Et bispørsmål er hvilken særlig opgave den totalavholdne
studerende ungdom kan og bør stille sig som sitt bidrag til løsningen
av den for hele avholdsbevegelsen felles opgave.
Totalavholdsbevegelsens mål er å avskaffe selve bruken av alkohol
som nytelsesmiddel, N.B. ikke bare "misbruken". Dette kan motstanderne
ikke få inn i sitt hode, fordi deres ideal er måtehold, ikke
avhold, og derfor innser de ikke berettigelsen av totalavholdsbevegelsen
hvis den går ut over den strengt begrensede opgave å redde
drankerne. Innsiktsfulle måteholdsfolk erkjenner nemlig at alkoholikerne
bare kan reddes ved totalavhold, og da trenges det foreninger
hvor også nøkterne menesker forsverger alkoholen for redningsarbeidets
skyld. Men utover dette formål anerkjenner måteholdsfolk
som regel ikke totalavholdsprinsippet.
Historisk sett blev dette ganske visst også først opstillet som det
radikale middel til å forebygge misbruken, ut fra setningen: "Bruken
føder misbruken", og erfaringen viste snart at dran-kerne kan reddes
gjennem totalavhold, men også at det dessverre bare er en brøkdel
av dem som virkelig vil reddes eller har viljestyrke nok til å motstå
fristelsen. Den tanke at det derfor er best å forebygge at nogen
blir dranker, ved å avskaffe selve drikkeskikkene, er uangripelig
logisk, og så stort et onde som alkoholismen er, vilde allerede dette
formål være tilstrekkelig grunnlag for totalavholdsbevegelsen. Men
svakheten ligger dels i den egoisme som ikke gjerne forsager en
nytelse for andres skyld, dels i den innvending at denne klassiske
begrunnelse av totalavholdsprinsippet kan fortolkes derhen at det i
og for sig ikke vilde være noget å innvende mot selve bruken hvis
den bare ikke førte så mange til misbruk. Denne innvending utdypes
ytterligere av mange psykiatere med den påstand at bare de arvelig
psykoptisk disponerte mennesker blir alkoholikere, og herav har
så enkelte "rasehygienikere" (f.eks. Stockard og Pearl) trukket den
slutning at alkoholen renser slekten ved å utrydde skrapet.
Derfor bør angrepet på bruken ikke føres bare med det i sig selv
sanne argument, at den fører mange til misbruk. Man bør undersøke
grunen til at menneskene elsker alkoholnytelsen. Den analyse jeg
annetsteds har foretatt av dette spørsmål og ikke kan gjenta her,
fører til det resultat at det spesifi kke ved alkoholnytelsen er alkoholens
narkotiske virkning på hjernen. Alokoholnytelsen kan derfor
sammenlignes med opiumnytelsen (selv om den psykologiske
virkning er forskjellig), men overfor opiumnytelsen vil få europeere
hevde et måteholdsstandpunkt, skjønt det er en kjensgjerning at den
ikke gjør større skade i orienten enn alkoholnytelsen i Europa.
Den moderne avholdsbevegelse anser det alkoholfri levesett som
det naturlige og normale, ganske som det opiumfri, og fordømmer
derfor alkoholbruken i seg selv og ikke bare som misbrukens kilde.
Dette er et overordentlig radikalt standpunkt, et brudd med årtuseners
tradisjon, en anklage mot fl ertallets vaner og en utfordring mot
en av verdens stormakter, alkoholkapitalen. En virkelig seier for
totalavholdsprinsippet vil virke som en revoltering av den hvite
rases liv både i moralsk og økonomisk henseende.
Det vilde føre for langt her å drøfte ved hvilke midler totalavholdsbevegelsen
bør søke å nå sitt mål og hvorvidt dette overhodet er
opnåelig. Her gjaldt det bare å svare på det hovedspørsmål hvad den
organiserte totalavholdsbevegelse vil.
Hvad kan så den totalavholdne studerende ungdom utrette som et litet ledd i den store bevegelse?
I en nu avlegs studentersang heter det: "Herrer er vi i åndens rike". Vi vet nu heldigvis at vi bare er tjenere i åndens rike, men allerede dette er et stort privilegium. Mens dens fl este jevnaldrende må bruke sin meste kraft og tid til kroppsarbeide - om de da ikke i denne forbannede tid er arbeidsløse -, har den studerende ungdom åndsarbeidet som sin hovedoppgave, ved store ofre av samfundet og slekten, naturligvis ofte også fra dens egen side gjennem gjeld som veksel på fremtiden.
Og mange av denne ungdom vet at de efter endt utdannelse skal gå til ansvarsfull gjerning i samfundet som læger, lærere, dommere, ingeniører o.s.v.. Allerede dette medfører plikt til å holde sjeleorganet, hjernen, fri for skadelige påvirkninger. - Og med de ansvarsfulle stillinger mange av denne ungdom senere kommer til å innta, følger stor innfl ytelse på opinionen og på skikkene og dermed plikten til et levesett som kan være forbillede for folket. Skjønt bare et lite korps i avholdshæren, får den totalavholdne studerende ungdom derved en særlig ansvarsfull opgave: å søke å vinne sine studiekamerater for totalavholdsprinsippet. Og i det felles store avholdsarbeide får den gjennem sin åndelige trening og sine kunnskaper en særlig plikt til å delta i oplysningsarbeidet, ved kritisk å mønstre ut alle foreldede og rustne våben og erstatte dem med nye blanke og skarpe. Uten hovenhet, i dyp ærbødighet for det store oprydningsarbeide avholdsorganisasjonene hadde utført lenge før den studerende ungdom kom med i kampen, skal den melde sig til tjeneste for den store tanke: en alkoholfri kultur for hele folket. -
Johan Scharffenberg