inntektstap på mellom 1,4 og 2,4 milliarder kroner.
Staten vil få økte inntekter fra blant annet Vinmonopolet på mellom 0,2 og 2 milliarder kroner.
Middelverdien av dette viser at den direkte konsekvensen av en avvikling vil gi 800 millioner i inntektstap.
En avvikling vil imidlertid gi lavere alkohol- og tobakkskonsum og dette vil gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. En beregning av unngåtte dødsfall gir alene en gevinst på mellom 1,5 og 4 milliarder kroner.
En avvikling av taxfree-ordningen vil gi direkte utslag på etterspørselen etter utenlandsreiser, og indirekte på etterspørselen etter flyreiser generelt. Dette vil bidra til å begrense utslippsveksten fra flytrafikken.
HELSEKONSEKVENSER:
En avvikling av all avgiftsfri innførsel av alkohol vil gi en reduksjon i konsumet av ren alkohol med 0,15–0,38 liter pr. innbygger over 15 år. En reduksjon i konsumet på en liter ren alkohol totalt vil gi 340 færre dødsfall, og at 120 færre menn vil dø i ulykker. Videre vil antallet domfellelser for voldskriminalitet reduseres med 8,9 prosent, hvilket tilsvarer knappe 240 tilfeller pr. liter redusert alkoholforbruk. En reduksjon i konsumet på 0,15–0,38 liter pr person tilsvarer med samme tall 50-130 færre dødsfall. Hvis man bare legger verdien av statistiske liv til grunn tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5–4 milliarder kroner. I tillegg er det flere andre samfunnsmessige positive virkninger av redusert alkohol- og tobakkskonsum som ikke er beregnet.
Vinmonopolet bør ikke delta i anbudskonkurranse om å drive taxfreesalget, da dette vil kunne være uheldig for den EØS-rettslige vurderingen av Vinmonopolet.
Dersom man isteden velger en overføring til Vinmonopolet, noe mange av partiene i Stortinget har gått inn for, vil det innebære en lik inntjening for staten, ved at taxfree-salget fortsatt skal være avgiftsfritt, og det vil befeste monopolordningen.
Dette vil imidlertid ikke gi noen helsegevinst, forutsatt at omfanget av taxfreesalget blir om lag som før. Men det gir mulighet til fremtidige innstramminger av ordningen uten at det etterfølges av erstatningskrav eller rettssaker. For Travel Retail Norway har en kontrakt som går ut i 2022. Travel Retail Norway (TRN) er et norsk selskap, med norske og tyske eiere. De har drevet taxfreebutikker ved Avinor sine største flyplasser siden 2005. Ved en avvikling nå ser man for seg store erstatningskrav.
I utredningen går man også ut fra at Vinmonopolet vil være en like effektiv distributør av taxfree alkohol som Travel Retail Norway er i dag, og betale like store deler av overskuddet til Avinor. Det forutsettes at overskuddet på samme måte skal finansiere flyplassdriften. Noen miljøgevinst vil man altså ikke få ved denne løsningen.
JURIDISK
I utredningen heter det: «Overtakelse av taxfree-salget vil heller styrke enn svekke begrunnelsen for Vinmonopolet og konsistensen i dagens system.» Det heter også:
«En eventuell overtakelse av taxfree-salget bør gjennomføres ved lovendring som gir Vinmonopolet enerett til salget. Vinmonopolet bør ikke delta i anbudskonkurranse om å drive taxfree-salget, da dette vil kunne være uheldig for den EØS-rettslige vurderingen av Vinmonopolet.»
STØTTE TIL ANSVARLIGHET
Mange politikere har den oppfatning at taxfree-ordningen er veldig populær, og at det derfor er vanskelig å gå inn for å avvikle den. Det er på den bakgrunnen viktig å gi dem fakta om hva folkemeningen faktisk er. Sentio Research gjorde en meningsundersøkelse for Actis i 2016, og den viste:
- 80 prosent vil at Vinmonopolet skal bestå.
- 82 prosent er enige i at dagens forbud mot alkoholreklame bør bestå.
- 58 prosent er enige i at vi bør beholde dagens salgstider for alkohol i butikk.
- 71 prosent er enige i at vi bør beholde dagens maksimale skjenketider for alkohol på utesteder.
Actis har også spurt de politiske partiene i forkant av høstens valgkamp hva de vil gå inn for når det gjelder taxfreeordningen. Som man ser, er det bare de to regjeringspartiene, Høyre og FrP som ønsker å beholde ordningen slik den er, mens de øvrige ønsker en forandring.
Overtakelse av taxfree-salget vil heller styrke enn svekke begrunnelsen for Vinmonopolet og konsistensen i dagens system.
TID FOR ENDRING?
Kontrakten med Travel Retail Norwauy har varighet ut 2022. Forlengelsen av inneværende kontrakt var omstridt. Nå er riktig tidspunkt for å diskutere en endring. Det er behov for forutsigbarhet og planleggingshorisont for både TRN og Vinmonopolet. Stortingets helse- og omsorgskomite behandler nå et representantforslag om å la Vinmonopolet overta taxfreesalget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter. Huseby endte opp med å støtte ideen om å la Vinmonopolet overta, som et skritt på veien mot en mulig avskaffelse av hele taxfree-systemet.
* = utrede ! = primært avvikle