Akutte virkninger

Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Etter hvert overtar den søvndyssende funksjonen.

Alkoholen blir sugd opp i blodet via magesekken og tarm. Ruseffekten kommer etter 10-20 minutter, når blodet frakter alkohol til cellene i kroppen. Å spise mens man drikker forsinker og hindrer en del av alkoholen i å nå blodet.

I motsetning til hva mange tror, har alkohol (i tillegg til ruseffekten) en dempende og bedøvende effekt. Grunnen til at alkohol først virker oppkvikkende er at hjernens hemmende funksjoner bedøves først.

Virkninger av gjentatt bruk

Altfor store inntak av alkohol over lengre tid kan skape alkoholavhengighet, og gå ut over kroppens evne til å fungere fysisk og psykisk og evnen til å fungere sosialt. Alkohol har skadelige effekter, særlig i hjertet, hjernen, leveren og bukspyttkjertelen. Et nøkternt forbruk minsker faren for skader.

Noen tegn på alkoholavhengighet

Noen tegn på at en person er blitt avhengig av alkohol, er rastløshet og søvnproblemer i perioder man ikke drikker, man tåler mer og mer alkohol, drikker raskt, glemmer å spise, føler seg uopplagt, drikker for å dempe stress, angst og depresjon og deltar bare i fritidsaktiviteter der det drikkes alkohol.

Generelle skader av et høyt forbruk

Overdrevent alkoholforbruk bedøver kroppens funksjoner. Man kan bli kronisk trett og uopplagt, få mavebesvær og sove dårlig. Man kan oppleve et konstant sug etter alkohol og ha fysiske abstinenser i perioder uten alkohol. For en storforbruker kan alkohol bli viktigere enn familie, jobb og andre interesser, og alkoholforbruket går ut over evnen til å fungere sosialt.

  • Depresjoner: Høyt forbruk over lang tid kan medføre sterke depresjoner.
  • Immunforsvaret svekkes generelt, både under inntak og på lang sikt.
  • Lever: All alkohol "filtreres" i leveren, og langvarig høyt forbruk kan derfor ødelegge levervev og gi skrumpelever. Det gjør det vanskelig for blodet å passere leveren og nedsetter kroppens funksjoner. På menn kan skrumplever føre til impotens og skrumpede testikler, hos kvinner til nedsatt fruktbarhet og økt risiko for abort. Skrumplever kan ikke helbredes, men utviklingen bremses ved å slutte å drikke.
  • Hjerte: Økt blodtrykk. Høyt forbruk over lang tid svekker hjertemuskelen, nedsetter pumpefunksjonen og kan forårsake åreforkalking.
  • Nedbygging av muskelmassen: Produksjonen av testosteron synker og kortisolproduksjonen øker. Store enkeltinntak av alkohol virker derfor nedbrytende på kroppens muskelmasse.
  • Kreft: Sjansene for munn-, spiserør- og strupekreft ser ut til å øke med alkoholkonsumet.
  • Bukspyttkjertelen produserer insulin for kroppen og enzymer som fordøyer mat. Organskader i kjertelen kan derfor føre til sukkersyke eller mangelsykdommer som følge av at fordøyelsessystemet ikke fungerer som det skal.
  • Søvn: En "liten dram" kan dempe stress eller virke søvndyssende der og da, men langtidseffekten kan være uroligere søvn.

Kilder

Sosial og helsedirektoratet, avd. rusmidler: "Hva er alkohol", "Skader av alkohol", "Alkohol og avhengighet"