Anders Solheim er daglig leder i Antidoping Norge. Stiftelsen har hovedfokus på den organiserte idretten.
– Du kan tjene millioner kroner på å vinne en gullmedalje, og seieren skal være fortjent på rettferdig vis, samt at idretten skal være helsefremmende, sier han. – At stadig flere i og utenfor den organiserte idretten ser ut til å velge å ødelegge helsa si ved å bruke dopingmidler, er bekymringsfullt.

Er i treningssentre

Både befolkningsundersøkelser og egen praksis sier ham at dopingproblemet utenfor den organiserte idretten øker i omfang. Antidoping Norge gjennomfører hvert år om lag 100 prøver av personer som trener ved treningssentre i Norge og som samtykker i å la seg teste. I 2005 var det dopingmidler i én av fem slike tester.
– De siste årene har stiftelsen tilbudt en pakke til treningssentre som ønsker å være rene. De får informasjon om doping, ansatte blir kurset, og det kan utføres prøvetaking som stikkprøver blant kunder som gir samtykke til det, sier Anders Solheim.

Danskene pålegger test

I forhold til Norge bruker Danmark sterkere lut i antidopingarbeidet. Danmark gjennomførte nylig en Handlingsplan mot motionsdoping.
– Ett av flere virkemidler i planen var at alle treningssentre ble pålagt å registrere seg hos Antidoping Danmark. Hvert senter må ha et synlig merke på om de har dopingkontroller eller ikke. Hvis kunden velger et ”rent treningssenter” der det utføres kontroller, kan han ikke reservere seg mot å bli testet slik nordmenn kan, forteller antidopinglederen.

Avtalefrihet foran i Norge

Antidoping Norge hadde opprinnelig planer om å arbeide etter samme modell som den danske, men planen ble i år 2000 stoppet av Markedsrådet. Det forbød sentrene å ilegge krav om å la seg teste, fordi det ble sett på som et urimelig avtalevilkår. Dermed vant den individbaserte modellen i Norge, der både senteret og hvert enkelt medlem må gi en frivillig egenerklæring før han eller hun eventuelt lar seg teste.
– Norske treningssentre ønsker å håndtere problematikken og bidra til trygge og rene treningsmiljø. Det er også tegn som tyder på at dopingbrukere ikke ønsker å tilhøre et treningssenter med en klar antidopingprofil, men heller vil finne andre treningssenter hvor doping er mer akseptert.
– Den eneste muligheten vi har nå, er at både senteret og den enkelte kunde i et treningssenter føler et personlig ansvar for å bidra til å holde miljøet rent.

Avskrekkende effekt

Anders Solheim tror ikke at modellen der treningssentre sertifiseres som rene, alene vil bidra til at folk slutter å dope seg, men til at de som ønsker å trene rent kan gjøre det.
– Likevel: Det at du vet at du kan bli testet, kan ha en avskrekkende effekt. Det er god forebygging, sier han. Noe godt virkemiddel overfor etablerte brukere tror han ikke at sertifisering er.
– Det er like lite hensiktsmessig for oss å teste «bolere» på «bole­sentre» som for dere i rusgiftfeltet å «avdekke» kjente brukere i narkomiljøene. Etablerte brukere må møtes på andre måter.
– Folkehelseaspektet er viktig og vi har bidratt til å sette fokus på ungdomsmiljøer der dopingbruk er et tema. For samfunnets del håper jeg at eneste fokus ikke vil være blod- og epo-doping i internasjonal toppidrett, men fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser av doping hos unge mennesker.