Det medisinske bildet - dopingens kortsiktige og langsiktige fysiske og psykiske virkninger

Av Knut T. Reinås

Publisert 2009-01-20

Egil Haug har i mange år arbeidet som avdelingsoverlege og professor i endokrinologisk biokjemi ved Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus i Oslo. Selv om han nylig ble pensjonert, arbeider han fortsatt samme sted som overlege i halv stilling. Dopinglaboratoriet er en egen seksjon i laboratoriet. Haug var med på å starte Dopingtelefonen, et senter som skal arbeide for å spre informasjon om bivirkninger ved bruk av ulike dopingmidler. Den hører til Hormonlaboratoriet og har vært i drift i 5 år (se egen artikkel på side 10). Haug har også i mange år vært ansvarlig for etterutdanningskurs for leger om bivirkninger ved bruk av dopingmidler. Mot Rusgift mente han var den rette å spørre om det medisinske bildet rundt bruken av dopingmidler.

Egil Haug, avdelingsoverlege og professor i endokrinologisk biokjemi ved Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus i oslo.
Hva er doping? Innen idretten er doping bruk av midler eller metoder som står på World Anti-Doping Agency - WADA’s dopingliste (se i Felleskatalogen). I straffeloven er det også en dopingliste som oppdateres med jevne mellomrom (paragraf 162 b + forskrift). I dagligtale brukes vel doping om det å bruke anabole androgene steroider (AAS) og andre stoffer for å ”bygge kropp”.

Androgener er fellesnavnet på mannlige kjønnshormoner.Testosteron er det viktigste. Anabole steroider er syntetiske steroider som virker på samme måte som androgenene. De er strukturelt så like androgenene at de bruker de samme reseptorene i kroppens ulike celler. Dvs. AAS har de samme virkningene som testosteron, selv om virkningsprofilene varierer.

Hva finner man i prøvene?

Dopinglaboratoriet er Norges og Danmarks WADA-akkrediterte dopinglaboratorium og tester på alle de stoffene som er forbudt å bruke i henhold til dopinglista. Dopinglaboratoriet. mottar kun prøver fra antidoping-organisasjonene i Norge og Danmark. Hormonlaboratoriets andre seksjoner har ingen spesiell testfunksjon når det gjelder dopingmidler. På laboratoriets analysemeny er det imidlertid mange ulike analyser som kan indikere bruk av AAS, og som brukes av ”Helse-Norge”. Vi mottar årlig ca. 6000 dopingprøver til dopinglaboratoriet fra Norge og Danmark.

Testosteronets funksjon

Mannlige kjønnshormoner stimulerer utviklingen av primære og sekundære kjønnskarakterer. De har anabol virkning, dvs. stimulerer proteinsyntese bl.a. i muskler slik at muskelmasse og muskelstyrke øker. Det er bakgrunnen for bruken i kroppsbygging og i idrett. AAS har også virkninger i hjernen – påvirker det såkalte ”belønningssystemet” ved å endre virkningen av dopamin. Det disponerer for bruk av narkotika, alkohol og nikotin. Det påvirker også GABA-systemet slik at det fører til redusert ”selvkontroll” og lavere terskel for bruk av vold.

Når man tilfører kroppen suprafysiologiske doser med AAS undertrykkes hypofysens sekresjon av hormonene LH og FSH. Det fører til at kroppens egen testosteronproduksjon og spermieproduksjon reduseres. Under kurene er brukerne derfor infertile (virker som en P-pille). Hos de som bruker AAS gjennom mange år er det en del som blir varig infertile og noen blir i tillegg impotente.

Hva er hensikten med å bruke AAS-medikamenter?

Hensikten med å bruke AAS er først og fremst å bygge en stor og muskuløs kropp raskest mulig. AAS har anabole virkninger og stimulerer proteinsyntese, og det gir økt muskelvekst og styrke. Dette oppnår man også . Det er vel det viktigste for kroppsbyggere. I tillegg har det psykiske virkninger som oppstemthet, økt selvfølelse og energi, mens man bruker AAS. I pausene mellom AAS-kurene blir de fleste deprimerte og initiativløse.

Hva er de viktigste bivirkningene?

Det er vanlig å dele bivirkningene i fysiske, psykiske og sosiale bivirkninger. Dette er et stort tema. De viktigste fysiske bivirkngene er nok faren for hjerte-karsykdommer. Vi har hatt flere tilfelle av hjerteinfarkt hos unge kroppsbyggere i Norge, hvor årsaken helt klart har vært deres bruk av AAS. Andre bivirkninger er skader på sener og muskelfester, forårsaket av intens vekttrening. Dessuten fertilitetssproblemer som beskrevet over. En annen mye omtalt bivirkning er at mannlige brukere av AAS ofte utvikler bryster (”testo- knotter”).

Er det forskjell på bivirkningene hos menn og kvinner?

De fysiske bivirkningen hos kvinner er mye de samme som hos menn. Spesielt for kvinner er at de blir maskulinisert, dvs. de får skjeggvekst, økt kroppsbehåring, dyp maskulin stemme (”stemme-skifte”), maskulint hårtap og redusert bryststørrelse. Kvinner blir, som menn, infertile når de bruker AAS.

Hva gjør brukerne for å motvirke bivirkninger?

Når det gjelder bivirkninger, bruker de mest erfarne brukerne av AAS en rekke medikamenter for å prøve og redusere bivirkninger som brystutvikling og redusert egen-produksjon av testosteron. I tillegg brukes gjerne AAS i kurer med noen ukers pauser mellom kurene. Det gjøres bl.a. for å minske risikoen for bivirkninger.

Hva har AAS-bruk å si for brukerens sinnstilstand?

