NOU 1991: 10 Flere gode leveår for alle. Forebyggingsstrategier.
Sosialdepartementet Oslo 1991
ISBN 82-538-0194-2

Ujevn melding

Ved å begynne å se på litteraturlisten bak i utredningen, oppdager en fort at Steinar Westin`s doktoravhandling om helseproblemer ved arbeidsledighet ikke er nevnt. Det er heller ikke rapporten "Sosial ulikhet i helse" av Espen Dahl (SIFF-rapport nr. 7 - 1988) som går gjennom tilgjengelige undersøkelser om markerte forskjeller i dødelighet og sykdom mellom østkant og vestkant og mellom forskjellige klasser i Norge. For tilsynelatende er NOU 1991:10 hevet over slike trivialiteter. Denne meldingen er svært ujevn. Den har en interessant historisk del og har samlet mye kunnskap om forebyggende arbeid. Men den prøver å se både helse- og sosialsektoren i et helseperspektiv og utvider gyldigheten av helsebegrepet til nær sagt alle samfunns-sektorer.

Hva med arbeidsledighet?

Den konsentrerer seg oftest om mennesker i "arbeidsfør alder" og hopper lett over viktige spørsmål som mulighetene til å redusere spebarnsdødeligheten i Norge. Vi har de seneste årene ligget på bunn i Norden. Systematisk arbeid har blant annet i Nordland Fylke ført til redusert spebarnsdødelighet. Dette er forebyggende arbeid. Når det gjelder arbeidsledigheten er denne nevnt ett sted bare. Når nyere norske undersøkelser av Torhild Hammer tyder på at unge menn i begynnelsen av 20-årene har lettere for å fortsette med hasj og annet narkotikabruk hvis de blir gående arbeidsledige, burde det være lett å tenke forebyggingsstrategier her. Fra utredningene om uføretrygd og om sykelønn i 1990 (NOU 1990:17 og NOU 1990:23 ) vet vi at det er en heftig diskusjon mellom Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om hvem som skal ha ansvaret for den yrkesmessige attføringen i Norge. Den nye meldingen nevner ikke denne uenigheten med et ord Jeg håper virkelig at den nye stortingsmeldingen om attføring som skal legges fram våren 1992 har en avklaring her. Undertegnede registerer videre at det er forslag om at enkelte kommuner skal kunne få utbetale sykepenger etter dansk modell. Etter min mening betyr dette fare for en "kommunalisering" av problemene - og det er fare for større forskjellsbehandling rundt omkring i Norge alt etter de enkelte kommuners økonomi.

Anstrengt kommune- økonomi et hinder

I kapittel 5 er det en gjennomgang av de økonomiske sidene innen helse- og sosialsektoren. Her går det tydelig fram at det brukes langt mere til behandling av dem som allerede er syke enn til forebyggende virksomhet. Særlig innen rusgiftområdet er det mye å vinne på forebyggende arbeid. Men det krever en bevisst politikk for å redusere de skadene som rusgifter gir. Det skal komme en egen melding om alkoholpolitikken våren 1992 og vi vil komme tilbake til denne i Mot Rusgift når den skal ut på høring. Det er imidlertid allerede nå viktig å holde fast ved at midler som overføres til kommunene bør øremerkes til det forebyggende rusgiftarbeidet i enkeltkommunene framfor å havne i det vanlige rammetilskottet. Når det gjelder alkoholpolitikken diskuterer meldingen forresten forslag som å øke sukkerprisen for å redusere hjemmebrenningen. Dette ser ut til å være et fornuftig forslag.

Kommunalisering av ansvar

Meldingen er for overfladisk. Den har en rekke floskler og tar ikke opp hvilken instans som skal ha ansvaret for det forebyggende rusgiftarbeidet i Norge. Siden Jon Norbom samtidig er med i utvalget som foreslår nedleggelse av Rusmiddeldirektoratet, er det påfallende at det ikke er tatt opp hvordan for eksempel det forebyggende rusgiftarbeidet skal organiseres. Det ser for meg ut som om tendensen fortsatt er at Sosialdepartementet ønsker å skyve mere oppgaver over til kommunene uten at de får ·økonomi til å klare sine nye oppgaver. Etter min mening legger denne meldingen opp til en "kommunalisering" av ansvaret for det forebyggende arbeidet. Når meldingen også foreslår lokale vrier som at en kommune kan benytte sykepenger til forebyggende tiltak, er jeg redd for at ansvaret for behandling av klienter med rusgiftproblemer kan bli skjøvet over på de enkelte kommuner som allerede i dag sliter med eldreomsorg og HVPU-klientene som flytter ut fra institusjonene.

Hopper over klassemssige forskjeller

Meldingen om forebyggingsstrategier inneholder nesten ingen ting om klassemessige forskjeller innen sykelighet og dødelighet i Norge. Den hopper over at det fortsatt er klasseskiller i Norge og at de kanskje blir økende i 1990-årenes Norge. Her burde forebyggende strategier virkelig være på sin plass. Og det er for enkelt å hoppe over arbeidsledigheten. Jeg vil oppfordre lesere av Mot Rusgift til å lese meldingen med kritisk sans. Den har sine gode sider, men er svært ujevn, og den hopper over en av våre største epidemier : massearbeidsledigheten fra begynnelsen av 90-årene. For nettopp i rusgiftsammenheng er det viktig å arbeide for å hindre at ungdommer blir gående arbeidsløse og blir fristet til å starte en rusgiftkarriere i 1990-årenes Norge.