Regjeringen slår fast prinsippet om at bruk og innehav av narkotika til eget bruk fortsatt ska være forbudt og straffbart, samtidig som at rusmiddelavhengige ikke skal straffes for slik bruk. Dette er vi enige i.
I etterdønningene etter behandlingen av Solbergregjeringens rusreformforslag og Riksadvokatens rundskriv av 13. mai 2022 er det blitt en oppfatning blant unge av at narkotikaforbudet ikke lenger håndheves like strengt, og at politiet prioriterer andre lovbrudd. Dette har bidratt til en normalisering av narkotikabruk blant unge, og at illegale narkotikabruk er på vei oppover.
Vi er derfor glade for at Regjeringen nå ønsker å følge opp Meld.St. 5 (2024–2025) om forebygging med Prop. 112 L, som retter seg inn mot politiets arbeid og samarbeid med helsetjenesten.
ERFARINGER MED RUSKONTROLL I KOMMUNENE
Bakgrunnen for etableringen av rådgivningsenhetene i kommunene har vært det tidligere samarbeidet mellom politi og kommunens helsetjeneste gjennom arbeidet med de såkalte ruskontraktene.
Her har politiet gitt påtaleunnlatelse på vilkår av en kontrakt hvor den enkelte ungdom forplikter seg til å holde seg unna narkotika i et antall måneder, og vise at dette blir fulgt gjennom regelmessige urinprøver eller spyttprøver og ellers blir fulgt opp gjennom kommunens helse- og sosialtjenester.
Erfaringene viser at svært mange av ungdommene i lignende prosjekter går det bra med, og mange blir rusfrie. Men forutsetningen er selvsagt at oppfølgingskontakten videreføres over noe tid.
Det har blitt en oppfatning blant unge av at narkotikaforbudet ikke lenger håndheves like strengt, og at politiet prioriterer andre lovbrudd. Dette har bidratt til en normalisering av narkotikabruk blant unge, og at illegale narkotikabruk er på vei oppover.
Vi viser f.eks. til det s.k. TIUR-prosjektet i Ringsaker kommune, hvor samarbeidet mellom politiet og kommunens helsetjeneste viste seg positivt for en rekke ungdommer, hvor politiet hadde en avdekkende og henvisende rolle, og hvor kommunens helsetjenester hadde oppfølgingsansvaret.
Mer om TIUR-prosjektet finner du her: Erfaringer med ruskontrakter i TIUR, Tidsskriftet Rusfri nr. 118/2023, eller Marianne Ihle, «TIUR-modellen: Ruskontrakter for ungdommer i praksis i Ringsaker», Tidsskriftet Rusfri nr. 116/2021
Regjeringen har nå foreslått at politiet skal ha som oppgave å henvise til rådgivningsenhetene i kommunene med inntil 3 oppmøter for et tidsrom på inntil 3 måneder. Dette støtter vi. Denne henvisningen skal kunne skje frivillig, eller som en påtaleunnlatelse på vilkår av at den unge møter hos rådgivningsenheten minimum 3 ganger, for å få informasjon, råd og veiledning, og i tillegg kan straffevilkåret være rusfrihet med eller uten ruskontroll.
Vi mener at både for frivillige henviste gjennom politiet og for dem som har fått vilkår om rusfrihet og ruskontroll, bør kommunene legge opp til et bredt tverrfaglig samarbeid, som kan hjelpe den unge videre med eventuelle problemer med psykisk helse, sosiale forhold eller skoleforhold som man trenger hjelp til.
Vi mener imidlertid at også andre fagfolk enn politiet skal kunne henvise til rådgivningsenheten, og dessuten bør den unge selv kunne søke informasjon og hjelp og også kunne bli med på frivillig ruskontroll. Dette både for å motstå jevnaldringspress i retning av å bruke narkotika, og dessuten for å kunne rette opp tillit overfor lærere, fritidsledere eller foreldre.
IKKE DOKUMENTERT EFFEKT?
Enkelte har hevdet at ruskontrakter ikke har dokumentert effekt. I alle fall for de yngste, narkotikabrukere under 18 år, er det vist at påtaleunnlatelse på vilkår av f.eks. en 6 måneders ruskontrakt ha en langt sterkere effekt i form av oppnådd rusfrihet og lavere tilbakefall enn en bot fra politiet. Se f.eks. «Forebygging av fremtidig kriminalitet hos unge narkotikalovbrytere» Tidsskriftet Rusfri nr. 118, 2023.
BÅDE STRAFFEGJENNOMFØRING OG HELSEHJELP
Regjeringen skriver at «Gjennomføring av møte ved enhetene anses ikke som helsehjelp etter helselovgivning og enhetene skal ikke selv utøve helsehjelp for eksempel i form av kartlegging eller samtaleterapi. Dersom lovbryteren ønsker videre helsehjelp, skal enhetene henvise lovbryteren videre til relevante aktører i helsevesenet».
Regjeringen ser her bort fra at mange av de ressursene som sitter i rådgivningsenheten f.eks. i mindre kommuner, er de eneste kompetente aktørene som kan bidra til å hjelpe den unge i en kommune.
FMR mener arbeidet i rådgivningsenheten kan være en straffegjennomføring, dersom den unge blir henvist via dom eller betinget påtaleunnlatelse, men politiet skal også kunne henvise unge utenfor straffesporet, etter Regjeringens forslag. Da er det ikke så lett å kalle oppfølgingen en straffegjennomføring.
Og ruskontrollen, som rådgivningsenheten skal gjennomføre, vil være til stor nytte for det videre helsearbeidet for den unge i kommunen, for å vise om det er framgang i arbeidet, eller om det må bygge opp sterkere ressurser eller andre tiltak rundt hver enkelt ungdom.
