UTGITT AV Forbundet Mot Rusgift, 2017

Narkotikaproblemet er et stort og vanskelig tema. På den ene siden bruker ungdom mindre narkotika enn tidligere. Norge ligger faktisk lavest i Europa når det gjelder narkotikabruk blant 15–16 åringer. På den andre siden har Norge et høyt nivå i europeisk sammenheng når det gjelder narkotikarelatert dødelighet.

I Norge har bruk av narkotiske stoffer ingen historisk og kulturell forankring. Likevel har narkotika på kort tid blitt et stort samfunnsmessig, kulturelt, sosialt, medisinsk og kriminalpolitisk problem. Narkotika rammer både brukerne og deres pårørende, men også mange i brukernes omgivelser.

Alle narkotiske stoffer har den egenskapen at de kan framkalle kjemisk rus og rusbehov – som er en lengsel etter å gjenta samme opplevelse. Jo bedre og sterkere en slik kjemisk rus oppleves, jo sterkere vil også lengselen etter å gjenta opplevelsen bli.

FMRs visjon, mål og strategier

Narkotikaforebyggende tiltak kan ikke isoleres til en enkelt etat eller organisasjon. Både familie, lokalsamfunn, skole og nasjonale instanser og organisasjoner må ta et ansvar her.

Forbundet Mot Rusgift krever at behandlingspolitikken i samfunnet skal ivareta og bygge opp under stoffavhengiges verdighet og likeberettigelse. Mennesker med avhengighetsproblemer er like forskjellige som alle andre mennesker.

LAR ble iverksatt som et nasjonalt behandlingsområde i 1998, og var ment å være et tilbud for ca. 800 av de tyngste opioidbrukerne. Antallet personer innrullert i LAR er pr. 2017 ca. 8000, dvs. ti ganger så mange.

Tiltak med lav terskel både innen helse- og sosialtjenesten har lang tradisjon i Norge, men først og fremst på alkoholsiden. I mange år er slike tiltak også blitt utviklet overfor langtkomne stoffavhengige.

Utgangspunktet for norsk narkotikapolitikk har vært og bør være at narkotikabruk skal være forbudt og straffbart. Av dette følger at overtredelser av narkotikalovgivningen er en sak for politi, rettsvesen og kriminalomsorg.

Norge har, i likhet med det store flertallet av verdens land, valgt å kriminalisere import, omsetning av narkotika, og en del land har også, i likhet med Norge, kriminalisert innehav og bruk. Dette gjelder alle illegale rusgifter, fra hasj til heroin.

Det er viktig at det blir formulert forskningsoppgaver som belyser de aggregerte samfunnsmessige virkninger av ulike modeller for narkotikapolitikken på individ- og samfunnsnivå.

Narkotikautviklingen er internasjonal og foregår på tvers av alle grenser og kontinenter.

Narkotikafeltet er som offentlig innsatsområde et felt som krever en særlig organisering, samtidig som det berører svært mange offentlige instanser.