AAS har en rekke psykiske effekter. Under kurene opplever mange at de blir energiske, de føler seg vel og i stand til å mestre ”alle utfordringer”. De blir også kritikkløse og selvhevdende, alle diskusjoner skal vinnes, og mange blir verbalt aggressive og kranglete. Mellom kurene, når de ikke bruker AAS, blir mange depressive, initiativløse, de får søvnproblemer og får redusert arbeidskapasitet. Seksuallysten er gjerne økt under kuren, mens den er sterkt redusert i pausene mellom kurene.

Er det en sammenheng mellom AAS-bruk og vold?

Spørsmålet om det er sammenheng mellom vold og bruk av AAS er mye diskutert, blant annet med bakgrunn i om bruk av AAS skal kriminaliseres i Norge: Det finnes ikke gode kontrollerte kliniske studier på dette området, fordi man av etiske grunner ikke kan behandle friske personer med ”doping-doser” av AAS. Observasjonsstudier gjort i brukermiljøer taler sterkt for en sammenheng mellom bruk av AAS og voldsbruk. Svakheten med slike studier er at det kan være vanskelig å si om brukerne i utgangspunktet befinner seg i miljøer med økt akseptering av voldsbruk, og at de begynner med AAS for å ”greie seg bedre i voldsmiljøet”. I tillegg vet vi at det i kriminelle miljøer er personer som planmessig tar AAS på forhånd for å bli ”hemningsløse og voldelig nok” til å gjennomføre den kriminelle handlingen.

Det finnes mange kasuistiske meddelelser fra brukere om at de har registrert at de blir mer voldelige når de bruker AAS. Tilsvarende rapporter finnes fra familie og ”nærstående” til brukere.

SUM: Min vurdering er at det er en klar sammenheng mellom voldsbruk og bruk av AAS i dopingdoser.

Hvilke sosiale virkninger har AAS-bruken?

Bruk av AAS har mange uheldige sosiale virkninger. Brukerne blir regelmessig veldig opptatt av trening, kosthold og doping, dvs. de bruker svært mye av tiden sin på treningsstudioene. Det blir følgelig liten tid til familie, venner og andre interesser. Pårørende og venner opplever brukernes raske og store svingninger i humør som en belastning. Mange opplever også brukerne som mer aggressive og voldelige, og blir derfor redde for å være sammen med brukerne. En del blir involvert i kriminell virksomhet og kan havne i fengsel. Til sammen vil dette ofte føre til at brukerne blir isolerte og ensomme.

Vil du si at AAS-midler er avhengighetsskapende?

Bruk av AAS i dopingdoser kan føre til ulike former for avhengighet. Det ene er at brukerne er svært opptatt av å ha en ”stor og flott kropp”. Dersom de slutter med AAS vil de oppleve av kroppsvekten går ned, muskelstyrken reduseres og kroppen ser ikke like imponerende ut. Det gjør at mange ikke greier å slutte. Det andre er at det er rapportert at brukere som slutter får abstinensplager som ligner opiat-abstinens.

Hvilken forbindelse ser du mellom avhengighet av anabole steroider og andre former for avhengighet?

Dopamin spiller en sentral rolle i hjernens ”belønningssystem”. Det er vist i dyreforsøk at AAS påvirker dopamin-systemet på en slik måte at bruker av AAS opplever større ”rus og vellyst” ved bruk av narkotika og alkohol. Det er en sannsynlig forklaring på hvorfor man ofte ser blandingsbruk av AAS og narkotika og alkohol. En sterk økning i blandingsbruk de siste 10-15 årene er beskrevet fra Göteborg.

Er det noen form for rusgiftbruk som særlig går sammen med AAS-midler?

Rapporter viser at AAS-brukere anvender en lang rekke ulike former for narkotiske stoffer. Av de mest vanlig brukte stoffene er amfetamin, LSD og efedrin. Heroin og benzodiazepiner brukes trolig også av en del.

Kan man slutte med AAS-midler uten å ha fått varig skade av bruken?

Risikoen for varige skader etter bruk avhenger selvfølgelig av hvilke stoffer som er brukt, hvor store doser som er brukt og hvor lenge bruken har vart. Det foreligger få relevante studier på ”risikoen for varige bivirkninger”. Et inntrykk er at de fleste som slutter gradvis får normalisert sine kroppsfunksjoner. Det er kjent at en del får varige infertilitetsproblemer. Det er også kjent at ”tunge brukere” har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. En del får også ulike former for psykiske plager bl.a. depresjoner.

Er dopingavhengighet behandlingsbar?

Så vidt jeg kjenner til, har vi i Norge ikke noe opplegg for hvordan man skal behandle psykiske problemer hos brukere og tidligere brukere av AAS. I Göteborg har man etablert et kompetansesenter for behandling av AAS-brukere. Det bør vi også forsøke å få til i Norge. Erfaringene fra Göteborg er at dette er krevende pasienter å behandle, og at det er nødvendig med tverrfaglige opplegg.

Det kan se ut til at bruken av doping-midler øker. Hvilken samfunnsmessig betydning ser du for deg at dette har eller kan få?

De spørreundersøkelsene som er gjort i Norge de siste 15 årene viser at det har vært en økning i antall ungdommer som har forsøkt AAS. Hvor mange som er blitt ”langtidsbrukere” sier undersøkelsene ingen ting om, men det er god grunn til å frykte at antall ”langtidsbrukere også har økt. En økning i antall AAS-brukere vil forventes å øke forekomsten av vold i narkotika- og bruker-miljøene. Denne volden vil ikke bare ramme de som er i miljøene men også personer utenfor. Den økte bruken fører også til en økning i importen av ”illegale stoffer” av tvilsom kvalitet og derav følgende helserisikoer.