ER OPPMØTE HOS RÅDGIVNINGSEHETEN NOK?
I Helsedirektoratets veiledende materiale «Rådgivende enhet for russaker» framkommer det at vilkåret om oppmøte er oppfylt etter at lovbryteren har møtt én gang. Regjeringen har heldigvis foreslått inntil 3 oppmøter, men hensikten må jo også være å skape en endring hos den unge. De tre oppmøtene sammen med den unge må derfor brukes til relasjonsbygging, til kartlegging av eventuelle hjelpeønsker og -behov, og til å legge opp til videre arbeid sammen med den unge, ikke å slippe vedkommende ut uten at noen endring har skjedd.
Og ruskontrollen, som rådgivningsenheten skal gjennomføre, vil være til stor nytte for det videre helsearbeidet for den unge i kommunen, for å vise om det er framgang i arbeidet,
HVILKE FULLMAKTER SKAL POLITIET HA?
Oppgaven for politiet er for de yngste, å avdekke narkotikabruk blant unge og stoppe den. Regjeringen har foreslått at den enkelte polititjenesteperson selv skal kunne avgjøre om vedkommende kan bruke metoden «Tegn og symptomer», hvor man ut fra en del kroppslige kjennetegn kan styrke eller avkrefte mistanken om at den unge enten bruker narkotika, eller opptrer påvirket.
FMR har selv drevet med opplæring i «Tegn og symptomer», og mener at den polititjenestepersonen som skal bruke denne metoden må ha både opplæring og trening. Ved skjellig grunn til mistanke om illegal rusmiddelbruk bør man også kunne bruke spyttprøver, som en lite inngripende avdekkingsmetode. Regjeringen mener at dette kan være forholdsmessig, men krever at en påtalejurist godkjenner tiltaket. I noen tilfeller kan dette ta noe tid, mens minuttene teller i en mulig brukersituasjon.
FMR mener derfor at polititjenestepersonen i hastetilfeller må kunne avgjøre om spyttprøve skal tas, hvis påtalejuristen ikke kan nås. Slike tillatelser må i alle fall nedskrives og dokumenteres skriftlig i etterkant. Dersom prøvetillatelse blir gitt, og den mistenkte personen nekter å avgi spyttprøve, bør vedkommende kunne bringes inn til urin- eller blodprøve.
Hensikten med disse prøvene er naturligvis på et så tidlig tidspunkt som mulig å få ungdommen inn i et hjelpespor gjennom rådgivningsenheten i kommunen, og å bidra til avslutning av bruk av illegale stoffer.
MOBILTELEFON?
Veldig mye av omsetningen og anskaffelsen av narkotika skjer gjennom mobiltelefonen. Selv overfor en brukersituasjon kan ikke politiet vite om det er en kjøper eller en selger man har foran seg.
Via spor på mobiltelefonen kan det avdekkes andre selgere. Av hensyn til å begrense den illegale om setningen av narkotika bør politiet kunne innhente fullmakter til å ransake mobiletelefoner. Ransaking av mobiltelefoner er ikke omtalt i regjeringens forslag. Vi mener det er et forholdsmessig tiltak, tatt i betrakting den store skaden illegal rusmiddelomsetning kan gjøre både overfor brukerne selv, de pårørende og andre unge som rekrutteres inn i narkotikabruk de kanskje ikke kommer seg ut av.
ENDRINGER I LEGEMIDDELLOVEN
Regjeringen foreslår å endre legemiddellovens §31, slik at overtredelser av mindre mengder illegale narkotika til eget bruk straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder, slik at tillegget «eller begge deler» faller bort. Dette er et tillegg som hjemler at pågripelse i noen tilfeller kan være aktuelt, f.eks. hvor den mistenkte kan tenkes å unndra seg reaksjoner eller ødelegge bevis. Det vil oppleves mest hensiktsmessig at § 31 fortsett dekker hele spekteret i Legemiddelloven, selv om det er sjelden dette tillegget vil bli brukt, og slik at pågripelse i alle fall er mulig gjennom forslaget om nytt tillegg i Lov om rettergangsmåten i straffesaker § 171.
Det vises dessuten til §31 i Legemiddelloven, sisteledd, som omhandler dopingmidler, hvor tillegget «eller begge deler» er foreslått beholdt. Det er liten grunn til å skille narkotikas og dopingmidlers straffeverdighet.
MAKSIMUMSGRENSE FOR INNEHAV TIL EGEN BRUK
Det vil være lurt å ha en maksimumsgrense for hvor mye illegale rusmidler den enkelte rusavhengige kan ha på seg uten straffereaksjon. Mengdegrensen for innehav av narkotika til eget bruk er i regjeringens forslag satt til 2 gram for Heroin, Kokain og Amfetamin/Metamfetamin/MDMA mens grensen etter FMRs oppfatning bør være 1 gram, hvilket for vanlige brukere er ca. 4 rusdoser.
For cannabis er mengdegrensen 15 gram. den samme mengden som ble utarbeidet etter Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2014. Imidlertid er cannabis blitt vesentlig sterkere og dermed farligere siden den gang, med THC-innhold ofte langt over 50 prosent. På denne bakgrunnen hadde Solbergregjeringen foreslått 10 gram, men FMR mener man godt kan gå enda lenger ned.
LYSTGASS
FMR mener dessuten at lystgass bør tas inn på narkotikalista, og at arbeidet med å redusere bruk av lystgass som rusmiddel må gis en plass over nye oppgaver på narkotikafeltet.
FMR: Fellesskap – Menneskeverd – Rusfrihet
Magne Richardsen
daglig leder
Last ned PDF av Prop. 112 L (2024–2025) her (Regjeringen.no)