Bokanmeldelse:

Trenger vi en ny alkoholpolitikk?

Av Arne Lindelien

Publisert 1996-01-19

I forordet til Landsrådets alkoholpolitiske utredning skriver styreleder Morten Jørgensen at "... det ikke går en automatisk og forutsigbar linje mellom et personlig valg om å avstå fra bruk av alkohol og de politiske standpunkt en avholdsmann/kvinne inntar". Utredningen sikter dermed på å redegjøre for Landsrådets strategivalg og å begrunne dette.
[Til selve utredningen]


Avholdsfolkets Landsråd 1995
ISBN-82-90-957-14-9
Forfatter: Prosjektleder Aase Lunde

Det viktigste med denne utredningen er ikke at avholdsbevegelsen tar standpunkt, det har den alltid gjort. Det mest positive er at bevegelsen åpner debatten og viser at også innen egne rekker er det debatt og ulike oppfatninger. Dermed vil en kunne bidra til å bryte ned den muren som motkreftene har forsøkt å bygge mellom avholdsbevegelsen og resten av det norske folket. Avholdsbevegelsen inviterer med denne utredningen til en debatt som setter nye skillelinjer i alkoholpolitikken.

Utredningen er både lærerik og spennende. Den tar leseren med i en grundig gjennomgang av de sentrale begrepene innen fagfeltet. En avgrenser seg fra begrepsmessige konstruksjoner som hviler på et noe dunkelt grunnlag, slik som alkoholmisbruk. Ved å redegjøre presist og forståelig for hva en legger i de viktigste begrepene, blir også den videre utredningen mer stringent og klar. Interessant er også gjennomgangen av ulike konfliktlinjer i den alkoholpolitiske debatten. Her tegnes de viktigste skillelinjene og aktørene presist, til hjelp for alle som har vansker med å sortere alkoholdebattens ulike avskygninger.

I den historiske gjennomgangen er spesielt analysen av nyere historie (etter 1945) interessant. Forfatteren peker på velstandsutviklingen, sentraliseringen, svekkingen av den sosiale kontrollen, endringer av kulturelle og verdimessige forhold, medikalisering og utbygging av velferdsstaten som viktige nøkler til forståelse av konsumutviklingen.

Kapitlet om alkoholproblemet i dagens samfunn gir en kort og grei oversikt. Forfatteren makter hele veien å holde en analytisk tilnærming, uten at framstillingen blir teknisk og kjedelig. Utredningen tar også opp de ferske debattene om vin og hjertelidelser og ungdom og psykososial tilpasning. Forfatteren "svarer" på sett og vis på medias noe mer lettvinte behandling av forskningen på dette området. Gjennomgangen er kritisk og stiller først og fremst spørsmål ved hvilken relevans forskningen innen disse områdene har for alkoholpolitikken.

I kapitlet om alkoholpolitiske virkemidler, kunne en ønsket seg en enda grundigere diskusjon. Virkemidlene forsvares og drøftes ett for ett. En slik utredning må nødvendigvis begrenses, men her kunne det vært interessant med en nøyere analyse av sammenhengen og forsterkningseffekter mellom ulike alkoholpolitiske virkemidler.

Utredningens siste kapittel inneholder forslag til politiske vedtak. Sammenlignet med forslagene fra det regjeringsoppnevnte utvalget (Bull-utvalget), går forslagene her lenger og har en større bredde. Likevel representerer vel ikke forslagene noen ny alkoholpolitikk, kun en justering og tilstramning av den gamle. Dette er logisk nok; utredningen forteller med all mulig tydelighet at det finnes gode grunner for vår nåværende alkoholpolitikk. Svaret på spørsmålet som stilles i utredningens tittel, "Trenger vi en ny alkoholpolitikk?" er dermed besvart: Nei, bare en oppjustering av den gamle.