En innvending mot de økonomiske argumentene er at en legalisering av narkotika ville betinge at narkotikatrafikken skulle overtas av høyeffektive farmasøytiske karteller. Dette ville ikke redusere narkotikaprofitten, men gjøre narkotikatrafikken stueren.
Nå er ikke de økonomiske argumentene de eneste sidene av narkotikaproblemet, ikke engang de viktigste. Det viktigste er etter vårt syn at en forbudslinje fører til mindre omfang av narkotikabruk enn en legaliseringslinje. Dette mener vi er dokumentert, bl.a. ved å sammenligne narkotikaspredningen i f. eks. Danmark og Holland med Norge, eller ved å se på resultatene av legalforskrivningseksperimenter i Sverige og England på 60-tallet.
Det kan likevel være grunn til å diskutere hvordan en restriktiv narkotikapolitikk skal gjennomføres for å være mest mulig effektiv. Bl. a. er det klart at en repressiv narkotikapolitikk ikke alene er nok til å stoppe narkotikatrafikken. Kompletterende tiltak som behandlings- og rehabiliteringstiltak, informasjonstiltak og rusgiftfrie miljøtiltak er viktige innslag i en helhetlig narkotikapolitikk - i tillegg til politiinnsats. En innstramming av alkoholpolitikken ville sannsynligvis også ha stor betydning - spesielt ville det være viktig å få bukt med en del av den narkotikatrafikk som foregår i tilknytning til skjenkestedene. En bred folkemobilisering mot narkotikaspredning og narkotikabruk er også uforenlig med en offentlig narkotikadebatt som ikke har som forutsetning at forbudslinjen skal videreføres.
Etter vårt syn finnes det intet realistisk alternativ til en forbudslinje, dersom man ønsker å holde narkotikaproblemet nede på et marginalt nivå.