Hva er de helsemessige og psykologiske konsekvensene av bruk av ecstasy?

Ecstasy, med det kjemiske kortnavnet MDMA (Metylendioksimetamfetamin), samt de nærbeslektede variantene MDA, MDEA, m.fl. er alle hvite pulver som vanligvis utblandes og pakkes i tabletter eller kapsler. Andre benevnelser er "XTC", "Adam", "Yuppie drug", "love drug", "sex-dop" m. fl. Stoffet inntas gjennom munnen i tablett- eller kapselform. Det er i øyeblikket ikke vanlig at stoffet blir tatt i sprøyteform eller sniffet. MDMA ble utviklet for å få fram et apetittnedsettende middel, men viste seg uhensiktsmessig til det bruket. I en periode på 1970- og 1980-tallet ble MDMA brukt i psykiatrisk forskning, men i dag har midlet intet tillatt medisinsk anvendelsesområde. Sporadisk bruk av ecstasy forekom i USA i 70-årene. Fra midten av 1980-tallet kunne det registreres en økt bruk av MDMA og lignende varianter i USA og Vest-Europa, særskilt i tilknytning til den s.k. rave-kulturen.

Akutte virkninger

Typiske ruseffekter er hevet stemningsleie, økt selvfølelse og selvtillit, pratsomhet, vennlighet og positive holdninger overfor andre. Rusen er også kjennetegnet av varierende grad av konsentrasjonssvekkelse, hukommelsessvikt og kritikkløshet. Under rusen vil apetitten være nedsatt, brukeren opplever en økt utholdenhet (jf. amfetamin), blodtrykksstigning og forhøyet pulsfrekvens.

De viktigste bivirkningene er tørrhet i munnhule, nese og svelg, uvelfølelse, bevissthetsendring, forvirring og hukommelsestap. Ved høye doser kan det inntre sanseforvrengning og hallusinasjoner i tillegg til de ovennevnte russymptomene. Noen ganger blir en slik rus så preget av hallusinasjoner og forvirring at den fremstår som en akutt psykose. Økende doser gir større risiko for ulykker og voldsbruk. Under rusen kan det inntre en voldsom, utagerende og irrasjonell adferd, bevisstløshet og kramper. Dødsfall har forekommet, spesielt i forbindelse med svært stor fysisk aktivitet, som f.eks. maratondans under s.k. raveparties. MDMAs effekter forsterkes av fysiske anstrengelser.

De ytre symptomene på ecstasybruk er stive og utvidede pupiller, tørrhet i munn og svelg, periodisk sammentrekning av kjeve. og halsmuskler, skjæring av tenner, sterk svetting, svært forhøyet kroppstemperatur, irritabilitet og utagerende atferd, ved høye doser også bevisstløshet og kramper. Psykiske symptomer er bl. a. økt psykomotorisk aktivitet, og ved høye doser forvirring med angst.

Alle russymptomer, også de psykoselignende, vil vanligvis forsvinne når stoffet går ut av kroppen. Ettervirkningene er tretthet, døsighet, varierende grad av mismot og lett depresjon, som kan vare ett døgn eller lenger.

Noen ganger kan det inntre alvorlige medisinske komplikasjoner under en rus. Dette vil særlig skje etter høydosebruk, når bruken kombineres med kraftig og langvarig fysisk aktivitet, men kan også inntre etter bruk av en mer vanlig dose. Da øker temperaturen, blodtrykket stiger sterkt, med fare for hjerneblødning og hjerteflimmer og med muligheter for dannelse av blodpropper og leverskader. Symptomene kan inntre tidlig eller sent under rusen. Mekanismene bak disse alvorlige virkningene, som synes å kunne inntre helt uforutsigbart, er ikke kjent.

Virkninger av gjentatt bruk

Risikoen for å utvikle avhengighet overfor ecstasy er sannsynligvis like høy som for andre sentralstimulerende stoffer, som f.eks. amfetamin og kokain. Avhengigheten av ecstasy er ikke forbundet med kroppslige abstinenssymptomer ved opphør av bruken. Dette er ikke til hinder for at avhengigheten kan være svært ødeleggende.

De psykiske skadevirkningene er først og fremst depresjoner og personlighetsendringer, samt psykoser.

Dyreforsøk har vist at høye enkeltdoser og gjentatt bruk av MDMA fører til hjerneskader. Det er særlig mottakerne for signalsubstansen serotonin i sentralnervesystemet som ødelegges. Det er høyst sannsynlig at det samme skjer hos mennesker. Hos tidligere brukere av ecstasy er det rapportert om relativt langvarige tilstander med angstanfall, manglende impulskontroll, svingende humør, depresjon og forskjellige psykotiske symptomer. Koblingen av slike forhold til de nevnte neuronskader er ikke klarlagt.